Språkprat har mange lesere – og en del av disse er lærere og skoleelever. Likevel tror vi at mange av tekstene har et didaktisk potensial som til nå har vært uutnyttet. Språkprat har derfor satt i gang prosjektet Språkprat til skolen, der vi tilrettelegger for at Språkprat-tekstene kan brukes som en ressurs i språkdelen av norskfaget på videregående skole.
Kategoriarkiv: Norsk sammenliknet med andre språk
Passiv har fått et ufortjent dårlig rykte. Det sies at det forkludrer språket og at vi helst skal bruke aktiv i stedet, i alle fall hvis vi ønsker å bruke klart språk. Retteprogrammer ber oss ofte om å revurdere passivkonstruksjoner og det kan nesten virke som om passiv er en uting. Så ille er det ikke. Her skal jeg forklare hvorfor passiv er bra og hvorfor vi har flere passivformer på norsk enn på engelsk.
Av Arild Høie Henriksen, førsteamanuensis i engelsk språk og didaktikk ved Universitetet i Agder
Falske venner er et begrep bokstavelig oversatt fra engelsk, der det heter false friends. Det refererer til ord som enten ortografisk (i stavemåten) eller fonetisk (i uttalen) likner på ord i et annet språk, men som har en annen betydning. Vi skal nå jakte på false friends ved å sammenlikne norsk med engelsk, tysk og polsk. I tillegg skal vi kaste et historisk blikk på disse språkene for å se i hvilken grad de er beslektet.
Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)
Kor mykje eller kor lite må æ forandre i ei setning før du les det som dialekt, og koffør skriv æ sånn? I denna språkpraten skriv æ om de som skriv på dialekt, særlig på sosiale medium. Men nei, æ skal ikkje skrive resten av teksten på dialekt? Og koffør ikkje det, ska tru?
Av Geir Bakkevoll, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter. Det ble en historie om nerdens hevn: fra null interesse blant forskere og lekfolk til mange hundre tusen seere direkte på NRK TV. Moralen er at det sære likevel kan appellere ganske bredt.
Av Atle Grønn, professor i russisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo
Kontrastiv lingvistikk er en del av språkvitenskapen som fokuserer på forskjeller og likheter mellom språk, for eksempel ut fra fonetikk (uttale), semantikk (betydning) og morfologi og syntaks (dvs. grammatikk). I dette innlegget skal vi ha fokus på semantikk og sammenlikne norsk med to andre germanske språk (engelsk og tysk) og et slavisk språk (polsk). Fenomenet vi skal se nærmere på, heter homonymi.
Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)
Få lydkontraster volder så stor frustrasjon for de som skal lære seg norsk, som den mellom «u» og «y», for eksempel i ordene sur og syr. Det er ikke så mange språk som har disse to lydene slik de forekommer i norsk, og i alle fall ikke begge to! Det har ikke vært helt enighet om hva norsk u og y, henholdsvis transkribert /ʉ/ og /y/, skal kategoriseres som. I denne språkpraten skal vi se på historien til disse lydene og hvordan de opptrer i moderne norsk.
Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU
For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten kålrabistappe? Men heter det kålrabi eller kålrot? Og hva heter egentlig kålrabi på engelsk? I denne språkpraten skal jeg fortelle om navnet på denne rotfrukten, og ikke minst hvorfor vi kan takke svenskene for kålrabien.
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole
Noen fornavn er vanligere enn andre. I Japan har enkelte gått ekstra langt i å finne unike navn til sine barn. Siden skriftsystemet er ulikt vårt, har navngiving en ekstra dimensjon i japansk, og navneloven er også nødvendigvis annerledes enn hos oss. Her kan du lese mer om den spesielle japanske navnetrenden med såkalte kirakira-navn og om navnelover både i Norge og Japan.
Av Benedicte Mosby Irgens, dosent i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
Hvor mange måter kan man egentlig eie noe på? Man skulle kanskje tro det bare var én – enten eier man noe, eller så gjør man det ikke. Men språklige forskjeller avslører at så enkelt er det ikke. Overhodet ikke.
Av Åshild Næss, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo
sprakprat.no 