Hvordan kan et ord gå fra å være navnet på en båt til å bli navnet på en superhelt? I denne språkpraten skal vi se hvordan et ord kan forandre innhold og betydning over tid og gå fra en betydning til noe helt annet og kanskje litt overraskende.

Av Klara Sjo, leksikograf ved Revisjonsprosjektet ved UiB

For en tid tilbake hørte jeg et intervju på radioen med en arkeolog som var helt i fistel fordi de hadde funnet en gammel holk. Selv om arkeologer er programforpliktet til å like gamle greier, så undret jeg meg litt over denne enorme entusiasmen for noe de selv sa var gammelt ræl. Men så innså jeg at de faktisk snakket om en båttype som het holk, og at denne sjeldne båten de hadde funnet, var gammel. Altså var det faktisk en gammel holk.

Båttypen holk, som også har blitt skrevet hulc, hulk og holque gjennom tidene og på ulike språk, finnes beskrevet første gang rundt år 1000. Hvordan holken opprinnelig har sett ut, er litt usikkert. I likhet med koggene som hanseatene brukte, var det en type klinkbygd skip, men antakelig noe større og flatere. På mynter fra Friesland fra 1000-tallet og på segl og mynter fra England på 1300- og 1400-tallet, fins det avbildninger av det som blir antatt å være holker, og de ser ut som en slags banan med en mast og et firkantet seil. Ut fra skattleggingen kan det virke som om holken opprinnelig var en middelsstor båt, men utover i middelalderen ble holken større, og ordet betegner da et stort lasteskip, gjerne opp mot 30 meter langt.

Når vi snakker om holker i dag, snakker vi nesten utelukkende om et gammelt og utrangert fartøy: Holkene som beskrives i dag, er nesten uten unntak gamle, sprukne, rustne og av og til også russiske. Norges mest kjente holk må være den som Alf Prøysen synger om når han synger «Nå seiler vi på Mjøsa, i en sprøkkin holk». Prøysens holk er dessuten utstyrt med knirkende årepinner, og alt er «hipp som happ», så det er tydelig at det ikke er den nyeste og mest velholdte båten.

Så hvordan har ordet holk gått fra å bety et stort lastefartøy, et som sågar var så storveis at det ble avbildet på mynter og segl, til å beskrive noe utrangert?

At et ord skifter mening, er et eksempel på det vi i lingvistikken kaller betydningsendring. Et ord er ikke en uforanderlig størrelse. Språket forandrer seg, og ordene forandrer seg. Ordene endrer form, men de endrer like ofte innhold. Noen ganger er denne endringen ganske langsom, så vi må se flere hundre år tilbake for å observere denne endringen. Andre ganger endrer innholdet seg på svært kort tid, kanskje i løpet av én generasjon.

Språket forandrer seg fordi det påvirkes av ulike krefter. Noen av disse kreftene eksisterer i språket selv og gir oss for eksempel den lydendringen vi ser nå hvor kj-lyden blir til en sj-lyd, eller bøyningsendelser som forsvinner. Andre påvirkninger kommer utenfra. Endringer i kulturen og samfunnet som språket eksisterer i, vil også påvirke språket. Dette ser vi jo når vi trenger å finne på nye ord for nye ting og fenomener, som dataingeniører og påvirkere, mens de færreste av oss har bruk for, ja knapt hørt om ordet skaketein.

Men vi finner ikke bare på nye ord, vi gjenbruker også de ordene vi har. Vi gir dem nye betydninger, noen ganger ved siden av den gamle betydningen, andre ganger glemmer vi helt den gamle.

Betydningsendringer kan vi klassifisere på mange ulike måter. Jeg skal bare nevne noen av de vanligste her, nemlig metafor, metonymi, betydningsinnsnevring og betydningsutvidelse.

Den første typen betydningsendring er metafor. Når vi lager en metafor, uttrykker vi et begrep gjennom et annet begrep. Ofte går ordet fra en konkret betydning til en overført, mer abstrakt betydning, selv om det trenger ikke gjøre det. Tenk bare på ordet arbeidshest. Opprinnelig var dette ordet knyttet til en faktisk hest. Men når folk i dag bruker ordet arbeidshest, snakker de sjelden om en faktisk levende hest, selv om det fremdeles kan være arbeidshester der ute et sted. I dag er en arbeidshest enten et menneske som arbeider mye, eller et transportmiddel som er svært robust og godt egnet til hardt arbeid. Den fysiske arbeidshesten og kraften dens har blitt til ideen om den kraften som hesten hadde, og denne ideen om kraften er overført til andre ting, som snøskutere og mennesker.

