Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter. Det ble en historie om nerdens hevn: fra null interesse blant forskere og lekfolk til mange hundre tusen seere direkte på NRK TV. Moralen er at det sære likevel kan appellere ganske bredt.

Av Atle Grønn, professor i russisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo

La oss starte med slutten av historien. Slik lyder norske sjakkspalter:

(1) 62.Kf6? Etter 62.Lf6 er svart dømt til å tape minst en løper. (fra Dagbladets sjakkspalte 4. september 2019 ved Einar Gausel, analysert i en artikkel av meg fra 2020)

Kortversjonen er at presensformen «er» i (1) må tolkes som «ville ha vært». Så sjakktrekket 62.Lf6 fulgt av svarts tap av en løper ble altså ikke spilt i det faktiske partiet som diskuteres, og er dermed kontrafaktisk. De trekkene som faktisk ble spilt, vil i en sjakkspalte stå i halvfet skrift: (her: hvits 62. trekk, Kongen til f6, som er en tabbe, derav spørsmålstegnet ?). En passant bemerket, for å holde oss til sjakkterminologien, viser det seg at konvensjonene og tempusbruken i skriftlige sjakkspalter er annerledes enn i muntlig sjakkspråk, for eksempel i Torstein Baes direktekommentering i NRKs sjakksendinger.

Da jeg begynte å studere verbformene i norsk sjakkspråk, hadde jeg skrevet over 1000 sjakkspalter og lest anslagsvis 10 000 norske sjakkspalter gjennom 40 år. Jeg var likevel helt blind for denne presensbruken, som det viser seg at jeg selv turnerer aktivt med den største selvfølgelighet i mine egne spalter. Språkforsker eller ikke – det er lett å overse de nære ting i egen språkbruk. Det tok imidlertid lang tid før jeg turte forske på morsmålet og sjakkspråket mitt med kritisk distanse.

Jeg har alltid vært interessert i språk og grammatikk, men først og fremst har jeg alltid vært sjakkspiller og føler at jeg har en slags «morsmålskompetanse» i dette brettspillet. Tidlig på 1990-tallet lærte jeg meg fransk og russisk ved å lese franske og russiske sjakkblader. Jeg skjønte raskt at det var den mest effektive metoden: Jeg leste med glupsk appetitt og forsto alltid konteksten (sammenhengen) og forfatterens intensjon. Men denne metoden var ikke noe jeg delte med medstudenter eller lærere. Sjakk var mildt sagt ikke en aktivitet den norske allmenheten syntes var særlig interessant for 20-30 år siden.

August 2001 var jeg på en sommerskole om logikk og språk i Helsinki. Jeg var i en liten krise i doktorgradsarbeidet mitt om aspekt i russisk, der aspekt er den grammatiske kategorien som uttrykker hvorvidt en verbhandling er avsluttet (perfektivt aspekt) eller ikke (imperfektivt aspekt). Jeg tvilte på meg selv og prosjektet, en fase nesten alle som har skrevet en avhandling, vil kjenne igjen. Det var da jeg fikk den litt desperate ideen at jeg kunne redde meg i land ved å snevre inn de språklige dataene til russisk sjakkspråk.

Ideen var ikke helt dum, for sjakkanalyser legger klare føringer på konteksten. For eksempel vil man ikke ha habituelt aspekt (gjentatte handlinger) i analysen av et sjakkparti, da det samme trekket sjelden spilles mer enn én gang i ett parti. Setningen nedenfor (her illustrert på norsk) er dermed lite sannsynlig i sjakkspråk:

(2) (??) Carlsen pleide i dette partiet å spille løperen til e5.

Det skal også mye til for at konteksten åpner for progressivt/prospektivt aspekt (uferdige, pågående handlinger):

(3) (?)En publikummer hostet mens Carlsen var i ferd med (holdt på) å spille løperen til e5.

