#Selfie – en sammensatt tekst

Selfie har blitt et etablert begrep og et kjent populærkulturelt fenomen de siste årene. ‘Alle’ tar selfier. Front-face-kameraer som er integrert i blant annet smarttelefoner, gjør det enkelt å ta gode bilder av seg selv, og på sosiale medier kan man dele bildene med andre globalt. Men har du tenkt på at selfier kan være mer enn bilder, ved at de også kan uttrykke noen underliggende holdninger og verdier? I denne språkpraten får du lese mer om hva slags kommunikasjon og hvilke språklige handlinger som ofte kommer til uttrykk i selfier.

Av Linda V. M. Undrum, leksikograf i Kunnskapsforlaget

Undrum5
Med front-face-kameraer i blant annet smarttelefoner har det blitt mye enklere å ta gode bilder av seg selv, og sosiale medier gjør det mulig å dele disse med andre globalt. Foto: Silje Drevdal.

I min masteroppgave fra 2016 analyserte jeg 100 selfier publisert på offentlige brukerprofiler på bildedelingstjenesten Instagram. Ettersom selfiene i analysen består av både bilde, verbaltekst, ofte emojier og annet, defineres de som sammensatte tekster (eller multimodale tekster). Jeg studerte alle tekstelementene i selfiene og hvordan disse blir kombinert for å skape mening, med utgangspunkt i Gunther Kreuss og Theo van Leeuwens sosialsemiotiske analyseapparat. Analysen baserte jeg på det som kalles kritisk diskursanalyse, hvor man ønsker å avdekke hvilke underliggende holdninger, verdier og ideologier tekstene kan være uttrykk for.

Undrum 6
Instagram er en bildedelingstjeneste som gir gode muligheter til å dele bilder, deriblant selfier. Kilde: Instagram.

Analysen min av de 100 selfiene viste at det å dele en selfie er mer enn å dele et bilde, det er også en måte å kommunisere på for tekstskaperen. Selfiene fremstår ofte som personlige tekster hvor det konstrueres en nær symbolsk relasjon til leseren.

I flertallet av selfiene i mitt tekstmateriale har for eksempel personen i bildet blikket vendt direkte mot den som ser på. På denne måten dannes det en imaginær blikkontakt. I sosialsemiotikken kalles dette en krevende bildehandling fordi blikkontakten symboliserer at personen krever leserens oppmerksomhet. Leseren inviteres til å involvere seg i det som blir presentert i bildet. Bildehandlingen kan dermed leses som en oppfordring til leseren om å danne en relasjon med tekstskaperen. De fleste selfiene har også et nært bildeutsnitt. Avstanden til personen i bildet er ofte mye nærere enn den vi er vant til å holde til personer vi ikke har et fortrolig forhold til. På denne måten fremstilles personen som om den skulle være en nær venn. Utsnittet uttrykker dermed nærhet og intimitet. Flertallet av bildene er i tillegg tatt rett forfra. Personen i bildet er ‘på lik linje’ med den som ser på, noe som symboliserer en symmetrisk relasjon dem imellom.

 

Undrum 1
Denne selfien har en fremstillingsform som konstruerer en nær symbolsk relasjon til leseren. Personen har blikket vendt direkte mot de som ser på, og med en subtil håndgest vinker hun dem inn i bildet. Bildet er også tatt rett forfra og har et nært bildeutsnitt. Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke.

Verbalteksten i selfiene er også med på å danne symmetriske relasjoner. Hashtagger som #like4like, #comment4comment og #follow4follow forekommer ofte i materialet mitt. Disse kodene uttrykker henholdsvis «lik bildet mitt, så liker jeg bildet ditt» (#like4like), «kommenter bildet mitt, så kommenterer jeg bildet ditt» (#comment4comment) og «hvis du følger meg, følger jeg deg» (#follow4follow). På den ene siden fungerer disse hashtaggene som anmodninger til leseren om å utføre en bestemt handling. På den andre siden uttrykker de også løfter fra tekstskaperen om å gi noe tilbake. Tekstskaperen inviterer til kommunikasjon og forplikter seg til fremtidig handling, og utfører dermed det som kalles en kommissiv språkhandling. På denne måten skaper hashtaggene inntrykk av et gjensidig forhold mellom tekstskaper og leser. Samtidig uttrykker de et ønske fra tekstskaperens side om å bli sett og akseptert. Antall følgere, likes og kommentarer fungerer ofte som en indikator på popularitet. Et underliggende ønske om å oppnå popularitet kan derfor se ut til å være et typisk trekk ved selfiene. Det å danne gjensidige relasjoner kan være en taktikk for å oppnå dette.