Metonymi er den andre typen betydningsendring, og metonymet er et erstatningsord. For eksempel når vi sier at EU har sitt sete i Brussel, mener vi ikke at EU bare har ett usselt sete på én stakkars stol i Brussel, for det ville jo bli absurd trangt. Tankegangen her er at sete – sted hvor man setter seg – er et bilde på et oppholdssted. Så der metaforen tar et hopp mellom helt ulike situasjoner og fenomen, er metonymien en slags betydningsglidning mellom «naboer» som vi oppfatter har noe til felles.

De to andre eksemplene på betydningsendringer er varianter av hverandre, som utvidelse og innsnevring av betydninger, altså at ord får en videre betydning (utvidelse) eller en smalere betydning (innsnevring) enn den opprinnelige betydningen.

Et eksempel på betydningsinnsnevring er håndarbeid. Tenk på alle de typene arbeid vi bruker hendene til, og deretter på hvor få av dem som faller inn under begrepet håndarbeid. Hvorfor er ikke det å skru på biler eller å skrive på datamaskin håndarbeid? Vi benytter jo vitterlig hendene til det. Svaret her er at ordet har fått bruksområdet og innholdet innsnevret til bare å bety en spesiell type håndarbeid.

Det motsatte av betydningsinnsnevring er betydningsutvidelse. Å jobbe er et ord vi har lånt fra engelsk. I begynnelsen brukte vi det i norsk om å spekulere i aksjer og liknende, ofte i krisetid, men etter hvert har det fått utvidet betydning til også å bety å arbeide mer generelt. Her har vi altså en utvidelse av begrepet.

Når ord forandrer betydning, kan det skje fort, som når vi plutselig trenger et nytt ord for en ny ting, for eksempel mus til en datamaskin (metafor), eller det kan skje over lengre tid, for eksempel å jobbe (utvidelse). Det trenger heller ikke å stoppe etter en endring. Noen betydningsendringer skjer i serier, og da kan det fort ende opp et stykke fra der ordet begynte. Og det er nettopp dette som har skjedd med holken, for hva skjedde der?

I begynnelsen var holk altså en betegnelse på en spesiell båt, og selv om byggeskikken og dermed båten kanskje forandret seg litt gjennom tidene, så beholdt den en del av de samme karaktertrekkene (et flatbunnet, klinkbygd, relativt stort lasteskip). Men så skjer det noe. Til nå har ordet holk blitt brukt relativt likt i de ulike språkene, men nå skiller språkene lag, og jeg skal se på hva som skjedde i norsk og engelsk.

I norsk sluttet holken på et tidspunkt å være en spesifikk båttype, og ordet gikk etter hvert over til å beskrive en hvilken som helst gammel, utrangert båt. Det skjedde altså først en betydningsutvidelse (fra en type båt til alle typer båter) og så en betydningsinnskrenking (fra en båt til en stygg båt). Selv om holk oftest er knyttet til båter, kan vi noen ganger også høre biler og andre fremkomstmiddel omtalt som holker, altså nok en betydningsutvidelse.

I engelsk fikk ordet en litt annen utvikling. Da holken la til kai i England, ble den ofte brukt som lagerskip, og etter hvert også som fengselsskip, og de kalte den ting som prison hulk – fengselsholk, eller bare the hulks – holkene. I Charles Dickens roman Store forventninger, som starter i 1812, begynner fortellingen med at hovedpersonen Pip blir angrepet av en mann som har rømt fra the Hulks. Så her ser vi at holken har gjennomgått en metonymdanning, fra en spesifikk båttype via et lagerskip til fengsel, fordi det var et sted man holdt fanger.

Men det slutter ikke der. For disse engelske holkene hadde nemlig et annet påfallende trekk; de var store. Og det er dette trekket som beholdes i neste utviklingstrinn. Holken er stor, og så har man overført størrelsen fra båten til mennesket (metafor), og fått hulk i betydningen en stor og ofte klossete kar, og fra det igjen adjektivet hulking, noe som ruver. Og dermed får man superhelten The Hulk, den store og ruvende – og grønne – superhelten fra Marvel-universet. Han har nok fått navnet sitt fordi han er stor og ruvende, men selve ordet kommer altså opprinnelig fra en båt som så ut som en seilende banan.

Og slik endrer ord seg, og både arkeologene og vi kan glede oss over de gamle holkene og de reisene de har gjort.

Vil du vite mer?

Programmet som jeg hørte hvor de snakket om gamle holker, var Vetenskapsradion Historia, dette kan du finne her.

Metaforer og ordreiser er det flere som har skrevet om på Språkprat før, for eksempel «Kven er opphavet til det uventa? Om ordreiser, fantestrekar, skøyarar og rakkarungar» (22. juli 2017)av Ingvil Brügger Budal.

Eldre navn på båter og skip er også et populært emne på Språkprat, som du kan lese om i språkpratene «Det nordiske namnet på Gibraltar-stretet i språkhistorisk lys» (23. februar 2017) av Jan Ragnar Hagland og «Da Aasen skulle gjere landsmålet forståeleg» (22. februar 2019) av Helge Sandøy.