Kvart år byrjar om lag 7750 born på skulen i nynorske skulekrinsar. Desse ungane har vore bada i språk i barnehagen. Men dei har gjerne vore bada i bokmål, ikkje nynorsk. Kvifor er det slik? Og kva fortel Rammeplan og årsplanar om kva medvit det er i barnehagar om dei to målformene våre?
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen
Den aukande graden av internasjonalisering av høgare utdanning og behovet for å kunne kommunisere på tvers av språkgrenser har ført til utstrakt bruk av engelsk i både forsking og undervisning. Men samtidig som norske universitet og høgskular tek imot stadig fleire internasjonale studentar, aukar ikkje talet på studentar som ynskjer å reise utanfor Noreg for å studere.[1] Kva kan vere grunnen til at ikkje fleire ynskjer seg ut, samtidig som fokuset på internasjonalisering aukar? I dette blogginnlegget kastar eg lys over dette utifrå eit språkleg perspektiv.
Av Trude Bukve, stipendiat i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen
Når norske barn flytter til et nytt sted, er det vanligste at de går over til den lokale dialekten på stedet. Men en del observasjoner tyder på at østlandsktalende innflytterbarn i mindre grad følger dette mønsteret. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg innflytterbarn i Bergen. Holder flere østlandsktalende innflytterbarn på dialekten enn andre innflytterbarn her? Og hvordan kan jeg vite om de resultatene jeg kommer frem til, stemmer med virkeligheten?
Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Språket i stat og kommune skal være utvetydig og klart. Du som privatperson og mottaker skal finne den informasjonen du trenger, forstå den informasjonen du får, og kunne bruke informasjonen til det formålet den er gitt. Men språket i offentlige brev er langt fra alltid slik. Hva kjennetegner dårlig kommunikasjon i brev fra for eksempel helsevesenet, og hvordan kan man med enkle virkemidler unngå slike problemer?
Av Lydia Eidsnes, master i nordisk språkvitenskap
På grunn av økende internasjonalisering får engelsk en stadig sterkere stilling ikke bare i kommunikasjon over språkgrenser, men også innenfor det norske språksamfunnet. Dette gjelder i særlig grad forskning og høyere utdanning. Samtidig har universiteter og høyskoler ansvaret for norsk fagspråk. Hvordan takler de dette ansvaret i en situasjon der engelsk synes å styrke stillingen sin innenfor sektoren?
Av Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Alle forskningsområder har sine ubesvarte spørsmål. Runer og runeinnskrifter vekker fascinasjon hos mange, uten at en alltid vet hvilke fakta og kuriosa som må regnes som usikre eller til og med feil. Tvilen som hører til et fagfelt, er interessant i seg selv. I dette innlegget kan du lese litt om hva runeforskere vet og ennå ikke vet om en gruppe runeinnskrifter som er funnet på øya Man i Irskesjøen.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen
Har du høyrt om Odda, Sauda, Tyssedal eller Høyanger? Og korleis dei snakkar der? Desse vestnorske småbyane er ikkje berre berømte for kombinasjonen store fabrikkar og spektakulær natur, men også for dialektane sine. Her finn vi språkbrukarar som er tydeleg plassert i det vestnorske dialektlandskapet, samstundes som dei brukar språklege variantar som vi ikkje assosierer med vestnorske dialektar, som ”ikke”, ”kommer” eller ”høst”. Kvifor er det sånn? Korleis vart desse dialektane slik dei er i dag?
Av Randi Neteland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen
Språkprat er ment å være en bred fagblogg som formidler fagkunnskap om nordisk, særlig norsk, språk, inkludert didaktikk, til et allment publikum. I dette velkomstinnlegget kommer det frem hvorfor vi lanserer Språkprat, hvilke temaer som dekkes, hvem som står bak bloggen, og hvordan man kan bli gjesteblogger.
Av Ann-Kristin Molde, redaksjonsansvarlig i Språkprat
sprakprat.no 