De to aspektbetydningene i (2) og (3) ovenfor er de prototypiske imperfektive betydningene i slaviske og romanske språk, der aspekt uttrykkes morfologisk gjennom verbbøyningen. Dette er i motsetning til i norsk, der vi må bruke leksikalske konstruksjoner (ordkombinasjoner) som «pleide å…», «var i ferd med å…»/ «holdt på å …».

Mitt avhandlingsprosjekt var å undersøke betydninger av imperfektivt aspekt i russisk som ikke faller inn under de to standardvariantene ovenfor. Følgelig kunne det være fornuftig å se på sjakkanalyser der disse to imperfektive betydningene vanligvis er utelukket. Det viser seg imidlertid at imperfektivt aspekt i russisk sjakkspråk får en helt spesiell betydning.

Og dette poenget gjelder også for norsk og alle andre språk der sjakk diskuteres, det er nemlig en naturlig begrensning ved sjangeren sjakkanalyser. Det finnes i praksis bare to betydninger: omtalen av faktiske sjakktrekk som ble spilt i partiet, og kontrafaktiske trekk som vurderes av spaltisten, men ikke rent faktisk ble utført. Det er nettopp ved slike kontrafaktiske trekk i fortid at man i russisk (og fransk, se (4) nedenfor) kan bruke imperfektivt aspekt der man på norsk altså bruker presens, som jeg fant ut nesten 20 år senere. Denne kontrafaktiske bruken av russisk imperfektivt aspekt finnes ikke utenfor sjakkspråket, så jeg lot dette sidesporet ligge og fullførte avhandlingen med en analyse av mer konvensjonelle data.

Norsk sjakkspaltespråk (jf. (1) ovenfor) bruker altså presens der russisk har imperfektiv fortid. Tilsvarende bruker norsk preteritum (fortid) om faktiske trekk der russisk bruker perfektiv fortid. Men de norske dataene, som egentlig stod meg nærmest som morsmålsbruker av norsk, tenkte jeg ikke på den gangen. Jeg holdt dessuten mine tanker om russisk sjakkspråk for meg selv og nevnte aldri denne forrykte forgreningen i aspektforskningen for min veileder eller noen andre.

Det gikk fem år etter Helsinki-turen før jeg igjen turte å fantasere om en språklig analyse av sjakk-kommentering. Jeg formulerte en idé som ble antatt på en språk- og logikk-konferanse i Malaga i Spania i 2006. Men til tross for gode tilbakemeldinger fra fagfellevurderingen var det tydelig at de som vurderte det innsendte sammendraget mitt, egentlig ikke hadde skjønt poenget med verken dataene eller analysen. Så jeg dro til Malaga med en litt flau smak i munnen og håpet at færrest mulig ville få med seg «sjakkforedraget» mitt. De få spørsmålene fra salen etterpå tydet da også på at de andre konferansedeltakerne ikke egentlig brydde seg om hva jeg drev med. Jeg gjorde det heller ikke lett for tilhørerne der jeg stod og prøvde å tåkelegge prosjektet.

To år senere, i 2008, hadde ikke dataene helt sluppet tak i meg. Jeg var tross alt den første i verden som hadde analysert det jeg kalte «the counterfactual imperfective in Russian». Samtidig var det pussig nok én forsker før meg som hadde lagt merke til konstruksjonen. Og han var norsk! Per Restan (1927–2021), professor i russisk ved Universitetet i Bergen (UiB), holdt en gang en gjesteforelesning ved Universitetet i Oslo (UiO) om imperfektivt sjakkspråk. Otto Prytz, russiskkyndig spanskfilolog fra UiO, antydet overfor meg – mange tiår senere – at han kanskje var den eneste tilhøreren på Restans foredrag. Jeg følte uansett at jeg hadde en sjelevenn i Restan, så jeg gjorde et skikkelig arbeid og publiserte en grundig analyse i 2008. (I 2021 var jeg i Restans begravelse der vi fikk servert vodka, russisk kaviar og sang Internasjonalen).