I tillegg sier denne språkbruken noe om hvem kommunikasjonen i selfiene er rettet mot. Dersom man ikke forstår de ulike kodene, vil man ikke kunne ta del i kommunikasjonen. Verbalteksten i selfiene rettes med andre ord mot personer som er kjent med de språklige og kommunikative normene på sosiale medier.

Selv om selfiene i min analyse er delt offentlig på Instagram, ser vi altså at de ofte er av privat karakter. Den personlige og uformelle fremstillingsformen i selfiene som er beskrevet ovenfor, både når det gjelder bilde og tekst, er noe som vanligvis forbindes med privatlivets diskurs.[i]

Dette illustrerer hvordan grensen mellom hva som er offentlig, og hva som er privat kommunikasjon på sosiale medier, ikke alltid er klar. I tillegg kan innlegg på sosiale medier noen ganger være knyttet til reklame, uten at dette nødvendigvis er åpenbart for leserne. Bedrifter kan blant annet gjøre avtaler med Instagram-brukere med mange følgere om å publisere innlegg som promoterer en merkevare, mot betaling for antall likes eller nye følgere. Innleggene fremstår gjerne som personlige tekster, og derfor kan det være vanskelig å identifisere den kommersielle aktøren som tekstens egentlige avsender.

Selfiene i min analyse er publisert av privatpersoner som etter all sannsynlighet ikke er sponset. Funnene viser imidlertid at også disse personene produserer tekster som kan fungere som reklame. Flere av selfiene inneholder bilde av og/eller positiv omtale av merkevarer, og opptrer dermed som reklametekster. Dette ser vi i illustrasjonen nedenfor. Tekstene bærer dermed med seg reklamens ideologi, selv om dette kanskje er ubevisst fra tekstskapernes side.

Undrum 2
Illustrasjonen viser en privatpersons selfie, med verbaltekst som promoterer et produkt (iPhone 6s). Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke.

Et annet interessant funn fra min analyse av de 100 selfiene er at de har mange likhetstrekk med bilder fra internasjonale bildebyråer. Sosialsemiotikerne David Machin og Theo van Leeuwen studerte slike bilder i en omfattende undersøkelse som ble avsluttet i 2007. Studiene deres viser at bildebyråenes tusenvis av forskjellige bilder er påfallende like fordi de skal kunne selges og brukes globalt i ulike sammenhenger. Konklusjonen var at byråene gradvis har utviklet et felles visuelt språk som er homogent (ensartet), begrenset og generelt. Funnene fra min analyse viser at selfiene kjennetegnes av den samme homogene visuelle fremstillingen. I flertallet av bildene er den avbildede personen ikke plassert i noen konkret situasjon eller fremstilt som handlende. Bildet mangler noe man kan sette personen i sammenheng med. Bakgrunnen er ofte nøytral eller lite synlig, og konteksten for bildet tillegges liten betydning. Denne fremstillingsformen kalles generisk (allmenn, generell). Den bidrar til at personene fremstår som statiske og generelle. De settes ikke i forbindelse med hverken tid eller rom og kan dermed oppfattes som ‘typiske eksempler’ på noe, og ikke som individuelle.

De fleste bildene er også sterkt redigerte, noe som gir et designet og stilisert inntrykk. Få av tekstskaperne fremstiller det som kan kalles et naturtro bilde av seg. Ved hjelp av bilderedigering og -filtere presenterer de det som kanskje er en mer idealisert versjon av seg selv i selfiene. Dette kan minne om bilder som presenteres for oss gjennom reklamen, hvor skjønnhetsidealene ofte er unaturlige og konstruerte.

Undrum 3
Instagram inneholder en rekke verktøy for bilderedigering. Denne selfien er det blitt utført synlig redigering på. Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke.

Verbalteksten i selfiene har også likhetstrekk med funn fra forskning som Machin og van Leeuwen har gjort på verbalspråket som benyttes i global kommunikasjon. Selfienes verbalspråk kan nemlig karakteriseres som et globalt språk med egne normer og koder. Tekstene består hovedsakelig av hashtagger dannet av slangord, koder og forkortelser, fortrinnsvis på engelsk, men med innslag av andre språk. Hashtaggene er ofte sammensatt av flere ord uten mellomrom og tegnsetting. Tekstene i analysen har ingen ordinær setningsstruktur, og det kreves ikke at regler knyttet til formell rettskrivning eller syntaks (setningsoppbygging) skal følges. Dette skiller selfienes verbaltekst fra andre, mer etablerte tekstkulturer, noe som vitner om et internt kodespråk som følger andre normer enn tradisjonelle språk.

Machin og van Leeuwen understreker at tekstelementer som beskrevet ovenfor lenge har vært vanlige i reklamens diskurs, men at de ikke lenger benyttes kun i kommersielle sammenhenger. Nå brukes de også globalt i dokumentariske tekster, som for eksempel i avisartikler. Forskjellen mellom deres studier og min analyse er imidlertid at selfiene i analysen min er konstruert av enkeltindivider. Dette vitner om at reklamens diskurs har blitt overført til enda et område, nemlig til tekster som produseres av privatpersoner innen den digitale bildedelingskulturen der selfier utveksles.

Undrum 4
Denne selfien har en verbaltekst som vitner om et internt kodespråk. Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke.

Innledningsvis definerte jeg selfien som en sammensatt tekst fordi den består av flere forskjellige tekstelementer. Analysen har også vist at selfien er en komplisert tekst, ettersom den kjennetegnes av en sammenblanding av personlige, offentlige og kommersielle tekstpraksiser. Dette gjør selfien til en sammensatt tekst i dobbel forstand. Jeg mener derfor at selfier og andre tekster på sosiale medier har stor relevans i skolen og i norskundervisningen. Ungdom er flittige brukere av sosiale medier, men de har ofte lite erfaring med å vurdere tekster som publiseres der, kritisk og analytisk. Dette trenger de øvelse i for å bli bevisste hvilken meningsskaping og kommunikasjon de tar del i. Det er også viktig å være bevisst hvordan man fremstiller seg selv på nettet, og hvilke underliggende holdninger og verdier man selv er med på å uttrykke.

Analysen viste dessuten at de fleste selfiene i tekstmaterialet fremstår som nokså like hverandre. Mange sosiale medier-tekster preges av mangel på mangfold og kreativitet, og de ligner ofte på det som fremstilles for oss gjennom reklamen. For å unngå å produsere ensartede tekster trengs det kunnskap om kreativ tekstskaping. Slik kunnskap vil kunne bidra til å forhindre en homogenisering av privatpersoners tekster. Sosiale medier er en svært nyttig ressurs for kommunikasjon. Her kan man snakke fritt til et bredt publikum, og vi burde benytte denne muligheten til å uttrykke oss kreativt og individuelt, uten kun å kopiere idealer.

Undrum7
Selfier og andre tekster på sosiale medier, som elever forholder seg til daglig, bør trekkes inn i undervisningen på skolen. Dette ble blant annet tematisert i denne sakenNRK Rogaland 20. mars 2017. Det å vurdere multimodale og digitale tekster kritisk og analytisk vil gjøre elevene mer bevisste på hvilken kommunikasjon og meningsskaping de tar del i, og hvordan de fremstiller seg selv på nettet. Kilde: www.nrk.no.

[i] I denne artikkelen brukes begrepet diskurs om mønsteret for hvordan man uttrykker seg i en gitt kontekst.

Vil du vite mer?

Denne artikkelen bygger på masteroppgaven min i norskdidaktikk #Selfie – personlige ytringer i det globale rom. Den kan leses i sin helhet her.

Se også artikkelen min «#Selfie – Norskfaget og selvfremstilling i sosiale medier» i tidsskriftet Norsklæreren nr. 3-17 og artikkelen «The selfie as a global discourse» i tidsskriftet Discourse and Society, som jeg har skrevet sammen med Aslaug Veum. En lenke til sistnevnte finner du her.

Vil du lese mer om studien av bilder produsert av bildebyrå, kan du lese om den i boka Machin, D., & van Leeuwen, T. (2007). Global Media Discourse : a Critical Introduction. London: Routledge.

Er du interessert i å analysere mening i sammensatte tekster, kan jeg anbefale disse bøkene:

  • Kress, G., & van Leeuwen, T. (2006). Reading Images : the Grammar of Visual Design (2. utg.). London: Routledge
  • Skovholt, K., & Veum, A. (2014). Tekstanalyse : ei innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
  • Se også Utdanningsdirektoratet (2014). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Dette finner du her.

Kritisk diskursanalyse kan du lese om i Fairclough, N. (1995). Critical Discourse Analysis : the Critical Study of Language. Harlow: Longman.

En annen god kilde som forklarer diskursanalyse, er Hitching, Tonje Raddum, Nilsen, Anne Birgitta og Veum, Aslaug (red.) (2011): Diskursanalyse i praksis. Metode og analyse.  Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 111–160.