I akademiske tekster må ein ha eit vel utvikla fagspråk. Men fagspråk er ikkje noko ein berre nyttar i akademiske tekster, men i alle samanhengar. Denne teksta handlar om både tradisjonelt samisk fagspråk brukt om reinar og nyskapa samisk fagspråk i universitetsverda.
Av Håkan Rydving, språkvitar og professor i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen
Selfie har blitt et etablert begrep og et kjent populærkulturelt fenomen de siste årene. ‘Alle’ tar selfier. Front-face-kameraer som er integrert i blant annet smarttelefoner, gjør det enkelt å ta gode bilder av seg selv, og på sosiale medier kan man dele bildene med andre globalt. Men har du tenkt på at selfier kan være mer enn bilder, ved at de også kan uttrykke noen underliggende holdninger og verdier? I denne språkpraten får du lese mer om hva slags kommunikasjon og hvilke språklige handlinger som ofte kommer til uttrykk i selfier.
Av Linda V. M. Undrum, leksikograf i Kunnskapsforlaget
Veit du kva kranken på ein sykkel er? Eller kva ordet sykkel eigentleg betyr? Og kvifor snakkar vi om sykkelritt? I denne språkpraten skal du få betre greie på det språklege ved sykkel og sykling
Av Morten Rønning, høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet
Hva er poenget med politiske debatter? Hvorfor har vi slike debatter på fjernsyn og radio? Når man følger debattene, får man inntrykk av at de mest er en form for konkurranse, hvor det gjelder å kåre en vinner. Det er i hvert fall slik mediene behandler debattene. De deler ut terningkast og spør slike som meg, retorikere og eksperter, hvem vi synes vant debatten. Hvem gjorde det best? Men bruk av retoriske grep forhindrer at vi oppfyller den politiske debattens mål: å gjøre oss i stand til å veie argumentene for og imot og slik treffe den beste beslutningen.
Av Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen
Korleis oppfattar ungdomar i Bergen talemålet rundt seg, og kva synest dei om strilemål og austlandsk? Er det skilnader på dei haldningane som kjem til syne når ungdomane får direkte spørsmål om å vurdera dialektar, og når dei ikkje er klare over at dei vurderer språkbruk? Og er det ei kopling mellom språkhaldningar og talemålsendringar i Noreg?
Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk
Medisinske fagord er som oftest av latinsk eller gresk opphav, men noen ganger dukker det opp ord fra andre språk i det medisinske vokabularet. Veisalgia er ett av disse. Hvor kommer det fra, og hvorfor nettopp dette ordet? Og hva er forbindelsen med norsk?
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole
Norsk har importert (-)ish frå engelsk, og vi har fått uttrykksmåtar som «klokka 10-ish», «vere ish på tida» og «kjolen er blå-ish». Fenomenet er ikkje heilt nytt i norsk lenger, men det er likevel ikkje fullstendig etablert. I dette innlegget skal vi sjå nærare på norske bruksmåtar og tydingar av (-)ish.
Av Signe Nilssen, førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen
Har du nokon gong hatt lyst på ein jordbæris i Sverige eller bringebærsyltetøy i Danmark? Det kan visa seg å vera meir utfordrande enn forventa, for det er svært få bær som blir kalla det same i heile Skandinavia. Då hamnar ein fort på bærtur – metaforisk sett, sjølvsagt. Men korfor er der så stor forskjell mellom dei skandinaviske språka når det gjeld ord for bær, og kva tyder orda opphavleg?
Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen
Kvifor er det så ubehageleg å sluka kamelar? Går det an å oversjå elefanten i rommet? I dagens innlegg i Språkprat er det eksotisk storvilt og metaforbruk som står på menyen!
Av Helga Mannsåker, ph.d.-kandidat i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Hvem kunne lese og skrive runer i middelalderens Norge? Det finnes ulike meninger om hvor utbredt runekyndigheten kan ha vært i samfunnet. Ofte blir det lagt vekt på at runer utgjorde skriften til vanlige folk, mens latinskriften ble brukt av de lærde. Men hva med middelalderens kvinner? Kunne de lese og skrive runer? Dette emnet er med på programmet til konferansen «Women’s Literary Culture and the Medieval Canon» som foregår ved Universitetet i Bergen 22.–24. juni 2017.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
sprakprat.no 