Metonymi kan seiast å vera metaforen sin smålåtne, men driftige slektning. I høve til den meir iaugefallande og omtalte metaforen vekkjer metonymien vanlegvis ikkje så mykje oppsikt, men metonymi er eit utbreidd språkleg fenomen som lèt oss uttrykkja oss økonomisk og poengtert. I dette innlegget skal vi bli betre kjende med metonymi.
Av Helga Mannsåker, førstelektor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Korleis forstår ein 7.klassing meldinga «Skriv kortare setningar!» som læraren har skrive i margen på elevteksten? Lærarane gir mykje god respons på elevtekstar i norsk skule. Men det kan sjå ut til at den gode og klåre responsen dei gir, ofte er knytt til innhald, sjangerkrav eller rettskriving. Dette Språkprat-innlegget handler om korleis lærarar gir respons om setningane til elevane, altså om syntaks.
Av Ingebjørg Tonne, professor ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo
Hvilken dialekt velger du når du skal holde tale i et festlig lag? Om du har vokst opp i Norge, er sannsynligheten stor for at du ikke har brukt så mye tid på å fundere på det – med mindre du er bidialektal.
Av Rikke van Ommeren, førsteamanuensis i norsk/norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU
Nyvinningar og kulturkontakt gjev nye impulsar og nye ord. Men endringar fører også til at ord forsvinn. Med utgangspunkt i registeret til mellomalderlovverket Gulatingslovi kommenterer eg her ein del ord som har gått ut av bruk, og presenterer med stort frimod ei liste med ord eg gjerne skulle sett i bruk igjen.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen
Korleis tenker me på og snakkar om to så ‘store’ omgrep som livet og døden? Denne språkpraten vil vise nokre eksempel på metaforar for livet og døden som eg fann i arbeidet med masteroppgåva mi.
Av Maren Østrem Nesse, universitetslektor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen
Vi har ikkje alltid hatt faste etternamn i Noreg – i tidlegare tider var det berre førenamnet som var fast. Også i dag er det ei stor gruppe som byter namn i løpet av livet, så mange som 80 % av kvinner og berre 6 % av menn i heterofile ekteskap. Kvifor kvinner byter, medan menn held på etternamna sine gjennom livet, har mellom anna historiske forklaringar. I denne språkpraten skal eg fortelje om korleis namnepraksisar har endra seg i Noreg.
Av Line Førre Grønstad, doktorgradsstipendiat i kulturvitskap ved Universitetet i Bergen
Hen er et pronomen vi kan bruke når vi ikke vet kjønnet til den vi refererer til. Hen er også et pronomen vi kan bruke når kjønnet til den vi refererer til, er uvesentlig, eller når vi refererer til en gruppe hvor begge kjønn er representert. Vi kan dessuten bruke hen om individer som hverken identifiserer seg som biologisk mann eller kvinne. I ukens språkprat skal jeg diskutere noen av utfordringene knyttet til innføring av hen som et tredje kjønnsnøytralt pronomen ved siden av han og hun.
Av Maria-Rosa Doublet, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Det særmerkte med språksituasjonen i Noreg er ikkje at vi har fleire offisielle språk. Slik er det til dømes også i Sveits, der både tysk, fransk og italiensk er offisielle språk. Det særmerkte er at norsk skriftspråk har to offisielle målformer, nynorsk og bokmål, som båe har stor valfridom når det gjeld staving og bøying, og som dermed kan bli temmeleg like kvarandre. I dette innlegget skal vi først sjå kort på kvifor vi har fått denne særmerkte språksituasjonen, før vi skal sjå nærmare på korleis valfridomen i den offisielle norma for nynorsk blir brukt i faktiske tekstar.
Av Stig J. Helset, førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda
Historien om tonelag på Strilelandet rundt Bergen handler om forskere som var styrt av egne forventninger, og om hvordan bruk av mer systematiske metoder og måleteknikker kombinert med morsmålskompetanse får fram mer objektiv kunnskap om dialektene våre.
Av Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Veldig mange ord lever farlig. Det leksikalske nivået, altså ordtilfanget, er den delen av språket som hyppigst gjennomgår endringer, og historien er full av eksempler på nyord som har kommet inn i et språk for så å falle døde til jorda etter nokså kort tid. Andre ord gjør derimot større suksess og blir værende lenge. I det hele tatt er det veldig vanskelig å forutsi om et nytt ord vil slå an eller forsvinne ut. Her skal vi nøste litt i historien til ordet kembo. Kan det være at dette ordet er inne i en ny gullalder?
Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
