Medisinske fagord er som oftest av latinsk eller gresk opphav, men noen ganger dukker det opp ord fra andre språk i det medisinske vokabularet. Veisalgia er ett av disse. Hvor kommer det fra, og hvorfor nettopp dette ordet? Og hva er forbindelsen med norsk?
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole
Norsk har importert (-)ish frå engelsk, og vi har fått uttrykksmåtar som «klokka 10-ish», «vere ish på tida» og «kjolen er blå-ish». Fenomenet er ikkje heilt nytt i norsk lenger, men det er likevel ikkje fullstendig etablert. I dette innlegget skal vi sjå nærare på norske bruksmåtar og tydingar av (-)ish.
Av Signe Nilssen, førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen
Har du nokon gong hatt lyst på ein jordbæris i Sverige eller bringebærsyltetøy i Danmark? Det kan visa seg å vera meir utfordrande enn forventa, for det er svært få bær som blir kalla det same i heile Skandinavia. Då hamnar ein fort på bærtur – metaforisk sett, sjølvsagt. Men korfor er der så stor forskjell mellom dei skandinaviske språka når det gjeld ord for bær, og kva tyder orda opphavleg?
Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen
Kvifor er det så ubehageleg å sluka kamelar? Går det an å oversjå elefanten i rommet? I dagens innlegg i Språkprat er det eksotisk storvilt og metaforbruk som står på menyen!
Av Helga Mannsåker, ph.d.-kandidat i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Hvem kunne lese og skrive runer i middelalderens Norge? Det finnes ulike meninger om hvor utbredt runekyndigheten kan ha vært i samfunnet. Ofte blir det lagt vekt på at runer utgjorde skriften til vanlige folk, mens latinskriften ble brukt av de lærde. Men hva med middelalderens kvinner? Kunne de lese og skrive runer? Dette emnet er med på programmet til konferansen «Women’s Literary Culture and the Medieval Canon» som foregår ved Universitetet i Bergen 22.–24. juni 2017.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
I eit langt liv som språkinteressert person er det få fenomen eg har vore så oppteken av som r-uttale. I norsk har me to klart skilde uttalar av r-lyden: skarre-r og framtunge-r (rulle-r). Kva kjenneteiknar r-uttalen aust på Agder, og er det noka kopling mellom r-uttale og retrofleksar i området? I dette innlegget oppsummerer eg kva eg har hevda om dette dei siste tiåra, og heilt til sist kva for tankar eg gjer meg om dette i dag.
Av Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo
Mellom ca. år 200 og 700 snakka folk i Skandinavia urnordisk – eit språk som var veldig ulikt dagens skandinaviske språk. I denne språkpraten får du vita meir både om urnordisk og om korleis språkforskarar finn ut korleis sånne urspråk høyrdest ut.
Av Krister SK Vasshus, stipendiat i nordisk språkvitskap tilknytta Språksamlingane ved Universitetet i Bergen
Blir du lei ullent politikerspråk fylt med garderinger og forbehold? I så fall er du ikke alene. Men det viser seg at det ikke bare er politikere som snakker sånn. Dette er et vanlig språklig fenomen. Det er til og med vanlig med “skjulte forbehold” – man sier noe samtidig som man signaliserer at man ikke helt står for det.
Av Erik Andvik, førsteamanuensis i lingvistikk ved Universitetet i Bergen
Regjeringa er i gang med ei stor kommunereform. I det nye framlegget frå kommunal- og moderniseringsdepartementet føreslår dei å redusera talet på kommunar frå 428 til 356 innan år 2020. Det vil seia at på relativt kort tid vil mange lokalsamfunn gå gjennom store endringar. Vanlege konsekvensar av kommunesamanslåing er at ein får eit nytt kommunesentrum, nytt handelssentrum, nye pendlevegar og sentralisering av ulike offentlege tenester. Kan dette få konsekvensar for språket i kommunane som vert påverka av reforma?
Av Liv Torunn Tjelmeland, master i nordisk språkvitskap
At talespråket i Oslo er delt mellom øst- og vestkanten, er velkjent i hele landet. I dette innlegget skriver jeg om bakgrunnen for at det er sånn, og hva denne todelinga har bestått av før, og hva den består av nå.
Av Karine Stjernholm, førsteamanuensis i språkvitenskap ved Høgskolen i Østfold
sprakprat.no 