Vi har alle oppfatninger om ulike språk og dialekter. I dette innlegget skal vi grave litt mer i hvordan stereotypier om språk oppstår og virker. Det sentrale eksempelet blir trønderdialektens rykte som «artigspråk».
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU
Jenten og solen – kommer du fra Bergen, høres dette kanskje helt korrekt ut. Kommer du fra andre deler av landet, kan det skurre litt. Alle som snakker norsk, vet at det finnes mye variasjon i språket i både skrift og tale. Har du noen gang lagt merke til at dette også gjelder grammatisk kjønn, og at kjønnssystemet i Bergen skiller seg ut fra resten av landet?
Av Celine Weisenfeld, master i norrøn filologi
Etternamn er det siste namnet i namnerekkja i offisielle namn i Noreg og mange land, slik som Olsen […]
I Skandinavia har vi en spennende språksituasjon, der vi kan kommunisere på tvers av språkene norsk, svensk og dansk. I det resterende Norden er situasjonen noe ulik, ettersom man må lære seg ett av de skandinaviske språkene for å kunne delta i den nordiske kommunikasjonen. Spørsmålet er hvordan dette fungerer i praksis for landene utenfor Skandinavia, og mer spesifikt på Island.
Av Nikoline Sofie Borg, master i norsk grunnskolelærerutdanning 1–7 og grunnskolelærer i Oslo kommune
Heter det har knekt, eller knekket, eller kanskje knukket? Lo eller ledde? Spydde eller spøy? Skrev eller skrivde? Slike spørsmål dukker ofte opp i Norge, både på Språkrådets nettsider og i ganske heftige diskusjoner på nettet. I denne språkpraten skal vi se på hvorfor slike former oppstår, og hva de kan fortelle oss om hvordan språket fungerer.
Av Emilija Tribocka, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo
De fleste vet hva som menes med verbal, subjekt og objekt. Men hva med den syntaktiske funksjonen adverbial, for ikke å si predikativ? Denne språkpraten handler om noen sentrale likheter og forskjeller på objekt, predikativ og adverbial.
Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og oppgaveveileder på årstudium i nordisk ved Høgskulen i Volda
Du har kanskje sett norrøne tekster i bøker, på nettsider eller på bilder. Men visste du at skriftspråket i håndskriftene ser nokså annerledes ut enn det vi som oftest ser i moderne utgaver av norrøne tekster? Og visste du at det er flere måter å gjengi norrøne tekster på? I denne språkpraten diskuterer vi noen sider ved norrønt skriftspråk og ulike utgaver av norrøne tekster.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Norsk til liks med til dømes tysk, svensk og dansk er eit språk med eit prinsipielt uendeleg ordtilfang. Språksystemet vårt legg nemleg til rette for at vi nesten utan måtehald kan lage nye ord av dei orda me har frå før. Kva har dette å seie for dei som prøver å kartleggje det norske ordtilfanget, nemleg leksikografane?
Av Mikkel Ekeland Paulsen, forskar og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Er du en av de som sier en bok eller ei bok? Kanskje bytter du litt på hva du sier, uten å tenke noe særlig over når du sier «en», og når du sier «ei»? Denne språkpraten handler om et morsomt fenomen som skjer i en dialekt når talerne går fra å bruke et tre-kjønns-system til å bruke et to-kjønns-system.
Av Ida-Sofie Barkerud, utdanna norsklektor fra Høgskulen i Østfold
I denne språkpraten diskuterer vi noen likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk innen ordforråd, morfologi og syntaks. Å lese en tekst på norrønt kan by på utfordringer for den som ikke har studert norrøn filologi. Men det blir forhåpentlig lettere etter at du har lest denne språkpraten. Kanskje får du til og med lyst til å lese mer?
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
sprakprat.no 