For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten kålrabistappe? Men heter det kålrabi eller kålrot? Og hva heter egentlig kålrabi på engelsk? I denne språkpraten skal jeg fortelle om navnet på denne rotfrukten, og ikke minst hvorfor vi kan takke svenskene for kålrabien.
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole
Noen fornavn er vanligere enn andre. I Japan har enkelte gått ekstra langt i å finne unike navn til sine barn. Siden skriftsystemet er ulikt vårt, har navngiving en ekstra dimensjon i japansk, og navneloven er også nødvendigvis annerledes enn hos oss. Her kan du lese mer om den spesielle japanske navnetrenden med såkalte kirakira-navn og om navnelover både i Norge og Japan.
Av Benedicte Mosby Irgens, dosent i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
Hvor mange måter kan man egentlig eie noe på? Man skulle kanskje tro det bare var én – enten eier man noe, eller så gjør man det ikke. Men språklige forskjeller avslører at så enkelt er det ikke. Overhodet ikke.
Av Åshild Næss, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo
«Alle så hadde de fjær på hue, alle så hadde de pil og bue», sang vi da vi var små. Ting tyder på at de færreste av oss ville finne på å si det i dag.
Av Christine Meklenborg Salvesen, førsteamanuensis i fransk språk ved Universitetet i Oslo.
Ja – kan det være så vanskelig, da? Ja, det kan det faktisk. Noen språk har flere ord for ja, mens andre språk faktisk ikke har noe ord for ja. Og hvordan kan du da svare på et enkelt spørsmål? Det skal du få lære mer om i denne språkpraten.
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole
En av de største utfordringene nordmenn har når vi skal lære spansk, er alle bøyningsformene som finnes av verb. For eksempel finnes det tjueto mulige spanske oversettelser av den norske formen kjøpte. I dette innlegget skal vi se på hva det er de spanske verbformene uttrykker, som de norske ikke uttrykker.
Av Margrete Dyvik Cardona, førsteamanuensis i spansk språk ved Norges Handelshøyskole
De bestemte artiklene er en selvsagt del av morsmålet både for oss moderne nordmenn og for en stor andel av Europas øvrige befolkning. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Først de siste par tusen årene har bestemte artikler begynt å dukke opp i de ulike europeiske språkene. Hvordan oppsto den bestemte artikkelen, og hva er forholdet til demonstrativer? Dette skal jeg forsøke å gi et svar på i dette innlegget, på basis av mine undersøkelser av bestemte artikler og demonstrativer i latin.
Av Mari Johanne Bordal Hertzenberg, ph.d. i latin og studiekonsulent for idéhistorie, antikk kultur og klassiske språk
Lekespråk er noe de fleste kan kjenne igjen. Rolleleken har språklige kjennetegn som viser når barn er i lek, og når de er i virkeligheten. Min forskning handler om en tospråklig gruppe barn i en barnehage der samisk er det offisielle språket og det eneste språket voksne bruker sammen med barna. Men barnegruppa har sin egen kultur, og for hovedaktiviteten for barna, som er leken, er språkvalget mer mangfoldig.
Av Carola Kleemann, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet
I akademiske tekster må ein ha eit vel utvikla fagspråk. Men fagspråk er ikkje noko ein berre nyttar i akademiske tekster, men i alle samanhengar. Denne teksta handlar om både tradisjonelt samisk fagspråk brukt om reinar og nyskapa samisk fagspråk i universitetsverda.
Av Håkan Rydving, språkvitar og professor i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen
Ordet monstermast ble kjent gjennom medieoppslag om utbyggingen av kraftlinjer i Hardanger i 2010. Det var ikke snakk om master som var monstre, men som var (for) store og ikke tok seg bra ut i naturen. Monster ble brukt som forsterkende forledd. Også på tysk brukes Monster– med tilsvarende betydning i ord som Monsterfußnote ,monsterfotnote‘ og Monsterveranstaltung ,monsterarrangement‘, ja, faktisk også Monstermast femten år før striden i Hardanger. I denne språkpraten sammenligner jeg norske og tyske forsterkende forledd: Det er store likheter, men også forskjeller.
Av Kjetil Berg Henjum, førsteamanuensis i tysk språk ved Universitetet i Bergen
