Passiv har fått et ufortjent dårlig rykte. Det sies at det forkludrer språket og at vi helst skal bruke aktiv i stedet, i alle fall hvis vi ønsker å bruke klart språk. Retteprogrammer ber oss ofte om å revurdere passivkonstruksjoner og det kan nesten virke som om passiv er en uting. Så ille er det ikke. Her skal jeg forklare hvorfor passiv er bra og hvorfor vi har flere passivformer på norsk enn på engelsk.

Av Arild Høie Henriksen, førsteamanuensis i engelsk språk og didaktikk ved Universitetet i Agder

«Jeg lærer veldig godt på engelsk, men hadde nok dessverre ikke turt å spørre om noe på engelsk i forelesning foran alle.» Slik uttrykte ein kvinneleg student seg ved eit norsk universitet. I dette innlegget skal me sjå på kva rolle kjønn og sjølvtillit kan spele i vurderingar av språk og språkbruk i høgare utdanning.  

Av Trude Bukve, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen

Falske venner er et begrep bokstavelig oversatt fra engelsk, der det heter false friends. Det refererer til ord som enten ortografisk (i stavemåten) eller fonetisk (i uttalen) likner på ord i et annet språk, men som har en annen betydning. Vi skal nå jakte på false friends ved å sammenlikne norsk med engelsk, tysk og polsk. I tillegg skal vi kaste et historisk blikk på disse språkene for å se i hvilken grad de er beslektet.

Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)

Kontrastiv lingvistikk er en del av språkvitenskapen som fokuserer på forskjeller og likheter mellom språk, for eksempel ut fra fonetikk (uttale), semantikk (betydning) og morfologi og syntaks (dvs. grammatikk). I dette innlegget skal vi ha fokus på semantikk og sammenlikne norsk med to andre germanske språk (engelsk og tysk) og et slavisk språk (polsk). Fenomenet vi skal se nærmere på, heter homonymi.

Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)

Fra engelsk har vi fått en rekke allmennord som børne og chille og fagtermer som controller. Men mange lån omfatter ikke enkeltord, men fraser, slik som «business as usual» og «å gjøre en forskjell», som også hevdes å være fra engelsk. I denne språkpraten vil jeg ta for meg fraser som – kanskje – kan sies å ha sitt opphav i engelsk, og vise en forskningsmetode for hvordan vi kan slå fast eller avkrefte dette.

Av Gisle Andersen, professor i engelsk språkvitenskap ved Norges Handelshøyskole

Norsk har importert (-)ish frå engelsk, og vi har fått uttrykksmåtar som «klokka 10-ish», «vere ish på tida» og «kjolen er blå-ish». Fenomenet er ikkje heilt nytt i norsk lenger, men det er likevel ikkje fullstendig etablert. I dette innlegget skal vi sjå nærare på norske bruksmåtar og tydingar av (-)ish.

Av Signe Nilssen, førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen

Den aukande graden av internasjonalisering av høgare utdanning og behovet for å kunne kommunisere på tvers av språkgrenser har ført til utstrakt bruk av engelsk i både forsking og undervisning. Men samtidig som norske universitet og høgskular tek imot stadig fleire internasjonale studentar, aukar ikkje talet på studentar som ynskjer å reise utanfor Noreg for å studere.[1] Kva kan vere grunnen til at ikkje fleire ynskjer seg ut, samtidig som fokuset på internasjonalisering aukar? I dette blogginnlegget kastar eg lys over dette utifrå eit språkleg perspektiv.

Av Trude Bukve, stipendiat i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

På grunn av økende internasjonalisering får engelsk en stadig sterkere stilling ikke bare i kommunikasjon over språkgrenser, men også innenfor det norske språksamfunnet. Dette gjelder i særlig grad forskning og høyere utdanning. Samtidig har universiteter og høyskoler ansvaret for norsk fagspråk. Hvordan takler de dette ansvaret i en situasjon der engelsk synes å styrke stillingen sin innenfor sektoren?

Av Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen