Hva har forhåndsregel og muskedunder til felles? Jo, begge er eksempler på folkeetymologier, altså det at et sjeldent eller fremmed ord endrer seg påvirket av andre og mer kjente ord, slik at de skal bli lettere å forstå.

Av Klara Sjo, leksikograf ved Revisjonsprosjektet, UiB

La oss begynne med det gamle skytevåpenet muskedunder. Dette er et gammeldags, klumpete og grovt og litt kort våpen. For enkelte av oss er det mest kjent som det våpenet onkel Skrue forsvarer pengebingen sin med. Og navnet må dette våpenet ha fått fordi det dundrer når du fyrer det av, ikke sant? Det er i alle fall antakelig det som var tanken bak da ordet muskedunder ble laget. Men hvordan ble ordet muskedunder til?

Navnet muskedunder kommer fra det franske mousqueton, som er en diminutiv av mousquet. En diminutiv er en avledning man lager av et annet ord, ofte ved å sette en endelse (her –ton) til det opprinnelige ordet. En diminutivform viser at det nye ordet refererer til en ting som er mindre enn den tingen det opprinnelige ordet refererer til. Og det er det som har skjedd her. Mousquet er det samme ordet som vi også finner igjen i ordet muskett, så en mousqeton er altså en kort eller liten muskett. Der musketten hadde et langt løp, hadde mousqeton-en et kortere løp og kunne brukes fra hesteryggen.

På veien opp til Norge var dette ordet – og våpenet – innom Tyskland. Der laget de mousqueton om til muskedonner. Kanskje kjente de til ordet mousquet – eller Muskett som det også heter på tysk, men den andre halvdelen, –ton, den ga kanskje ikke helt mening. Derfor lagde de den om til noe de forsto, nemlig –donner, fra det tyske ordet som betyr torden. Så da har man ‘muskett-torden’, og det gir jo en idé om hvordan lyden fra våpenet er.

Så reiste våpenet muskedonner og ordet lenger nordover til oss, og –donner ga ikke samme meningen lenger, men våpenet bråkte like mye. Derfor laget man –donner om til –dunder, altså ‘bulder eller brak’, og fikk muskedunder som ordet for denne børsen. Ordet muskett var allerede kjent her i landet, så den delen lot de stå. Men vi finner også navnet dundrebørse på muskedunder. Da har de erstattet muskett-delen av ordet med noe de forstår enda bedre, nemlig at det var en børse, men man har beholdt dunderen. Det er fremdeles det samme bråkevåpenet man snakker om, men det er blitt mer forståelig for de som hverken kan fransk eller så mye om våpen.

På denne måten har man tatt et ord, eller en del av et ord, som ikke har gitt mening, og forandret den delen av ordet som var merkelig eller uforståelig, slik at ordet gir mening og er beskrivende. De har funnet noe som både likner –ton, nemlig –donner/-dunder, og som også gir mening i det språket det blir brukt i.

Det at et litt merkelig ord endres til noe som gir mening, påvirket av mer kjente ord, er det vi kaller en folkeetymologi. Vi kaller det folkeetymologi for å skille det fra den vitenskapelige etymologien.

Folkeetymologien handler bare om et enkelt ord om gangen, mens den vitenskapelige etymologien handler om større og systematiske forandringer over tid mellom eller innad i språk. Et eksempel på den vitenskapelige etymologien er at man ser på hvordan visse lyder endrer seg over tid og mellom språk. For eksempel at ord som på latin begynte på p, som pater og pes, blir til f i germanske språk som norsk og engelsk, far/father og foot/fot. Eller at d i dansk har blitt til t i norsk, som i vide/vite eller skyde/skyte.

Den vitenskapelige etymologien handler altså om systematiske endringer, for eksempel at alle ord med en viss lyd blir forandret, som p- > f og d- > t ovenfor. Til forskjell fra dette handler folkeetymologien bare om enkeltord, ikke om hele systemer.

Muskedunder er et eksempel på det vi kan kalle en feilanalyse av et ord. En feilanalyse er når vi analyserer delene i et ord på en feilaktig måte, og kommer frem til et svar som er galt – men som likevel gir mening. Det uforståelige –ton blir til det mer forståelige (i alle fall når du hører skuddet) –dunder.

Ofte er ord som blir forandret av folkeetymologier, utenlandske av opprinnelse, siden folk ikke nødvendigvis har kunnet fransk, latin, tysk, arabisk, eller hvor vi har lånt ordet inn fra. Og ord som man ikke forstår, er lettere å endre, og da gjerne til noe som faktisk gir mening. Men ikke alltid! Noen ganger forandrer norske ord seg også, påvirket av folkeetymologi. Dette er (antakelig) det som har skjedd i paret forholdsregel/forhåndsregel.

En forholdsregel er en sikkerhetsforanstaltning, noe vi gjør på forhånd for å forebygge at det skjer noe uheldig. Forhold i denne sammenhengen er det samme ordet som vi finner i straffbare forhold – altså forhold som en måte å være på. Men dette er en litt merkelig uttrykksmåte, og ikke den vanligste bruken vi har av ordet forhold. Dermed tenker man at en forholdsregel er noe vi gjør på forhånd, og da er veien til at det vi gjør på forhånd, må være en forHÅNDsregel.

Denne feilen med forhåndsregel og forholdsregel er ikke ny, den går nesten hundre år tilbake. Vi finner ordet forhåndsregel i aviser alt før 1930. Hvorfor denne forandringen finner sted, vet vi ikke, men kanskje er det knyttet til at ordet forhold i betydningen «væremåte» har blitt mindre vanlig.

Til tross for at ordet forhåndsregel har vært i bruk i hundre år, så lar folk seg irritere voldsomt over det. Kanskje har det noe å gjøre med at vi skriver mye mer nå enn før, og at alle skriver. Før var det man leste, i større grad skrevet av profesjonelle skrivere, og bøker og aviser hadde korrekturlesere. Men i dag kan man lett publisere på nettet uten at teksten er innom et annet par øyne først, og da kan slike feil lett dukke opp.

Det som har skjedd med forholdsregel/forhåndsregel, er akkurat det samme som det som skjedde med muskedunder. De som har brukt ordet, har prøvd å gjøre ordet mer forståelig. Men mens utviklingen er ferdig for sistnevnte ord, og alle norske mennesker er enige om at det heter muskedunder og ikke mousqueton, så er forholdsregel/forhåndsregel fremdeles under arbeid. Hvordan forholdsregel/forhåndsregel kommer til å ende opp til slutt, vet vi ikke enda. Både korrekturlesere og bedrevitere retter flittig på dem som sier forhåndsregel, men kanskje vil vi etter hvert bli så vant til ordet forhåndsregel at vi ikke reagerer på det. Og da vil vi ha enda en folkeetymologi å glede oss over i språket.

Vil du vite mer?

Språkrådet skriver om forholdsregel og forhåndsregel her.

Helge Gundersens bok om folkeetymologi Linjedansere og pantomine på sirkhus tar for seg en lang rekke folkeetymologier i norsk og finnes fritt tilgjengelig på Bokhylla.no.