Lekespråk er noe de fleste kan kjenne igjen. Rolleleken har språklige kjennetegn som viser når barn er i lek, og når de er i virkeligheten. Min forskning handler om en tospråklig gruppe barn i en barnehage der samisk er det offisielle språket og det eneste språket voksne bruker sammen med barna. Men barnegruppa har sin egen kultur, og for hovedaktiviteten for barna, som er leken, er språkvalget mer mangfoldig.

Av Carola Kleemann, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet

Når folk seier at ein ikkje må kaste barnet ut med badevatnet, handlar det om at ein ikkje må bli så overivrig når ein kvittar seg med noko som er uønskt eller har liten verdi, at ein òg vrakar det som er av verdi. Dette innlegget tek føre seg om det finst ein bokstavleg bruk av dette uttrykket, og kva det betyr når somme skriv at ein bokstavleg talt ikkje må kaste barnet ut med badevatnet.

Av Margunn Rauset, stipendiat i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

De fleste har erfaring med å lære seg å skrive på et nytt språk, og vet hvor komplisert det kan være. Mange nye ord og grammatiske strukturer skal læres. Samtidig handler det å bli en skriver på et nytt språk også om å finne sin stemme og bli del av en ny tekstkultur. En elev jeg snakket med om hvordan det var å lære å skrive på norsk som andrespråk, beskrev opplevelsen sin slik: «Jo, det er min stemme. Men det er noen andre som sa det». Dette innlegget handler om hvordan andrespråksskrivere utvikler en stemme og blir del av en ny tekstkultur på et nytt språk.

Av Ingri Dommersnes Jølbo, førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Alzheimers sykdom er en av mange sykdommer i hjernen som fører til demens. De vanligste symptomene på Alzheimer er hukommelsesvansker, men jo mer sykdommen utvikler seg, jo større problemer får pasientene med også andre kognitive ferdigheter, deriblant med språket. Det er språkvansker ved Alzheimer jeg skal ta for meg i denne artikkelen.

Av Ingeborg Sophie Bjønness Ribu, stipendiat i lingvistikk ved Universitetet i Oslo

Språksamfunnet Tromsø er i endring. Samtidig gir innlegg og kommentarfelt i lokalavisene inntrykk av at mange er negative til de dialektendringene som skjer, mens de snakker varmt om tradisjonell tromsødialekt. Hvilke holdninger har folk i Tromsø til dialektbruk og dialektendringer? Jeg har sett nærmere på det lokale dialektklimaet i et innflytterperspektiv.

Av Monica Sætermo, stipendiat i sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø

I akademiske tekster må ein ha eit vel utvikla fagspråk. Men fagspråk er ikkje noko ein berre nyttar i akademiske tekster, men i alle samanhengar. Denne teksta handlar om både tradisjonelt samisk fagspråk brukt om reinar og nyskapa samisk fagspråk i universitetsverda.

Av Håkan Rydving, språkvitar og professor i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen

Selfie har blitt et etablert begrep og et kjent populærkulturelt fenomen de siste årene. ‘Alle’ tar selfier. Front-face-kameraer som er integrert i blant annet smarttelefoner, gjør det enkelt å ta gode bilder av seg selv, og på sosiale medier kan man dele bildene med andre globalt. Men har du tenkt på at selfier kan være mer enn bilder, ved at de også kan uttrykke noen underliggende holdninger og verdier? I denne språkpraten får du lese mer om hva slags kommunikasjon og hvilke språklige handlinger som ofte kommer til uttrykk i selfier.

Av Linda V. M. Undrum, leksikograf i Kunnskapsforlaget

Hva er poenget med politiske debatter? Hvorfor har vi slike debatter på fjernsyn og radio? Når man følger debattene, får man inntrykk av at de mest er en form for konkurranse, hvor det gjelder å kåre en vinner. Det er i hvert fall slik mediene behandler debattene. De deler ut terningkast og spør slike som meg, retorikere og eksperter, hvem vi synes vant debatten. Hvem gjorde det best? Men bruk av retoriske grep forhindrer at vi oppfyller den politiske debattens mål: å gjøre oss i stand til å veie argumentene for og imot og slik treffe den beste beslutningen.

Av Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen

Korleis oppfattar ungdomar i Bergen talemålet rundt seg, og kva synest dei om strilemål og austlandsk? Er det skilnader på dei haldningane som kjem til syne når ungdomane får direkte spørsmål om å vurdera dialektar, og når dei ikkje er klare over at dei vurderer språkbruk? Og er det ei kopling mellom språkhaldningar og talemålsendringar i Noreg?

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk