Falske venner er et begrep bokstavelig oversatt fra engelsk, der det heter false friends. Det refererer til ord som enten ortografisk (i stavemåten) eller fonetisk (i uttalen) likner på ord i et annet språk, men som har en annen betydning. Vi skal nå jakte på false friends ved å sammenlikne norsk med engelsk, tysk og polsk. I tillegg skal vi kaste et historisk blikk på disse språkene for å se i hvilken grad de er beslektet.

Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)

Bruk av formularisk språk, eller faste språklige sekvenser og flerordsuttrykk, i andrespråkslæring er et velkjent og veldokumentert fenomen. Men hva er egentlig et formular, og hvilken rolle spiller formularer i språklæring?  

Av Marte Nordanger ved Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet og Paulina Horbowicz ved Adam Mickiewicz Universitetet i Poznan og Høgskolen i Innlandet

Mykje av intensjonen med den nye læreplanen LK20 går på å gje elevane overføring av kunnskap frå eitt domene til eit anna. I denne språkpraten viser eg kor mykje læring det kan vera i å fordjupa seg i eit autentisk talemålsmateriale, og korleis elevane kan få ein smak av sosiolingvistisk forsking.

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen

Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du kva type vêr dei ulike skytypane indikerer? Desse spørsmåla får du svar på i denne tverrfaglege språkpraten som gjev deg både språkleg og meteorologisk kunnskap.

Av Anders Doksæter Sivle, forskar ved Meteorologisk institutt i Bergen, og Helga Mannsåker, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Lærarar er både språkbrukarar og språklærarar i andrespråksklasserommet. I denne teksten skal me sjå nærmare på den talespråklege variasjonen til lærarar, nærmare bestemt korleis lærarar snakkar i undervisninga når elevar lærer nynorsk som sitt andrespråk, og kvifor lærarane snakkar som dei gjer.

Av Brita Høyland, Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet

Runer er historiske skrifttegn som vekker kulturhistorisk interesse og kreativt engasjement, nasjonalt og internasjonalt. Opprinnelig var runer et felles alfabet for germanske folkeslag, skapt ved begynnelsen av vår tidsregning. I Skandinavia var runer lengst i bruk, med tallrike funn fra vikingtiden og middelalderen. I løpet av nyere historie har den gamle skriften fått et mørkt skjær ved seg. Misbruk av runer og runelignende symboler rundt omkring i verden har omgjort tradisjonelle tegn til skadelige symboler. Hva skjer når historisk skrift blir feilaktig framstilt og misbrukt? Dette innlegget drøfter noen vesentlige og vanskelige sider ved runebruk i lys av historiske utviklinger og moderne settinger.

Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, UiO

Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter. Det ble en historie om nerdens hevn: fra null interesse blant forskere og lekfolk til mange hundre tusen seere direkte på NRK TV. Moralen er at det sære likevel kan appellere ganske bredt.

Av Atle Grønn, professor i russisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo