Veldig mange ord lever farlig. Det leksikalske nivået, altså ordtilfanget, er den delen av språket som hyppigst gjennomgår endringer, og historien er full av eksempler på nyord som har kommet inn i et språk for så å falle døde til jorda etter nokså kort tid. Andre ord gjør derimot større suksess og blir værende lenge. I det hele tatt er det veldig vanskelig å forutsi om et nytt ord vil slå an eller forsvinne ut. Her skal vi nøste litt i historien til ordet kembo. Kan det være at dette ordet er inne i en ny gullalder?

Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

De bestemte artiklene er en selvsagt del av morsmålet både for oss moderne nordmenn og for en stor andel av Europas øvrige befolkning. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Først de siste par tusen årene har bestemte artikler begynt å dukke opp i de ulike europeiske språkene. Hvordan oppsto den bestemte artikkelen, og hva er forholdet til demonstrativer? Dette skal jeg forsøke å gi et svar på i dette innlegget, på basis av mine undersøkelser av bestemte artikler og demonstrativer i latin.

Av Mari Johanne Bordal Hertzenberg, ph.d. i latin og studiekonsulent for idéhistorie, antikk kultur og klassiske språk

Graffiti er ord og tegninger som kan både engasjere og provosere. Denne personlige og sosiale uttrykksformen stammer fra ulike miljøer og møter oss mange steder, og slik har det vært lenge. I dette innlegget kan du lese om graffiti i språklig og historisk perspektiv, med noen eksempler på både moderne graffiti og norsk middelaldergraffiti.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

 «Din fantunge!», kalla eg det vesle danske fadderbarnet mitt. Mor hennar forstod det som «fandens unge», og stussa over den kjærlege bruken av ordet. Ein fantunge er ingen djevelunge, men då eg skulle forklara uttrykket, møtte eg fortida. Slike uttrykk kan fortelja om verdi- og samfunnsendringar, om språkkontakt og om kvar opphavet til det uventa, fantestrekane, vert plassert. Eg skal her boltra meg i ord som fantunge, rakkar og skøyar, og visa korleis desse språklege uttrykka har opphav i det som ligg på sida av den vanlege samfunnsordninga.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Er du det samme språklige jeg som for 20 år siden? Hvis du er under 30 år gammel, er det definitive svaret nei. Men hvis du var nesten ferdig med tenåringstiden for 20 år siden, er derimot sannsynligheten stor for at du ikke har endret deg så mye på morsmålsfronten. Det mener i hvert en god del språkforskere. Men er det så enkelt?

Av Per Sigmund Sævik Bøe, stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Diskusjonen om tomaten er frukt, bær eller grønnsak dukker opp med jevne mellomrom, men hvorfor har vi denne diskusjonen så ofte? I denne språkpraten skal vi se på hvordan ting klassifiseres, og hvorfor og hvordan ting defineres forskjellig i ulike sammenhenger. Ikke minst skal vi finne ut om tomaten er frukt, bær eller grønnsak.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole

Lekespråk er noe de fleste kan kjenne igjen. Rolleleken har språklige kjennetegn som viser når barn er i lek, og når de er i virkeligheten. Min forskning handler om en tospråklig gruppe barn i en barnehage der samisk er det offisielle språket og det eneste språket voksne bruker sammen med barna. Men barnegruppa har sin egen kultur, og for hovedaktiviteten for barna, som er leken, er språkvalget mer mangfoldig.

Av Carola Kleemann, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet

Når folk seier at ein ikkje må kaste barnet ut med badevatnet, handlar det om at ein ikkje må bli så overivrig når ein kvittar seg med noko som er uønskt eller har liten verdi, at ein òg vrakar det som er av verdi. Dette innlegget tek føre seg om det finst ein bokstavleg bruk av dette uttrykket, og kva det betyr når somme skriv at ein bokstavleg talt ikkje må kaste barnet ut med badevatnet.

Av Margunn Rauset, stipendiat i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

De fleste har erfaring med å lære seg å skrive på et nytt språk, og vet hvor komplisert det kan være. Mange nye ord og grammatiske strukturer skal læres. Samtidig handler det å bli en skriver på et nytt språk også om å finne sin stemme og bli del av en ny tekstkultur. En elev jeg snakket med om hvordan det var å lære å skrive på norsk som andrespråk, beskrev opplevelsen sin slik: «Jo, det er min stemme. Men det er noen andre som sa det». Dette innlegget handler om hvordan andrespråksskrivere utvikler en stemme og blir del av en ny tekstkultur på et nytt språk.

Av Ingri Dommersnes Jølbo, førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus