Fuglekikking er ein populær hobby i Noreg, og kvart år gler fuglanes selskap oss når dei vitjar fuglekasser og fôringsbrett. Men språkleg sett kan fuglane òg vera interessante, og i dette innlegget skal me sjå nærare på fuglenamn med lydmalande opphav.
Av Krister SK Vasshus, doktorgradskandidat med tilknyting til Språksamlingane på UiB og formidlar i Sagnlandet Lejre
Man kan ikke se tilbake på språkåret 2022 uten å stoppe opp ved 16. juni: dagen da det kjønnsnøytrale pronomenet hen offisielt ble tatt inn i norske ordbøker. Debatten i forkant av innføringen av hen viste at mange har sterke meninger knyttet til bruken av ordet – både positive og negative. Hva vet vi egentlig om hva nordmenn synes om hen? Og hvorfor vekker kjønnsnøytrale pronomen så mange følelser i den norske befolkningen?
Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen
Hva heter tak eller rips på engelsk? Tak heter vel roof, men også ceiling er tak, uten at roof og ceiling er det samme. Og rips heter vel currant, men også solbær gjør det, uten at rips og solbær er den samme bærsorten – eller er det det? Og hva heter fargen blå på russisk og på pashto? Er det egentlig samme farge? I denne språkpraten diskuterer vi forholdet mellom ordenes form og betydning i et tverrspråklig perspektiv.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Når vi snakker om klart språk, forbinder vi det gjerne med tekster skrevet av det offentlige, men klart språk er også relevant i andre sammenhenger, om enn gjerne på en annen måte. I bacheloroppgaven min på studiet i Klart språk ved Universitetet i Oslo analyserte jeg derfor hvilke forbilledlige lesere, også kalt modellesere, som fantes i tekstene i underholdningsmagasinet Din Fritid. På den måten kunne jeg nærme meg en bedre forståelse av hvordan man som klarspråkmedarbeider kan jobbe med klarspråk i et litterært magasin.
Av Erika Ribu, master i journalistikk og bachelor i Klart språk fra Universitetet i Oslo og jobber nå som frilansjournalist, forfatter og lærer
Språkprat har mange lesere – og en del av disse er lærere og skoleelever. Likevel tror vi at mange av tekstene har et didaktisk potensial som til nå har vært uutnyttet. Språkprat har derfor satt i gang prosjektet Språkprat til skolen, der vi tilrettelegger for at Språkprat-tekstene kan brukes som en ressurs i språkdelen av norskfaget på videregående skole.
Norskfaget er kanskje det viktigaste faget i skulen og har blitt kalla «alle fags mor». Faget er ein sentral møtestad for alle elevar frå det første året i grunnskolen til det siste året i vidaregåande; alle skal ha norsk uavhengig av bakgrunn, faginteresser og evner. Det store mangfaldet i norskklasserommet gir mange moglegheiter, men også utfordringar for læraren. I denne språkpraten er vi særleg interesserte i kva norsklæraren tenkjer om det språklege mangfaldet i klasserommet. Kva haldningar har norsklærarar til fleirspråklegheit og det å jobba ut frå ei fleirspråkleg tilnærming til undervisninga?
Av Aasne Vikøy, høgskulelektor i norsk språk ved Høgskulen på Vestlandet og Åsta Haukås, professor i framandspråksdidaktikk/tysk ved Universitetet i Bergen
Menneskets språkevne er vår mest unikt menneskelige egenskap. Alle språk er uttrykk for det å være menneske i verden, og bor i akkurat samme slags hjerne. Derfor har språk universelle egenskaper. Men språk er også forskjellige, og vektlegger ulike sider av denne felles menneskelige opplevelsen. Når vi snakker samme språk, har vi tilgang til hverandres virkelighet. Å bo i et land der man ikke snakker språket, føles ofte ensomt – nettopp fordi en ikke kan ta del i denne felles opplevelsen med alle andre på samme vis.
Av Kristin Melum Eide, professor ved Institutt for språk og litteratur ved Det humanistiske fakultet, NTNU
Historia er full av eksempler på at språktrekk på sett og vis har blitt større enn seg selv; de har blitt emblemer eller ikoner for en viss type eller gruppe mennesker. Og når sånne symbolformer har blitt etablert, kan de videre utnyttes til å stilisere og kanskje også parodiere de gruppene som språktrekkene peker mot. Her skal vi se på et eksempel på hvordan visse språktrekk gjennom mer enn hundre år har blitt brukt til å framstille den typiske skandinaven for et amerikansk publikum. Men hva er ikonisk skandinavisk?
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU
«Mellan høga fjellen vid Ofotens fjord, skall en by anlägas upi høga nord.» Slik begynner rallarvisa som i dag oftest kalles for Rombaksvisa. Som en kan se, varierer teksten mellom svensk og norsk. Her fins både typisk norske ord som by, typisk svenske stavinger av ord som mellan og vid, og mer eller mindre blandede stavemåter som fjellen med norsk e og høga med norsk ø og ellers svensk staving (svensk: höga og fjällen, norsk: høie og Fjeldene). Hva slags tekster er rallarviser? Og hvorfor er denne rallarvisa så språkblanda? Dette skal vi se nærmere på i denne språkpraten.
Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen
Passiv har fått et ufortjent dårlig rykte. Det sies at det forkludrer språket og at vi helst skal bruke aktiv i stedet, i alle fall hvis vi ønsker å bruke klart språk. Retteprogrammer ber oss ofte om å revurdere passivkonstruksjoner og det kan nesten virke som om passiv er en uting. Så ille er det ikke. Her skal jeg forklare hvorfor passiv er bra og hvorfor vi har flere passivformer på norsk enn på engelsk.
Av Arild Høie Henriksen, førsteamanuensis i engelsk språk og didaktikk ved Universitetet i Agder
sprakprat.no 