Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen

Hen er et pronomen vi kan bruke når vi ikke vet kjønnet til den vi refererer til. Hen er også et pronomen vi kan bruke når kjønnet til den vi refererer til, er uvesentlig, eller når vi refererer til en gruppe hvor begge kjønn er representert. Vi kan dessuten bruke hen om individer som hverken identifiserer seg som biologisk mann eller kvinne. I ukens språkprat skal jeg diskutere noen av utfordringene knyttet til innføring av hen som et tredje kjønnsnøytralt pronomen ved siden av han og hun.

Av Maria-Rosa Doublet, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet

Les mer «Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen»

Bestemte artikler og demonstrativer i norsk og latin

De bestemte artiklene er en selvsagt del av morsmålet både for oss moderne nordmenn og for en stor andel av Europas øvrige befolkning. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Først de siste par tusen årene har bestemte artikler begynt å dukke opp i de ulike europeiske språkene. Hvordan oppsto den bestemte artikkelen, og hva er forholdet til demonstrativer? Dette skal jeg forsøke å gi et svar på i dette innlegget, på basis av mine undersøkelser av bestemte artikler og demonstrativer i latin.

Av Mari Johanne Bordal Hertzenberg, ph.d. i latin og studiekonsulent for idéhistorie, antikk kultur og klassiske språk

Les mer «Bestemte artikler og demonstrativer i norsk og latin»

«Vanskelig å gjøre sånne ting» – tomme innholdsord og språkvansker hos alzheimerpasienter

Alzheimers sykdom er en av mange sykdommer i hjernen som fører til demens. De vanligste symptomene på Alzheimer er hukommelsesvansker, men jo mer sykdommen utvikler seg, jo større problemer får pasientene med også andre kognitive ferdigheter, deriblant med språket. Det er språkvansker ved Alzheimer jeg skal ta for meg i denne artikkelen.

Av Ingeborg Sophie Bjønness Ribu, stipendiat i lingvistikk ved Universitetet i Oslo

Les mer!

Engelsk (-)ish brukt i norsk

Norsk har importert (-)ish frå engelsk, og vi har fått uttrykksmåtar som «klokka 10-ish», «vere ish på tida» og «kjolen er blå-ish». Fenomenet er ikkje heilt nytt i norsk lenger, men det er likevel ikkje fullstendig etablert. I dette innlegget skal vi sjå nærare på norske bruksmåtar og tydingar av (-)ish.

Av Signe Nilssen, førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen Les mer!

Går det an å si noe og samtidig trekke det tilbake?

Blir du lei ullent politikerspråk fylt med garderinger og forbehold? I så fall er du ikke alene. Men det viser seg at det ikke bare er politikere som snakker sånn. Dette er et vanlig språklig fenomen. Det er til og med vanlig med “skjulte forbehold” – man sier noe samtidig som man signaliserer at man ikke helt står for det.

Av Erik Andvik, førsteamanuensis i  lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Ordklassar og gamle damer

Kva ordklasse høyrer forkortingar som «lol» til i? Og kva ordklasse høyrer emojiane til i? Er dei interjeksjonar? Desse spørsmåla kom frå ei gruppe grunnskulelærarstudentar då eg underviste dei i morfologi i vinter. Saman med studentane gjekk eg gjennom nokre ordklassar og kjenneteikna deira og såg deretter på ulike måtar å skilja mellom dei. Inneheld ordklassen ord med eller utan bøying? Kjem det til nye ord i ordklassen, eller har han eit fast inventar av ord? Stoffet fanga studentane, og dei kom med gode spørsmål og nye idear. Spørsmåla ovanfor gjorde meg riktig nyfiken, og eg skal her prøva å gje nokre svar på dei.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Les meir!

Die Monstermasten! Hundserbärmlich eller affentittengeil? Om forsterkende forledd i tysk

Ordet monstermast ble kjent gjennom medieoppslag om utbyggingen av kraftlinjer i Hardanger i 2010. Det var ikke snakk om master som var monstre, men som var (for) store og ikke tok seg bra ut i naturen. Monster ble brukt som forsterkende forledd. Også på tysk brukes Monster– med tilsvarende betydning i ord som Monsterfußnote ,monsterfotnote‘ og Monsterveranstaltung ,monsterarrangement‘, ja, faktisk også Monstermast femten år før striden i Hardanger. I denne språkpraten sammenligner jeg norske og tyske forsterkende forledd: Det er store likheter, men også forskjeller.

Av Kjetil Berg Henjum, førsteamanuensis i tysk språk ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