Når det kommer mange innflyttere på en gang til et sted, får det store ringvirkninger, både sosialt, kulturelt, og språklig. Men hvor stor direkte innflytelse får innflytternes talemål på de språklige endringene som skjer? I denne språkpraten skal jeg vise hva som skjedde med dialekten da Narvik ble til som by, og diskutere om innflytternes talemål har hatt direkte innflytelse på hvordan talemålet ble i den nye byen.
Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen
Hvordan oppstår språkendringer? Hvem er de språklige innovatørene som leder an i språkutviklingen? Hvordan spres språkendringer? Dette er spørsmål som sosiolingvistikken er opptatt av. I denne språkpraten skal jeg fortelle deg om språklig innovasjon i storbyen London.
Av Eivind Nessa Torgersen, professor i engelsk ved NTNU
Er du det samme språklige jeg som for 20 år siden? Hvis du er under 30 år gammel, er det definitive svaret nei. Men hvis du var nesten ferdig med tenåringstiden for 20 år siden, er derimot sannsynligheten stor for at du ikke har endret deg så mye på morsmålsfronten. Det mener i hvert en god del språkforskere. Men er det så enkelt?
Av Per Sigmund Sævik Bøe, stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
I eit langt liv som språkinteressert person er det få fenomen eg har vore så oppteken av som r-uttale. I norsk har me to klart skilde uttalar av r-lyden: skarre-r og framtunge-r (rulle-r). Kva kjenneteiknar r-uttalen aust på Agder, og er det noka kopling mellom r-uttale og retrofleksar i området? I dette innlegget oppsummerer eg kva eg har hevda om dette dei siste tiåra, og heilt til sist kva for tankar eg gjer meg om dette i dag.
Av Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo
Regjeringa er i gang med ei stor kommunereform. I det nye framlegget frå kommunal- og moderniseringsdepartementet føreslår dei å redusera talet på kommunar frå 428 til 356 innan år 2020. Det vil seia at på relativt kort tid vil mange lokalsamfunn gå gjennom store endringar. Vanlege konsekvensar av kommunesamanslåing er at ein får eit nytt kommunesentrum, nytt handelssentrum, nye pendlevegar og sentralisering av ulike offentlege tenester. Kan dette få konsekvensar for språket i kommunane som vert påverka av reforma?
Av Liv Torunn Tjelmeland, master i nordisk språkvitskap
At talespråket i Oslo er delt mellom øst- og vestkanten, er velkjent i hele landet. I dette innlegget skriver jeg om bakgrunnen for at det er sånn, og hva denne todelinga har bestått av før, og hva den består av nå.
Av Karine Stjernholm, førsteamanuensis i språkvitenskap ved Høgskolen i Østfold
Vestlandet skal bli den nye store vestnorske regionen som resultat av samanslåing av vestlandsfylka. Er dette eit symptom på kva som òg er i ferd med å skje i dialektutviklinga i regionen? I media kan ein stadig lese at dei blaute konsonantane er på veg ut frå den blaute kyststripa i sør. Dette var ei utvikling eg også såg då eg arbeidde med masteroppgåva mi om Stavanger-dialekten.
Av Kristine Nymark Aasen, master i nordisk språkvitskap
Kjært barn har mange navn, og sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden er kanskje et slikt barn. Voksengrupper av foreldre og lærere har i årrekker forsøkt å rette på de nye generasjonene med skremselshistorier om den viktige forskjellen på et kjede og en skjede. Men hva gjør slike skremselshistorier når språkbrukerne ikke kan høre forskjellen mellom kj-lyden og sj-lyden?
Av Maria-Rosa Doublet, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen
Har du høyrt om Odda, Sauda, Tyssedal eller Høyanger? Og korleis dei snakkar der? Desse vestnorske småbyane er ikkje berre berømte for kombinasjonen store fabrikkar og spektakulær natur, men også for dialektane sine. Her finn vi språkbrukarar som er tydeleg plassert i det vestnorske dialektlandskapet, samstundes som dei brukar språklege variantar som vi ikkje assosierer med vestnorske dialektar, som ”ikke”, ”kommer” eller ”høst”. Kvifor er det sånn? Korleis vart desse dialektane slik dei er i dag?
Av Randi Neteland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen
