Noen fornavn er vanligere enn andre. I Japan har enkelte gått ekstra langt i å finne unike navn til sine barn. Siden skriftsystemet er ulikt vårt, har navngiving en ekstra dimensjon i japansk, og navneloven er også nødvendigvis annerledes enn hos oss. Her kan du lese mer om den spesielle japanske navnetrenden med såkalte kirakira-navn og om navnelover både i Norge og Japan.

Av Benedicte Mosby Irgens, dosent i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Dei fleste bæra me bruker, veks på lyng eller små plantar som døyr i laupet av eitt eller to år, men der finst òg ein del bær som veks på tre og store buskar. Har bær på tre andre typar namn enn bær på små plantar? Og er einebær eigentleg eit bær? Dette er den tredje og siste teksten i Språkprat om ulike ord for bær i dei skandinaviske språka.

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

I dei nye læreplanane for grunnskulen og vidaregåande opplæring vert «Demokrati og medborgarskap» eitt av tre tverrfaglege tema. Som ein del av norskfaget sitt bidrag må sjangeren klasseromsdebatt brukast meir. I denne språkpraten skal eg, gjennom døme frå ein klasseromsdebatt frå 8. steget, sjå på kva potensial sjangeren har med tanke på å utvikle elevane sin munnlege og retoriske kompetanse.

Av Kjersti Maria Rongen Breivega, førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet

Når vi lurer på hvorfor en grammatisk finurlighet i et språk er som den er, bør vi ikke spørre: «Hvorfor er det sånn?» Nåtida gir nemlig sjelden noe godt svar. Vi skulle heller spørre: «Hvordan har det blitt sånn?» For alle språk er utvikla over lang tid. Historia om norsk starta for flere titalls tusen år siden, lenge før Norge og norsk fantes. Språket er skapt og omskapt gjennom ei uendelighet av slektsledd.

Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Du har gjerne høyrt uttrykket “Den må du dra lenger ut på landet med”. Kva skjer med haldningar til strilemålet utanfor Bergen om me gjer nettopp det? Strilemålet er ikkje ein del av bymålet, men er det ein del av ungdomane i Meland sitt språk? I dette innlegget vert det sett nærare på kva haldningar ungdomsskuleelevar i Meland har til strilemål.

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk

Hva er særegent for et språk som ikke er et talespråk men et gestuelt-visuelt språk? Hvordan kombineres det man gjør med hendene, med det man samtidig gjør med ansikt, blikk og mimikk? Kan man uttrykke ulike sjangre på tegnspråk? Hvordan kan variert bruk av tempo og trykk være et virkemiddel i tegnspråk og i tegnspråklig poesi? I denne språkpraten vil vi se nærmere på disse spørsmålene med utgangspunkt i norsk tegnspråk.

Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU

Du har sikkert høyrt at folk kan seie noko slikt som at «der snakkar dei nynorsk» eller «han snakkar meir bokmål enn meg». Kanskje irriterer du deg over dette, sidan omgrepa ‘bokmål’ og ‘nynorsk’ viser til skriftspråk og ikkje til talemål. Det gjorde i alle fall eg – heilt til eg bestemte meg for å ta dei på alvor. Kva meiner eigentleg folk når dei seier at nokon snakkar bokmål eller nynorsk?

Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Fra engelsk har vi fått en rekke allmennord som børne og chille og fagtermer som controller. Men mange lån omfatter ikke enkeltord, men fraser, slik som «business as usual» og «å gjøre en forskjell», som også hevdes å være fra engelsk. I denne språkpraten vil jeg ta for meg fraser som – kanskje – kan sies å ha sitt opphav i engelsk, og vise en forskningsmetode for hvordan vi kan slå fast eller avkrefte dette.

Av Gisle Andersen, professor i engelsk språkvitenskap ved Norges Handelshøyskole