Godt øl med runer

«Jeg ville mye oftere komme nærmere mjødhuset!» Disse ordene er risset med runer på et lite trestykke funnet på Bryggen i Bergen. Trepinnen har arkeologisk datering til omtrent midten av 1200-tallet. Er dette et utsagn som stammer fra en ekstra tørst middelalderbergenser? I denne språkpraten smaker vi litt på ordene øl og mjød. Vi ser hvordan omtale av øl og mjød kan belyse ulike måter å leke med språket på, i tillegg til å fortelle om ulike tiders kulturhistoriske praksiser.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Les videre →

Hen, men også they, zie, xe og ey – kjønnsnøytrale pronomen i norsk, svensk og engelsk

Bruken av kjønnsnøytrale pronomen er svært begrenset i norsk sammenlignet med svensk og engelsk. Hvilke konkrete bruksforskjeller finnes egentlig mellom de tre språkene, og hva synes norske, svenske og engelske språkbrukere om kjønnsnøytrale pronomen?

Av Mari Lund Eide, master i engelsk språkvitenskap

Les videre →

Det lille filleordet så

«Alle så hadde de fjær på hue, alle så hadde de pil og bue», sang vi da vi var små. Ting tyder på at de færreste av oss ville finne på å si det i dag.

Av Christine Meklenborg Salvesen, førsteamanuensis i fransk språk ved Universitetet i Oslo.

Les videre →

Fornying av demonstrativer og nektingsuttrykk

Vi kan nekte febrilsk og peke iherdig. Visste du at disse to handlingene er med på å påvirke utviklinga av demonstrativer (som den) og nektingsuttrykk (som ikke)?

Av Urd Vindenes, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Les videre →

Franske og falske vener i fagspråket

Ord i ulike språk som liknar på kvarandre, har ikkje alltid same tyding. Slike sokalla falske vener kan føre til misforståing, og dette er særleg problematisk for fagspråk. Denne språkpraten handlar om franske og falske vener i fagspråket.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen (ibb@nla.no )

Les videre →

Bokmål eller nynorsk? – Norskopplæring for innvandrarar i nynorskkommunar

I Noreg er det eit politisk mål å sikre at alle innvandrarar får ei god norskopplæring. Tilstrekkelege norskferdigheiter er avgjerande for å bli integrert i det norske samfunnet, men den norske språksituasjonen med to likestilte målformer opnar opp for eit viktig spørsmål. Kva slags norsk skal innvandrarane lære først: bokmål eller nynorsk? I dette innlegget skal vi sjå nærare på kva nokre innvandrarar i nynorskkommunar meiner om denne problemstillinga.

Av Birgitte Fondevik og Hilde Osdal, førstelektorar i norsk ved Høgskulen i Volda

Les videre →

Språklige innovatører

Hvordan oppstår språkendringer? Hvem er de språklige innovatørene som leder an i språkutviklingen? Hvordan spres språkendringer? Dette er spørsmål som sosiolingvistikken er opptatt av. I denne språkpraten skal jeg fortelle deg om språklig innovasjon i storbyen London.

Av Eivind Nessa Torgersen, professor i engelsk ved NTNU

Les videre →

Kunsten å si ja

Ja – kan det være så vanskelig, da? Ja, det kan det faktisk. Noen språk har flere ord for ja, mens andre språk faktisk ikke har noe ord for ja. Og hvordan kan du da svare på et enkelt spørsmål? Det skal du få lære mer om i denne språkpraten.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole

Les videre →

På bærtur i Skandinavia – del to

Er der samanheng mellom norsk bjørnebær og dansk brombær? For bjørnen seier jo brum … Og kva tyder eigentleg ordet krekling? I denne bærteksten får du vita noko både om etymologien bak enkelte bærnamn og om kva for nokre dyr som får dårlege bær oppkalla etter seg. Dette er ein oppfølgingstekst til dette innlegget som me publiserte på Språkprat i 2017.

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

Les videre →

Om spanske og norske verb. Kan man si flere ting på et språk med mange bøyningsformer?

En av de største utfordringene nordmenn har når vi skal lære spansk, er alle bøyningsformene som finnes av verb. For eksempel finnes det tjueto mulige spanske oversettelser av den norske formen kjøpte. I dette innlegget skal vi se på hva det er de spanske verbformene uttrykker, som de norske ikke uttrykker.

Av Margrete Dyvik Cardona, førsteamanuensis i spansk språk ved Norges Handelshøyskole

Les videre →