Fem år senere, i 2013, utvidet jeg analysen til sjakkspråk i fransk/italiensk. Også der viser det seg at imperfektivt aspekt i fortid har denne spesielle bruken ved kontrafaktiske sjakktrekk:

(4) Les blancs perdaient-IMPERFEKTIV-FORTID après 19.Th5 Dc3. (data fra Grønn 2013)

Bokstavelig (gal) oversettelse: Hvit tapte etter 19.Th5 Dc3. Idiomatisk oversettelse:

Hvit taper (=ville ha tapt) etter 19.Th5 Dc3.

Den imperfektive fortiden gjør altså at leseren forstår at tårntrekket (T) til h5 er kontrafaktisk og ikke ble spilt i partiet. Legg merke til at en direkte oversettelse med preteritum i norsk gir galt resultat: «Hvit tapte etter 19.Th5 Dc3» betyr at hvit faktisk spilte 19.Th5 og faktisk tapte partiet.

En kjent fransk lingvist sa til meg at alle språkforskere minst én gang i livet burde forske på sitt eget morsmål. Jeg syntes det var et godt råd, og i 2020 begynte jeg endelig systematisk å undersøke verbsystemet i norsk sjakkspråk. Nå var sjakk for lengst blitt allemannseie i Norge. I november 2020 ble jeg spurt om jeg ville snakke om kontrafaktisk presens i norsk sjakkspråk på NRKs populære Eides språksjov. (Linda Eide hadde faktisk lest og forstått hovedpoenget med artikkelen min!). Men jeg ble enig med redaksjonen om at vi kunne holde oss til russisk aspekt, som var nerdete nok som lørdagsunderholdning.

I nyttårshelgen januar 2021 satt jeg likevel på direkte norsk TV og diskuterte kontrafaktisk «sjakk-presens» med komiker Harald Eia og resten av sjakkpanelet.

Reaksjonene i sosiale medier var overveldende. Jeg måtte tåle litt latterliggjøring fra enkelte, men den vesle sjakkspråkartikkelen ble lest og kommentert av et publikum man ellers aldri når gjennom vitenskapelige kanaler. Hadde noen fortalt meg dette på sommerskolen i Helsinki i 2001, da Magnus Carlsen var ti år gammel, hadde jeg trodd hen var fullstendig gal.

Collagen under viser noen av tilbakemeldingene fra NRK-seerne på Twitter:

Vil du vite mer?

Russisk aspekt var tema da jeg var gjest i Eides språksjov i 2020. Innslaget er tilgjengelig her. Kilde: Nrk.no.

Artikkelen min fra 2020 om kontrafaktisk presens i norsk sjakkspråk kan lastes ned her: «Tempus i trekktvang. Om en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter». Her forklarer jeg de spesielle konvensjonene og konkurransen mellom verbformer i sjakkspaltene. Jeg har gjennomgått hundrevis av sjakkspalter i Aftenposten, Dagbladet og VG og kartlagt den spesielle presensbruken.

Artikkelen min fra 2008 om kontrafaktisk imperfektiv i russisk finner dere her: «An amazing come-back: a counterfactual imperfective in Russian». Den inneholder en analyse av det jeg mener er et generelt fenomen, nemlig pragmatisk konkurranse mellom to former (her: perfektivt og imperfektiv aspekt) i et lukket system med to betydninger (her: faktiske og kontrafaktiske trekk/hendelser). Artikkelen fikk en del oppmerksomhet i teoretisk lingvistikk og ble diskutert på et seminar på MIT (verdens fremste universitet på området) som «Grønn’s chess imperfective». Dette gjorde at jeg etter hvert turte å se folk i øynene når jeg snakket om sjakkspråkforskningen.

Hvis du synes russisk sjakkspråk blir for eksotisk, kan du heller se på den analysen jeg gjorde noen år senere av den tilsvarende konstruksjonen i romanske språk (med et kontrastivt blikk mot slavisk): «Aspect and tense in counterfactual main clauses. Fake or real?»