Forfatter: sprakprat

På språkjakt – før og no

Språk er eit stoff som ofte er vanskeleg å fange på ein måte som gjer det eigna for vitskapeleg gransking. Språkforskarar har derfor til alle tider leita etter verktøy som kan hjelpe dei i språkjakta. Teknologiske framsteg har òg ført med seg metodiske nyvinningar i lingvistikken, og særleg hendingsrik har denne utviklinga vore den siste generasjonen. I dette innlegget skal vi sjå eit døme på kva ny teknologi har gjort med kvardagen til språkforskarar.

Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU

Les meir!

Ordklassar og gamle damer

Kva ordklasse høyrer forkortingar som «lol» til i? Og kva ordklasse høyrer emojiane til i? Er dei interjeksjonar? Desse spørsmåla kom frå ei gruppe grunnskulelærarstudentar då eg underviste dei i morfologi i vinter. Saman med studentane gjekk eg gjennom nokre ordklassar og kjenneteikna deira og såg deretter på ulike måtar å skilja mellom dei. Inneheld ordklassen ord med eller utan bøying? Kjem det til nye ord i ordklassen, eller har han eit fast inventar av ord? Stoffet fanga studentane, og dei kom med gode spørsmål og nye idear. Spørsmåla ovanfor gjorde meg riktig nyfiken, og eg skal her prøva å gje nokre svar på dei.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Les meir!

Oppfatninger om årsaker til innflytterbarns språkvalg

Barn som flytter til et nytt sted i Norge, kommer i en situasjon der de blant annet kan bytte dialekt eller holde på dialekten. Slike språkvalg kan skje både bevisst og ubevisst. Temaet i dette innlegget er hvilke oppfatninger unge i Bergen har om årsakene til hva som skjer med dialekten til innflytterbarn, med vekt på østlandsktalende innflytterbarn.

Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Orda norske barn lærer tidlig, og hva det sier om hvordan vi lærer språk

Norske barn sier typisk sitt første ord når de er mellom 8 og 15 måneder gamle. Heretter vokser ordforrådet deres raskt, og når de fyller tre, kan de flere hundre ord. Det er stor individuell variasjon både i når de første orda kommer, og i hvor fort ordforrådet deres vokser, men ni av ti treåringer produserer flere enn 480 ord, ifølge resultatene fra en studie av flere tusen barn. I dette innlegget vil jeg ta en nærmere titt på de første orda norske barn lærer, og hvordan de ligner på og skiller seg fra de første orda til barn som lærer andre språk.

Av Pernille Hansen, postdoktor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

Les mer!

Meningsdrevet uttaleundervisning i andrespråksklasserommet

Norsk har hele 18 vokaler (9 korte og 9 lange), en mengde få andre språk kan matche.  Når noen skal lære seg norsk, vil man mest sannsynlig møte dette systemet med et mindre vokalsystem enn det norske. Utenlandske studenter står dermed foran en stor oppgave: De må lage plass til de nye vokalene i et fiks ferdig system, og det fører til at de må endre oppfattelsen på de lydene de allerede kan. Selv om de fleste vil være enig i at uttaleundervisning er viktig for norskopplæringen, er det mye som tyder på at lærere har problemer med å finne tid til dette i klasserommet. Hvordan kan man drive god og meningsfull uttaleundervisning for norskinnlærere? 

Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU

Les mer!

Die Monstermasten! Hundserbärmlich eller affentittengeil? Om forsterkende forledd i tysk

Ordet monstermast ble kjent gjennom medieoppslag om utbyggingen av kraftlinjer i Hardanger i 2010. Det var ikke snakk om master som var monstre, men som var (for) store og ikke tok seg bra ut i naturen. Monster ble brukt som forsterkende forledd. Også på tysk brukes Monster– med tilsvarende betydning i ord som Monsterfußnote ,monsterfotnote‘ og Monsterveranstaltung ,monsterarrangement‘, ja, faktisk også Monstermast femten år før striden i Hardanger. I denne språkpraten sammenligner jeg norske og tyske forsterkende forledd: Det er store likheter, men også forskjeller.

Av Kjetil Berg Henjum, førsteamanuensis i tysk språk ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Taler du skamdinavisk?

NRKs ungdomsserie SKAM går sin sejrsgang også uden for Norges grænser, og Danmark er et af de lande, hvor serien har ramt et stort publikum. På de sociale medier debatteres serien hedt, og det er ikke kun seriekarakterernes genvordigheder, intriger og romancer, brugerne diskuterer. Også det norske sprog gøres til genstand for kommentarer og debatter, og mange danskere har i kølvandet på SKAM erklæret deres kærlighed til broderlandets sprog. Det kan måske rette op på den svage danske nabosprogsforståelse.

Af Astrid Ravn Skovse, ph.d.-stipendiat på Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet

Læs mere!

Er siddisen på veg til å bli ein «vanleg» vestlending?

Vestlandet skal bli den nye store vestnorske regionen som resultat av samanslåing av vestlandsfylka. Er dette eit symptom på kva som òg er i ferd med å skje i dialektutviklinga i regionen? I media kan ein stadig lese at dei blaute konsonantane er på veg ut frå den blaute kyststripa i sør. Dette var ei utvikling eg også såg då eg arbeidde med masteroppgåva mi om Stavanger-dialekten.

Av Kristine Nymark Aasen, master i nordisk språkvitskap

Les meir!

Språksamlingane – kvifor samle på språk?

I november 2015 vart det klart at Språksamlingane og ansvaret for desse skulle flyttast frå Universitetet i Oslo (UiO) til Universitetet i Bergen (UiB). Det var mykje ståhei og skriving rundt saka: Språkforskarane i Oslo gremma seg over at UiO ikkje tok ansvaret med å drive samlingane vidare, mens tilsette ved UiB og andre språkforskarar på Vestlandet jubla over å få Språksamlingane til Bergen. Men kva er Språksamlingane for noko? Og kva er det som er så interessant med ei slik samling?

Av Randi Neteland, førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet

Les meir!