I Noreg har vi ikkje berre etternamn med norsk opphav, men også mange etternamn med utanlandsk opphav. I denne språkpraten kan de lesa om ein del sentrale typar med døme frå ulike land og kulturar.
Av Ivar Utne, førsteamanuensis emeritus i nordisk språk og knytt til feltet namnegransking på Fagspråksenteret, begge ved Universitetet i Bergen
Dei fleste born i Noreg har god kjennskap til bokmålsnær tale når dei byrjar på skulen. Dette er ein stor ressurs for bokmålselevar. Men kva har nynorskelevane med seg når dei byrjar på skulen? Forskingsprosjektet MultiLit har undersøkt korleis språkmiljøet i barnehagen førebur born på lese- og skriveopplæring i og på nynorsk i ein nynorskkommune.
Av Gudrun Kløve Juuhl, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur, Høgskulen i Volda
Å lese nynorskromanar i norsktimane er fint, men dersom føremålet er at bokmålselevane skal bli trygge nynorskskrivarar med gode haldningar til sidemålet sitt, har det vel så mykje føre seg at matematikklæraren skriv nynorsk på tavla. I denne språkpraten kan du lese om kva forsking viser om korleis elevar med nynorsk som sidemål både kan få betre ferdigheiter i og meir motivasjon for nynorsk.
Av Eline Bjørke, universitetslektor i nordisk språk ved Universitetet i Innlandet, og Elise Takle, universitetslektor i norskdidaktikk ved OsloMet
Norsk rettskriving er relativt rett fram. Likevel fins det en del lydstridige ord. Det er ikke alltid at en kan slutte seg til hva som er rett skrivemåte, hvis en utelukkende baserer seg på uttalen. Det er fordi den normerte rettskrivinga i noen tilfeller gjenspeiler ordenes opphav. Vi skal nå på jakt etter språkhistoriske spor i moderne norsk rettskriving.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Kva har brownie til felles med skrolle, elsparkesykkel, reinhaldar, munnbind og matboks? Kan hende ikkje så mykje – bortsett frå at det er ord som nyleg er komne med i Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nettsida ordbøkene.no. I denne språkpraten kan du lære meir om kva nye ord som er komne inn i revisjonen av ordbøkene, og korleis vi i ordbokredaksjonen tenkjer når vi vel ut kva ord som skal vere med.
Av Bente Selback og Klara Sjo, leksikografar ved Universitetet i Bergen
Setningsledd som subjekt og objekt forteller oss hvem som utfører eller er gjenstand for handlinger. De viser rollefordelinga mellom deltakerne i en situasjon. Men hvordan får språk fram kontraster som den mellom subjekt og objekt? I denne språkpraten ser vi på tre metoder som norsk grammatikk gjør seg nytte av i ulikt omfang: leddstilling, kasusbøying og preposisjoner.
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Hvordan kan man som norsklærer på videregående skole engasjere elevene i læringen av språkkunnskap? Ett av svarene, som får støtte i dagens læreplanverk (LK20), er at det er viktig for elevenes læring og motivasjon at de får utforske fagstoff og lære stoffet dypere (dybdelæring). I denne språkpraten presenterer jeg et utforskende gruppeprosjekt der elever på vg1 studieforberedende fikk prøve seg som juniorforskere i norskfaget.
Av Ann-Kristin Molde, norsklærer ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Moderne runebruk er et spennende kapittel i runenes nyere historie. Navn og korte meldinger skrevet med runer er en populær og personlig uttrykksform for mange også i dag. Ved siden av tradisjonelle innrissinger møter vi runer på papir, skjerm og menneskekropp. Denne språkpraten er motivert av interessen som mange fortsatt har for den gamle skriften. Hvilke råd kan fagpersoner gi til dagens runeskribenter?
Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Vi har alle oppfatninger om ulike språk og dialekter. I dette innlegget skal vi grave litt mer i hvordan stereotypier om språk oppstår og virker. Det sentrale eksempelet blir trønderdialektens rykte som «artigspråk».
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU
Jenten og solen – kommer du fra Bergen, høres dette kanskje helt korrekt ut. Kommer du fra andre deler av landet, kan det skurre litt. Alle som snakker norsk, vet at det finnes mye variasjon i språket i både skrift og tale. Har du noen gang lagt merke til at dette også gjelder grammatisk kjønn, og at kjønnssystemet i Bergen skiller seg ut fra resten av landet?
Av Celine Weisenfeld, master i norrøn filologi
