Kan man rime på tegnspråk? I denne språkpraten skal vi se nærmere på et poetisk virkemiddel i tegnspråk som kalles håndformrim. Gjentakelse av bestemte håndbevegelser eller håndformer kan brukes som språklige virkemidler som ligner rim i sangtekster og i talespråk. Ved å analysere et tegnspråklig dikt skal vi se på hvordan dette kan fungere.
Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU
Når det dukker opp et runefunn, starter den grundige prosessen med å undersøke innskriften. Målet er å identifisere runetegnene, lese og tyde teksten og si noe om dens betydning for samtiden. Veien fram til et tolkningsforslag inneholder flere etapper, og disse er ikke strengt atskilt fra hverandre. Selv den første kartleggingen av de synlige tegnformene vil bygge på forventninger og fortolkninger. Forskeren tar en del avgjørelser, og dette vil ha sine følger for videre forståelse. Hvordan inngår vurderinger av det en ser i prosessen med å lese og tolke innskrifter? Dette innlegget forteller om runeforskeres arbeid med å se og ikke se runer.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, UiO
Språket vårt er fullt av døde metaforar som ein gong var levande: kreative, assosiasjonsrike ord og uttrykk som tilførte språket noko nytt – heilt til dei blei brukt opp. Døme på dette er uslepen diamant, tidspress og trykke på stoppknappen. Kva er det som gjer at ein metafor døyr, kva var det som gjorde at den blei mykje brukt i utgangspunktet – og kva skal til for at ein død metafor vaknar opp att?
Av John Magnus Dahl, stipendiat i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen
For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten kålrabistappe? Men heter det kålrabi eller kålrot? Og hva heter egentlig kålrabi på engelsk? I denne språkpraten skal jeg fortelle om navnet på denne rotfrukten, og ikke minst hvorfor vi kan takke svenskene for kålrabien.
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole
Noen fornavn er vanligere enn andre. I Japan har enkelte gått ekstra langt i å finne unike navn til sine barn. Siden skriftsystemet er ulikt vårt, har navngiving en ekstra dimensjon i japansk, og navneloven er også nødvendigvis annerledes enn hos oss. Her kan du lese mer om den spesielle japanske navnetrenden med såkalte kirakira-navn og om navnelover både i Norge og Japan.
Av Benedicte Mosby Irgens, dosent i japansk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
Dei fleste bæra me bruker, veks på lyng eller små plantar som døyr i laupet av eitt eller to år, men der finst òg ein del bær som veks på tre og store buskar. Har bær på tre andre typar namn enn bær på små plantar? Og er einebær eigentleg eit bær? Dette er den tredje og siste teksten i Språkprat om ulike ord for bær i dei skandinaviske språka.
Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen
I dei nye læreplanane for grunnskulen og vidaregåande opplæring vert «Demokrati og medborgarskap» eitt av tre tverrfaglege tema. Som ein del av norskfaget sitt bidrag må sjangeren klasseromsdebatt brukast meir. I denne språkpraten skal eg, gjennom døme frå ein klasseromsdebatt frå 8. steget, sjå på kva potensial sjangeren har med tanke på å utvikle elevane sin munnlege og retoriske kompetanse.
Av Kjersti Maria Rongen Breivega, førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
2019 er FNs internasjonale år for urfolksspråk. I løpet av året er det arrangementer rundt om i hele verden for å rette fokus på den kritiske situasjonen for mange urfolksspråk. Her hjemme i Norge gir dette oss en anledning til å snakke om situasjonen for samisk.
Av Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet
Når vi lurer på hvorfor en grammatisk finurlighet i et språk er som den er, bør vi ikke spørre: «Hvorfor er det sånn?» Nåtida gir nemlig sjelden noe godt svar. Vi skulle heller spørre: «Hvordan har det blitt sånn?» For alle språk er utvikla over lang tid. Historia om norsk starta for flere titalls tusen år siden, lenge før Norge og norsk fantes. Språket er skapt og omskapt gjennom ei uendelighet av slektsledd.
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Du har gjerne høyrt uttrykket “Den må du dra lenger ut på landet med”. Kva skjer med haldningar til strilemålet utanfor Bergen om me gjer nettopp det? Strilemålet er ikkje ein del av bymålet, men er det ein del av ungdomane i Meland sitt språk? I dette innlegget vert det sett nærare på kva haldningar ungdomsskuleelevar i Meland har til strilemål.
Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk
