Hva har forhåndsregel og muskedunder til felles? Jo, begge er eksempler på folkeetymologier, altså det at et sjeldent eller fremmed ord endrer seg påvirket av andre og mer kjente ord, slik at de skal bli lettere å forstå.
Av Klara Sjo, leksikograf ved Revisjonsprosjektet, UiB
Bruk av formularisk språk, eller faste språklige sekvenser og flerordsuttrykk, i andrespråkslæring er et velkjent og veldokumentert fenomen. Men hva er egentlig et formular, og hvilken rolle spiller formularer i språklæring?
Av Marte Nordanger ved Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet og Paulina Horbowicz ved Adam Mickiewicz Universitetet i Poznan og Høgskolen i Innlandet
Mange norske adjektiv oppviser tre grader, for eksempel dyr ‒ dyrere ‒ dyrest. Disse bøyingsformene kaller vi positiv, komparativ og superlativ. Dette er ganske elementær grammatikk. Men har du egentlig forstått hva som er forskjellen mellom disse formene?
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Hva mener vi nordmenn når vi sier at vi bør alle bidra til å redusere klimaendringene? Er det slik at alle monner drar, eller faller vi lett tilbake til en unnskyldning om at hva «lille jeg» gjør har ingen betydning?
Av Kjersti Fløttum, professor i fransk språkvitenskap ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
Kva har strutsar, tomatar og adoptivmødrer til felles? Dei fortel oss noko om korleis me kategoriserer verda omkring oss. I denne språkpraten tek eg ein nærare titt på korleis me menneske kategoriserer ting, og kva påverknad dette har for mellom anna språk og oppfatningar av andre menneske.
Av Mikkel Ekeland Paulsen, doktorgradsstipendiat tilknytt revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka ved Universitetet i Bergen
Dei fleste bæra me bruker, veks på lyng eller små plantar som døyr i laupet av eitt eller to år, men der finst òg ein del bær som veks på tre og store buskar. Har bær på tre andre typar namn enn bær på små plantar? Og er einebær eigentleg eit bær? Dette er den tredje og siste teksten i Språkprat om ulike ord for bær i dei skandinaviske språka.
Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen
«Jeg ville mye oftere komme nærmere mjødhuset!» Disse ordene er risset med runer på et lite trestykke funnet på Bryggen i Bergen. Trepinnen har arkeologisk datering til omtrent midten av 1200-tallet. Er dette et utsagn som stammer fra en ekstra tørst middelalderbergenser? I denne språkpraten smaker vi litt på ordene øl og mjød. Vi ser hvordan omtale av øl og mjød kan belyse ulike måter å leke med språket på, i tillegg til å fortelle om ulike tiders kulturhistoriske praksiser.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Årets jule-språkprat handlar om språket i Lukas-evangeliet, kapittel 2, 1–21. Her kan du lesa meir om både namna i evangeliet og språklege endringar som kom i 2011-utgåva.
Av Sylfest Lomheim, professor emeritus ved Universitetet i Agder
«Din fantunge!», kalla eg det vesle danske fadderbarnet mitt. Mor hennar forstod det som «fandens unge», og stussa over den kjærlege bruken av ordet. Ein fantunge er ingen djevelunge, men då eg skulle forklara uttrykket, møtte eg fortida. Slike uttrykk kan fortelja om verdi- og samfunnsendringar, om språkkontakt og om kvar opphavet til det uventa, fantestrekane, vert plassert. Eg skal her boltra meg i ord som fantunge, rakkar og skøyar, og visa korleis desse språklege uttrykka har opphav i det som ligg på sida av den vanlege samfunnsordninga.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen
Diskusjonen om tomaten er frukt, bær eller grønnsak dukker opp med jevne mellomrom, men hvorfor har vi denne diskusjonen så ofte? I denne språkpraten skal vi se på hvordan ting klassifiseres, og hvorfor og hvordan ting defineres forskjellig i ulike sammenhenger. Ikke minst skal vi finne ut om tomaten er frukt, bær eller grønnsak.
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole
sprakprat.no 