Kva slags namn hadde me i Norden i jernalder og vikingtid, og kva rekna ein for oppkalling på denne tida? Her får du ei kort innføring i ein namnetradisjon me har hatt i Skandinavia sidan før ein byrja å rista runer, og korleis desse skikkane speglar seg i dagens namnebruk.

Av Krister SK Vasshus, stipendiat i nordisk språkvitskap tilknytt Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

Når det kommer mange innflyttere på en gang til et sted, får det store ringvirkninger, både sosialt, kulturelt, og språklig. Men hvor stor direkte innflytelse får innflytternes talemål på de språklige endringene som skjer? I denne språkpraten skal jeg vise hva som skjedde med dialekten da Narvik ble til som by, og diskutere om innflytternes talemål har hatt direkte innflytelse på hvordan talemålet ble i den nye byen. 

Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen

Om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Du står kanskje bak eitt eller fleire av dei nærmare 54 000 000 søka som blei gjorde i Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fjor? Har du i så fall lagt merke til at ordbøkene har med ord som amtmanninne og aftentrekning, men ikkje hipster og flatskjerm? Dei inneheld mykje gammalt og lite nytt. Det er på tide med ei oppdatering, og denne språkpraten handlar om korleis me jobbar med revisjonen av ordbøkene.

Av Bente Selback, redaktør i revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka ved Universitetet i Bergen

I godt over hundre år har halvemål blitt brukt som fagterm for ei mer eller mindre systematisk utelating og innsetting av h-lyd foran vokaler, altså at for eksempel hest blir uttalt est, eller at Ola blir Hola. I denne språkpraten tar vi en kikk både på fenomenet som termen er brukt om, og på historia til sjølve termen.

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU

Få lydkontraster volder så stor frustrasjon for de som skal lære seg norsk, som den mellom « og «, for eksempel i ordene sur og syr. Det er ikke så mange språk som har disse to lydene slik de forekommer i norsk, og i alle fall ikke begge to!  Det har ikke vært helt enighet om hva norsk u og y, henholdsvis transkribert /ʉ/ og /y/, skal kategoriseres som. I denne språkpraten skal vi se på historien til disse lydene og hvordan de opptrer i moderne norsk.

Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU

Kva har strutsar, tomatar og adoptivmødrer til felles? Dei fortel oss noko om korleis me kategoriserer verda omkring oss. I denne språkpraten tek eg ein nærare titt på korleis me menneske kategoriserer ting, og kva påverknad dette har for mellom anna språk og oppfatningar av andre menneske.

Av Mikkel Ekeland Paulsen, doktorgradsstipendiat tilknytt revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka ved Universitetet i Bergen

Tradisjonelt har kommunikasjon med teiknstøtte (teikn-til-tale) blitt brukt til ungar med forseinka eller lite utvikla språk. No bruker over halvparten av barnehagane i Hordaland (del av fylket Vestland) teikn i ulike samanhengar, og mange bruker teikn til alle barnehagebarna. Kva er konsekvensane av denne praksisen? Lærer barna språk betre, eller blir det for mykje med språk og teikn på ein gong? I denne språkpraten skal eg forklare kva teikn-til-tale er, og kven det er nyttig for.

Av Birgitte Torbjørnsen, høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet

Kan man rime på tegnspråk? I denne språkpraten skal vi se nærmere på et poetisk virkemiddel i tegnspråk som kalles håndformrim. Gjentakelse av bestemte håndbevegelser eller håndformer kan brukes som språklige virkemidler som ligner rim i sangtekster og i talespråk. Ved å analysere et tegnspråklig dikt skal vi se på hvordan dette kan fungere.

Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU