Historia er full av eksempler på at språktrekk på sett og vis har blitt større enn seg selv; de har blitt emblemer eller ikoner for en viss type eller gruppe mennesker. Og når sånne symbolformer har blitt etablert, kan de videre utnyttes til å stilisere og kanskje også parodiere de gruppene som språktrekkene peker mot. Her skal vi se på et eksempel på hvordan visse språktrekk gjennom mer enn hundre år har blitt brukt til å framstille den typiske skandinaven for et amerikansk publikum. Men hva er ikonisk skandinavisk?

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU

Lærarar er både språkbrukarar og språklærarar i andrespråksklasserommet. I denne teksten skal me sjå nærmare på den talespråklege variasjonen til lærarar, nærmare bestemt korleis lærarar snakkar i undervisninga når elevar lærer nynorsk som sitt andrespråk, og kvifor lærarane snakkar som dei gjer.

Av Brita Høyland, Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet

Runer er historiske skrifttegn som vekker kulturhistorisk interesse og kreativt engasjement, nasjonalt og internasjonalt. Opprinnelig var runer et felles alfabet for germanske folkeslag, skapt ved begynnelsen av vår tidsregning. I Skandinavia var runer lengst i bruk, med tallrike funn fra vikingtiden og middelalderen. I løpet av nyere historie har den gamle skriften fått et mørkt skjær ved seg. Misbruk av runer og runelignende symboler rundt omkring i verden har omgjort tradisjonelle tegn til skadelige symboler. Hva skjer når historisk skrift blir feilaktig framstilt og misbrukt? Dette innlegget drøfter noen vesentlige og vanskelige sider ved runebruk i lys av historiske utviklinger og moderne settinger.

Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, UiO

Kva har strutsar, tomatar og adoptivmødrer til felles? Dei fortel oss noko om korleis me kategoriserer verda omkring oss. I denne språkpraten tek eg ein nærare titt på korleis me menneske kategoriserer ting, og kva påverknad dette har for mellom anna språk og oppfatningar av andre menneske.

Av Mikkel Ekeland Paulsen, doktorgradsstipendiat tilknytt revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka ved Universitetet i Bergen

Du har gjerne høyrt uttrykket “Den må du dra lenger ut på landet med”. Kva skjer med haldningar til strilemålet utanfor Bergen om me gjer nettopp det? Strilemålet er ikkje ein del av bymålet, men er det ein del av ungdomane i Meland sitt språk? I dette innlegget vert det sett nærare på kva haldningar ungdomsskuleelevar i Meland har til strilemål.

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk

Hva er særegent for et språk som ikke er et talespråk men et gestuelt-visuelt språk? Hvordan kombineres det man gjør med hendene, med det man samtidig gjør med ansikt, blikk og mimikk? Kan man uttrykke ulike sjangre på tegnspråk? Hvordan kan variert bruk av tempo og trykk være et virkemiddel i tegnspråk og i tegnspråklig poesi? I denne språkpraten vil vi se nærmere på disse spørsmålene med utgangspunkt i norsk tegnspråk.

Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU

Du har sikkert høyrt at folk kan seie noko slikt som at «der snakkar dei nynorsk» eller «han snakkar meir bokmål enn meg». Kanskje irriterer du deg over dette, sidan omgrepa ‘bokmål’ og ‘nynorsk’ viser til skriftspråk og ikkje til talemål. Det gjorde i alle fall eg – heilt til eg bestemte meg for å ta dei på alvor. Kva meiner eigentleg folk når dei seier at nokon snakkar bokmål eller nynorsk?

Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen