Språklige innovatører

Hvordan oppstår språkendringer? Hvem er de språklige innovatørene som leder an i språkutviklingen? Hvordan spres språkendringer? Dette er spørsmål som sosiolingvistikken er opptatt av. I denne språkpraten skal jeg fortelle deg om språklig innovasjon i storbyen London.

Av Eivind Nessa Torgersen, professor i engelsk ved NTNU

Les mer «Språklige innovatører»

Kunsten å si ja

Ja – kan det være så vanskelig, da? Ja, det kan det faktisk. Noen språk har flere ord for ja, mens andre språk faktisk ikke har noe ord for ja. Og hvordan kan du da svare på et enkelt spørsmål? Det skal du få lære mer om i denne språkpraten.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole

Les mer «Kunsten å si ja»

På bærtur i Skandinavia – del to

Er der samanheng mellom norsk bjørnebær og dansk brombær? For bjørnen seier jo brum … Og kva tyder eigentleg ordet krekling? I denne bærteksten får du vita noko både om etymologien bak enkelte bærnamn og om kva for nokre dyr som får dårlege bær oppkalla etter seg. Dette er ein oppfølgingstekst til dette innlegget som me publiserte på Språkprat i 2017.

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen Les mer «På bærtur i Skandinavia – del to»

Om spanske og norske verb. Kan man si flere ting på et språk med mange bøyningsformer?

En av de største utfordringene nordmenn har når vi skal lære spansk, er alle bøyningsformene som finnes av verb. For eksempel finnes det tjueto mulige spanske oversettelser av den norske formen kjøpte. I dette innlegget skal vi se på hva det er de spanske verbformene uttrykker, som de norske ikke uttrykker.

Av Margrete Dyvik Cardona, førsteamanuensis i spansk språk ved Norges Handelshøyskole

Les mer «Om spanske og norske verb. Kan man si flere ting på et språk med mange bøyningsformer?»

Nynorsk språkbad eller språkdusj i sidemålet?

I jakta på gode måtar å arbeide med opplæring i nynorsk som sidemål har mange lærarar og elevar prøvd å bruke nynorsk som bruksspråk i norskfaget. Med nynorsk som bruksspråk lar ein sidemålet få vere undervisningsspråk medan ein arbeider med ulike faglege emne, utan at ein tematiserer at dette er nynorskopplæring. I dette innlegget får du døme på ein slik arbeidsmåte i nynorsk som sidemål.

Av Kristin Kibsgaard Sjøhelle, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Høgskulen i Volda

Les mer «Nynorsk språkbad eller språkdusj i sidemålet?»

Kan lærarar snakka norsk med utanlandsk aksent?

Aksepten for norsk med utanlandsk aksent er generelt sett høg. Oppfatningane ser likevel ut til å vera litt ulike når ein samanliknar lærarstudentar over ein periode på 10 år. Elevar og komande lærarar ser også ut til å ha ulike oppfatningar når det gjeld kor tolerante dei er til aksentprega norsk hjå lærarar generelt og norsklærarar spesielt. I dette innlegget vil eg samanlikna nokre studiar der ein har undersøkt haldningar til det å snakka med utanlandsk aksent.

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk

Les mer «Kan lærarar snakka norsk med utanlandsk aksent?»

Lånord og fornorsking

Kva skjer eigentleg når eit nytt ord kjem inn i det norske språket? I denne teksten skal eg fortelja litt om korleis ordforrådet i norsk språk blir påverka av andre språk, og korleis dei norske språkbrukarane påverkar desse lånorda.

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat knytt til Språksamlingane ved UiB

Les mer «Lånord og fornorsking»

Kampklare bygningar og ettersøkte hender – ei innføring i fenomenet metonymi

Metonymi kan seiast å vera metaforen sin smålåtne, men driftige slektning. I høve til den meir iaugefallande og omtalte metaforen vekkjer metonymien vanlegvis ikkje så mykje oppsikt, men metonymi er eit utbreidd språkleg fenomen som lèt oss uttrykkja oss økonomisk og poengtert. I dette innlegget skal vi bli betre kjende med metonymi.

Av Helga Mannsåker, førstelektor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Les mer «Kampklare bygningar og ettersøkte hender – ei innføring i fenomenet metonymi»

Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar

Korleis forstår ein 7.klassing meldinga «Skriv kortare setningar!» som læraren har skrive i margen på elevteksten? Lærarane gir mykje god respons på elevtekstar i norsk skule. Men det kan sjå ut til at den gode og klåre responsen dei gir, ofte er knytt til innhald, sjangerkrav eller rettskriving. Dette Språkprat-innlegget handler om korleis lærarar gir respons om setningane til elevane, altså om syntaks.

Av Ingebjørg Tonne, professor ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo

Les mer «Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar»

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