Historia er full av eksempler på at språktrekk på sett og vis har blitt større enn seg selv; de har blitt emblemer eller ikoner for en viss type eller gruppe mennesker. Og når sånne symbolformer har blitt etablert, kan de videre utnyttes til å stilisere og kanskje også parodiere de gruppene som språktrekkene peker mot. Her skal vi se på et eksempel på hvordan visse språktrekk gjennom mer enn hundre år har blitt brukt til å framstille den typiske skandinaven for et amerikansk publikum. Men hva er ikonisk skandinavisk?

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU

«Mellan høga fjellen vid Ofotens fjord, skall en by anlägas upi høga nord.» Slik begynner rallarvisa som i dag oftest kalles for Rombaksvisa. Som en kan se, varierer teksten mellom svensk og norsk. Her fins både typisk norske ord som by, typisk svenske stavinger av ord som mellan og vid, og mer eller mindre blandede stavemåter som fjellen med norsk e og høga med norsk ø og ellers svensk staving (svensk: höga og fjällen, norsk: høie og Fjeldene). Hva slags tekster er rallarviser? Og hvorfor er denne rallarvisa så språkblanda? Dette skal vi se nærmere på i denne språkpraten.

Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen

Når det kommer mange innflyttere på en gang til et sted, får det store ringvirkninger, både sosialt, kulturelt, og språklig. Men hvor stor direkte innflytelse får innflytternes talemål på de språklige endringene som skjer? I denne språkpraten skal jeg vise hva som skjedde med dialekten da Narvik ble til som by, og diskutere om innflytternes talemål har hatt direkte innflytelse på hvordan talemålet ble i den nye byen. 

Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen

Få lydkontraster volder så stor frustrasjon for de som skal lære seg norsk, som den mellom « og «, for eksempel i ordene sur og syr. Det er ikke så mange språk som har disse to lydene slik de forekommer i norsk, og i alle fall ikke begge to!  Det har ikke vært helt enighet om hva norsk u og y, henholdsvis transkribert /ʉ/ og /y/, skal kategoriseres som. I denne språkpraten skal vi se på historien til disse lydene og hvordan de opptrer i moderne norsk.

Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU

Når vi lurer på hvorfor en grammatisk finurlighet i et språk er som den er, bør vi ikke spørre: «Hvorfor er det sånn?» Nåtida gir nemlig sjelden noe godt svar. Vi skulle heller spørre: «Hvordan har det blitt sånn?» For alle språk er utvikla over lang tid. Historia om norsk starta for flere titalls tusen år siden, lenge før Norge og norsk fantes. Språket er skapt og omskapt gjennom ei uendelighet av slektsledd.

Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Hva er særegent for et språk som ikke er et talespråk men et gestuelt-visuelt språk? Hvordan kombineres det man gjør med hendene, med det man samtidig gjør med ansikt, blikk og mimikk? Kan man uttrykke ulike sjangre på tegnspråk? Hvordan kan variert bruk av tempo og trykk være et virkemiddel i tegnspråk og i tegnspråklig poesi? I denne språkpraten vil vi se nærmere på disse spørsmålene med utgangspunkt i norsk tegnspråk.

Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU

«Jeg ville mye oftere komme nærmere mjødhuset!» Disse ordene er risset med runer på et lite trestykke funnet på Bryggen i Bergen. Trepinnen har arkeologisk datering til omtrent midten av 1200-tallet. Er dette et utsagn som stammer fra en ekstra tørst middelalderbergenser? I denne språkpraten smaker vi litt på ordene øl og mjød. Vi ser hvordan omtale av øl og mjød kan belyse ulike måter å leke med språket på, i tillegg til å fortelle om ulike tiders kulturhistoriske praksiser.  

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet