Fra engelsk har vi fått en rekke allmennord som børne og chille og fagtermer som controller. Men mange lån omfatter ikke enkeltord, men fraser, slik som «business as usual» og «å gjøre en forskjell», som også hevdes å være fra engelsk. I denne språkpraten vil jeg ta for meg fraser som – kanskje – kan sies å ha sitt opphav i engelsk, og vise en forskningsmetode for hvordan vi kan slå fast eller avkrefte dette.
Av Gisle Andersen, professor i engelsk språkvitenskap ved Norges Handelshøyskole
Ordet travel vart nytta 698 gonger i norske aviser i desember månad, og då med ein klår topp juleveka.[i] Ein svensk kjenning elskar ordet, reknar det som særnorsk og gjorde forsøk på å innføra det i svensk. Det funka ikkje. Men ordet er lånt inn i norsk – og er eit strålande døme på korleis ordtydingar endrar seg over tid og landegrenser.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen (ibb@nla.no)
Hadde vi hatt problem med å snakke med informantane hans Ivar Aasen? Språket forandrar seg jo så mykje, og særleg gjer dialektane det – blir det sagt. Slike påstandar kan testast.
Av Helge Sandøy, professor emeritus ved Universitetet i Bergen
Om ein skal tru norske politikarar, utkjempar me mange kampar: kampen mot fattigdom, kampen mot menneskeskapte klimaendringar, kampen mot økonomisk kriminalitet, kampen mot atomvåpen og kampen mot terror, for å nemne nokre. I denne språkpraten vil eg diskutere kvifor akkurat kampen mot terror moglegvis skapar fleire problem enn han løyser.
Av Mikkel Ekeland Paulsen, forskar på Revisjonsprosjektet, master i allmenn lingvistikk
«Jeg ville mye oftere komme nærmere mjødhuset!» Disse ordene er risset med runer på et lite trestykke funnet på Bryggen i Bergen. Trepinnen har arkeologisk datering til omtrent midten av 1200-tallet. Er dette et utsagn som stammer fra en ekstra tørst middelalderbergenser? I denne språkpraten smaker vi litt på ordene øl og mjød. Vi ser hvordan omtale av øl og mjød kan belyse ulike måter å leke med språket på, i tillegg til å fortelle om ulike tiders kulturhistoriske praksiser.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Bruken av kjønnsnøytrale pronomen er svært begrenset i norsk sammenlignet med svensk og engelsk. Hvilke konkrete bruksforskjeller finnes egentlig mellom de tre språkene, og hva synes norske, svenske og engelske språkbrukere om kjønnsnøytrale pronomen?
Av Mari Lund Eide, master i engelsk språkvitenskap
«Alle så hadde de fjær på hue, alle så hadde de pil og bue», sang vi da vi var små. Ting tyder på at de færreste av oss ville finne på å si det i dag.
Av Christine Meklenborg Salvesen, førsteamanuensis i fransk språk ved Universitetet i Oslo.
Vi kan nekte febrilsk og peke iherdig. Visste du at disse to handlingene er med på å påvirke utviklinga av demonstrativer (som den) og nektingsuttrykk (som ikke)?
Av Urd Vindenes, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge
Ord i ulike språk som liknar på kvarandre, har ikkje alltid same tyding. Slike sokalla falske vener kan føre til misforståing, og dette er særleg problematisk for fagspråk. Denne språkpraten handlar om franske og falske vener i fagspråket.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen (ibb@nla.no )
I Noreg er det eit politisk mål å sikre at alle innvandrarar får ei god norskopplæring. Tilstrekkelege norskferdigheiter er avgjerande for å bli integrert i det norske samfunnet, men den norske språksituasjonen med to likestilte målformer opnar opp for eit viktig spørsmål. Kva slags norsk skal innvandrarane lære først: bokmål eller nynorsk? I dette innlegget skal vi sjå nærare på kva nokre innvandrarar i nynorskkommunar meiner om denne problemstillinga.
Av Birgitte Fondevik og Hilde Osdal, førstelektorar i norsk ved Høgskulen i Volda
sprakprat.no 