Bruk av formularisk språk, eller faste språklige sekvenser og flerordsuttrykk, i andrespråkslæring er et velkjent og veldokumentert fenomen. Men hva er egentlig et formular, og hvilken rolle spiller formularer i språklæring?
Av Marte Nordanger ved Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet og Paulina Horbowicz ved Adam Mickiewicz Universitetet i Poznan og Høgskolen i Innlandet
Mykje av intensjonen med den nye læreplanen LK20 går på å gje elevane overføring av kunnskap frå eitt domene til eit anna. I denne språkpraten viser eg kor mykje læring det kan vera i å fordjupa seg i eit autentisk talemålsmateriale, og korleis elevane kan få ein smak av sosiolingvistisk forsking.
Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen
Lærarar er både språkbrukarar og språklærarar i andrespråksklasserommet. I denne teksten skal me sjå nærmare på den talespråklege variasjonen til lærarar, nærmare bestemt korleis lærarar snakkar i undervisninga når elevar lærer nynorsk som sitt andrespråk, og kvifor lærarane snakkar som dei gjer.
Av Brita Høyland, Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet
I Noreg er det eit politisk mål å sikre at alle innvandrarar får ei god norskopplæring. Tilstrekkelege norskferdigheiter er avgjerande for å bli integrert i det norske samfunnet, men den norske språksituasjonen med to likestilte målformer opnar opp for eit viktig spørsmål. Kva slags norsk skal innvandrarane lære først: bokmål eller nynorsk? I dette innlegget skal vi sjå nærare på kva nokre innvandrarar i nynorskkommunar meiner om denne problemstillinga.
Av Birgitte Fondevik og Hilde Osdal, førstelektorar i norsk ved Høgskulen i Volda
Aksepten for norsk med utanlandsk aksent er generelt sett høg. Oppfatningane ser likevel ut til å vera litt ulike når ein samanliknar lærarstudentar over ein periode på 10 år. Elevar og komande lærarar ser også ut til å ha ulike oppfatningar når det gjeld kor tolerante dei er til aksentprega norsk hjå lærarar generelt og norsklærarar spesielt. I dette innlegget vil eg samanlikna nokre studiar der ein har undersøkt haldningar til det å snakka med utanlandsk aksent.
Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk
De fleste har erfaring med å lære seg å skrive på et nytt språk, og vet hvor komplisert det kan være. Mange nye ord og grammatiske strukturer skal læres. Samtidig handler det å bli en skriver på et nytt språk også om å finne sin stemme og bli del av en ny tekstkultur. En elev jeg snakket med om hvordan det var å lære å skrive på norsk som andrespråk, beskrev opplevelsen sin slik: «Jo, det er min stemme. Men det er noen andre som sa det». Dette innlegget handler om hvordan andrespråksskrivere utvikler en stemme og blir del av en ny tekstkultur på et nytt språk.
Av Ingri Dommersnes Jølbo, førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Norsk har hele 18 vokaler (9 korte og 9 lange), en mengde få andre språk kan matche. Når noen skal lære seg norsk, vil man mest sannsynlig møte dette systemet med et mindre vokalsystem enn det norske. Utenlandske studenter står dermed foran en stor oppgave: De må lage plass til de nye vokalene i et fiks ferdig system, og det fører til at de må endre oppfattelsen på de lydene de allerede kan. Selv om de fleste vil være enig i at uttaleundervisning er viktig for norskopplæringen, er det mye som tyder på at lærere har problemer med å finne tid til dette i klasserommet. Hvordan kan man drive god og meningsfull uttaleundervisning for norskinnlærere?
Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU
Noreg er eit land der dialektane står sterkt, og det finst heller ikkje eit offisielt normert standardtalemål her. Det er difor ikkje heilt uvanleg at me høyrer omgrep som dialektparadis brukt om språksamfunnet vårt, sidan nordmenn viser stor toleranse for dialektbruk i dei aller fleste samanhengar. Men er dialekthimmelen like skyfri for utlendingar som skal læra seg norsk?
Av Else Berit Molde, universitetslektor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen
sprakprat.no 