Utforskende gruppeprosjekt med språkkunnskap på vg1 studieforberedende

Av Ann-Kristin Molde, norsklærer ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Hvordan kan man som norsklærer på videregående skole engasjere elevene i læringen av språkkunnskap? Ett av svarene, som får støtte i dagens læreplanverk (LK20), er at det er viktig for elevenes læring og motivasjon at de får utforske fagstoff og lære stoffet dypere (dybdelæring). I denne språkpraten presenterer jeg et utforskende gruppeprosjekt der elever på vg1 studieforberedende fikk prøve seg som juniorforskere i norskfaget.

Les videre →

Hvordan skrive med runer på moderne språk?

Moderne runebruk er et spennende kapittel i runenes nyere historie. Navn og korte meldinger skrevet med runer er en populær og personlig uttrykksform for mange også i dag. Ved siden av tradisjonelle innrissinger møter vi runer på papir, skjerm og menneskekropp. Denne språkpraten er motivert av interessen som mange fortsatt har for den gamle skriften. Hvilke råd kan fagpersoner gi til dagens runeskribenter?

Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Les videre →

Hunkjønnet i bergensdialekten

Jenten og solen – kommer du fra Bergen, høres dette kanskje helt korrekt ut. Kommer du fra andre deler av landet, kan det skurre litt. Alle som snakker norsk, vet at det finnes mye variasjon i språket i både skrift og tale. Har du noen gang lagt merke til at dette også gjelder grammatisk kjønn, og at kjønnssystemet i Bergen skiller seg ut fra resten av landet?

Av Celine Weisenfeld, master i norrøn filologi

Les videre →

Har Island en plass i den nordiske kommunikasjonen?

I Skandinavia har vi en spennende språksituasjon, der vi kan kommunisere på tvers av språkene norsk, svensk og dansk. I det resterende Norden er situasjonen noe ulik, ettersom man må lære seg ett av de skandinaviske språkene for å kunne delta i den nordiske kommunikasjonen. Spørsmålet er hvordan dette fungerer i praksis for landene utenfor Skandinavia, og mer spesifikt på Island.

Av Nikoline Sofie Borg, master i norsk grunnskolelærerutdanning 1–7 og grunnskolelærer i Oslo kommune

Les videre →

Spydde eller spøy? Om bøying og hva den kan fortelle oss om språkets struktur

Heter det har knekt, eller knekket, eller kanskje knukket? Lo eller ledde? Spydde eller spøy? Skrev eller skrivde? Slike spørsmål dukker ofte opp i Norge, både på Språkrådets nettsider og i ganske heftige diskusjoner på nettet. I denne språkpraten skal vi se på hvorfor slike former oppstår, og hva de kan fortelle oss om hvordan språket fungerer.

Av Emilija Tribocka, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo

Les videre →

Objekt, predikativ og adverbial – noen sentrale likheter og forskjeller

De fleste vet hva som menes med verbal, subjekt og objekt. Men hva med den syntaktiske funksjonen adverbial, for ikke å si predikativ? Denne språkpraten handler om noen sentrale likheter og forskjeller på objekt, predikativ og adverbial.  

Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og oppgaveveileder på årstudium i nordisk ved Høgskulen i Volda

Les videre →

Skriftspråket i norrøne kilder – den mangfoldige virkeligheten og den idealiserte normen

Du har kanskje sett norrøne tekster i bøker, på nettsider eller på bilder. Men visste du at skriftspråket i håndskriftene ser nokså annerledes ut enn det vi som oftest ser i moderne utgaver av norrøne tekster? Og visste du at det er flere måter å gjengi norrøne tekster på? I denne språkpraten diskuterer vi noen sider ved norrønt skriftspråk og ulike utgaver av norrøne tekster.

Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen

Les videre →

Korleis avgrense kva ferieord som bør stå i «ordboka»?

Norsk til liks med til dømes tysk, svensk og dansk er eit språk med eit prinsipielt uendeleg ordtilfang. Språksystemet vårt legg nemleg til rette for at vi nesten utan måtehald kan lage nye ord av dei orda me har frå før. Kva har dette å seie for dei som prøver å kartleggje det norske ordtilfanget, nemleg leksikografane?

Av Mikkel Ekeland Paulsen, forskar og leksikograf ved Universitetet i Bergen

Les videre →