Kva har brownie til felles med skrolle, elsparkesykkel, reinhaldar, munnbind og matboks? Kan hende ikkje så mykje – bortsett frå at det er ord som nyleg er komne med i Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nettsida ordbøkene.no. I denne språkpraten kan du lære meir om kva nye ord som er komne inn i revisjonen av ordbøkene, og korleis vi i ordbokredaksjonen tenkjer når vi vel ut kva ord som skal vere med.
Av Bente Selback og Klara Sjo, leksikografar ved Universitetet i Bergen
Setningsledd som subjekt og objekt forteller oss hvem som utfører eller er gjenstand for handlinger. De viser rollefordelinga mellom deltakerne i en situasjon. Men hvordan får språk fram kontraster som den mellom subjekt og objekt? I denne språkpraten ser vi på tre metoder som norsk grammatikk gjør seg nytte av i ulikt omfang: leddstilling, kasusbøying og preposisjoner.
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Hvordan kan man som norsklærer på videregående skole engasjere elevene i læringen av språkkunnskap? Ett av svarene, som får støtte i dagens læreplanverk (LK20), er at det er viktig for elevenes læring og motivasjon at de får utforske fagstoff og lære stoffet dypere (dybdelæring). I denne språkpraten presenterer jeg et utforskende gruppeprosjekt der elever på vg1 studieforberedende fikk prøve seg som juniorforskere i norskfaget.
Av Ann-Kristin Molde, norsklærer ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Moderne runebruk er et spennende kapittel i runenes nyere historie. Navn og korte meldinger skrevet med runer er en populær og personlig uttrykksform for mange også i dag. Ved siden av tradisjonelle innrissinger møter vi runer på papir, skjerm og menneskekropp. Denne språkpraten er motivert av interessen som mange fortsatt har for den gamle skriften. Hvilke råd kan fagpersoner gi til dagens runeskribenter?
Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Vi har alle oppfatninger om ulike språk og dialekter. I dette innlegget skal vi grave litt mer i hvordan stereotypier om språk oppstår og virker. Det sentrale eksempelet blir trønderdialektens rykte som «artigspråk».
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU
Jenten og solen – kommer du fra Bergen, høres dette kanskje helt korrekt ut. Kommer du fra andre deler av landet, kan det skurre litt. Alle som snakker norsk, vet at det finnes mye variasjon i språket i både skrift og tale. Har du noen gang lagt merke til at dette også gjelder grammatisk kjønn, og at kjønnssystemet i Bergen skiller seg ut fra resten av landet?
Av Celine Weisenfeld, master i norrøn filologi
Etternamn er det siste namnet i namnerekkja i offisielle namn i Noreg og mange land, slik som Olsen […]
I Skandinavia har vi en spennende språksituasjon, der vi kan kommunisere på tvers av språkene norsk, svensk og dansk. I det resterende Norden er situasjonen noe ulik, ettersom man må lære seg ett av de skandinaviske språkene for å kunne delta i den nordiske kommunikasjonen. Spørsmålet er hvordan dette fungerer i praksis for landene utenfor Skandinavia, og mer spesifikt på Island.
Av Nikoline Sofie Borg, master i norsk grunnskolelærerutdanning 1–7 og grunnskolelærer i Oslo kommune
Heter det har knekt, eller knekket, eller kanskje knukket? Lo eller ledde? Spydde eller spøy? Skrev eller skrivde? Slike spørsmål dukker ofte opp i Norge, både på Språkrådets nettsider og i ganske heftige diskusjoner på nettet. I denne språkpraten skal vi se på hvorfor slike former oppstår, og hva de kan fortelle oss om hvordan språket fungerer.
Av Emilija Tribocka, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo
De fleste vet hva som menes med verbal, subjekt og objekt. Men hva med den syntaktiske funksjonen adverbial, for ikke å si predikativ? Denne språkpraten handler om noen sentrale likheter og forskjeller på objekt, predikativ og adverbial.
Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og oppgaveveileder på årstudium i nordisk ved Høgskulen i Volda
sprakprat.no 