Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter. Det ble en historie om nerdens hevn: fra null interesse blant forskere og lekfolk til mange hundre tusen seere direkte på NRK TV. Moralen er at det sære likevel kan appellere ganske bredt.

Av Atle Grønn, professor i russisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo

Kontrastiv lingvistikk er en del av språkvitenskapen som fokuserer på forskjeller og likheter mellom språk, for eksempel ut fra fonetikk (uttale), semantikk (betydning) og morfologi og syntaks (dvs. grammatikk). I dette innlegget skal vi ha fokus på semantikk og sammenlikne norsk med to andre germanske språk (engelsk og tysk) og et slavisk språk (polsk). Fenomenet vi skal se nærmere på, heter homonymi.

Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)

Få lydkontraster volder så stor frustrasjon for de som skal lære seg norsk, som den mellom « og «, for eksempel i ordene sur og syr. Det er ikke så mange språk som har disse to lydene slik de forekommer i norsk, og i alle fall ikke begge to!  Det har ikke vært helt enighet om hva norsk u og y, henholdsvis transkribert /ʉ/ og /y/, skal kategoriseres som. I denne språkpraten skal vi se på historien til disse lydene og hvordan de opptrer i moderne norsk.

Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU

For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten kålrabistappe? Men heter det kålrabi eller kålrot? Og hva heter egentlig kålrabi på engelsk? I denne språkpraten skal jeg fortelle om navnet på denne rotfrukten, og ikke minst hvorfor vi kan takke svenskene for kålrabien.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole

Noen fornavn er vanligere enn andre. I Japan har enkelte gått ekstra langt i å finne unike navn til sine barn. Siden skriftsystemet er ulikt vårt, har navngiving en ekstra dimensjon i japansk, og navneloven er også nødvendigvis annerledes enn hos oss. Her kan du lese mer om den spesielle japanske navnetrenden med såkalte kirakira-navn og om navnelover både i Norge og Japan.

Av Benedicte Mosby Irgens, dosent i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

En av de største utfordringene nordmenn har når vi skal lære spansk, er alle bøyningsformene som finnes av verb. For eksempel finnes det tjueto mulige spanske oversettelser av den norske formen kjøpte. I dette innlegget skal vi se på hva det er de spanske verbformene uttrykker, som de norske ikke uttrykker.

Av Margrete Dyvik Cardona, førsteamanuensis i spansk språk ved Norges Handelshøyskole

De bestemte artiklene er en selvsagt del av morsmålet både for oss moderne nordmenn og for en stor andel av Europas øvrige befolkning. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Først de siste par tusen årene har bestemte artikler begynt å dukke opp i de ulike europeiske språkene. Hvordan oppsto den bestemte artikkelen, og hva er forholdet til demonstrativer? Dette skal jeg forsøke å gi et svar på i dette innlegget, på basis av mine undersøkelser av bestemte artikler og demonstrativer i latin.

Av Mari Johanne Bordal Hertzenberg, ph.d. i latin og studiekonsulent for idéhistorie, antikk kultur og klassiske språk