Mange norske adjektiv oppviser tre grader, for eksempel dyr ‒ dyrere ‒ dyrest. Disse bøyingsformene kaller vi positiv, komparativ og superlativ. Dette er ganske elementær grammatikk. Men har du egentlig forstått hva som er forskjellen mellom disse formene?
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du kva type vêr dei ulike skytypane indikerer? Desse spørsmåla får du svar på i denne tverrfaglege språkpraten som gjev deg både språkleg og meteorologisk kunnskap.
Av Anders Doksæter Sivle, forskar ved Meteorologisk institutt i Bergen, og Helga Mannsåker, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Kor mykje eller kor lite må æ forandre i ei setning før du les det som dialekt, og koffør skriv æ sånn? I denna språkpraten skriv æ om de som skriv på dialekt, særlig på sosiale medium. Men nei, æ skal ikkje skrive resten av teksten på dialekt? Og koffør ikkje det, ska tru?
Av Geir Bakkevoll, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Lærarar er både språkbrukarar og språklærarar i andrespråksklasserommet. I denne teksten skal me sjå nærmare på den talespråklege variasjonen til lærarar, nærmare bestemt korleis lærarar snakkar i undervisninga når elevar lærer nynorsk som sitt andrespråk, og kvifor lærarane snakkar som dei gjer.
Av Brita Høyland, Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet
Runer er historiske skrifttegn som vekker kulturhistorisk interesse og kreativt engasjement, nasjonalt og internasjonalt. Opprinnelig var runer et felles alfabet for germanske folkeslag, skapt ved begynnelsen av vår tidsregning. I Skandinavia var runer lengst i bruk, med tallrike funn fra vikingtiden og middelalderen. I løpet av nyere historie har den gamle skriften fått et mørkt skjær ved seg. Misbruk av runer og runelignende symboler rundt omkring i verden har omgjort tradisjonelle tegn til skadelige symboler. Hva skjer når historisk skrift blir feilaktig framstilt og misbrukt? Dette innlegget drøfter noen vesentlige og vanskelige sider ved runebruk i lys av historiske utviklinger og moderne settinger.
Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, UiO
Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter. Det ble en historie om nerdens hevn: fra null interesse blant forskere og lekfolk til mange hundre tusen seere direkte på NRK TV. Moralen er at det sære likevel kan appellere ganske bredt.
Av Atle Grønn, professor i russisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo
Det er eit vanskelegare spørsmål enn det ser ut til. Det er lettare å svara på kva ei preike bør vera, eller kva faglitteraturen seier. Men kva er ei preike slik den faktisk skjer, og slik du kan oppleva den? Preikene er ulike frå predikant til predikant. Det er likevel nokre fellestrekk. Her vil eg gå inn på dei faktorane som er med på å forma preika til noko me kjenner att, og til slutt vil eg seia noko om det som gjer preika god.
Av Tore Skjæveland, kyrkjefagsjef ved Bjørgvin bispedømekontor
Kontrastiv lingvistikk er en del av språkvitenskapen som fokuserer på forskjeller og likheter mellom språk, for eksempel ut fra fonetikk (uttale), semantikk (betydning) og morfologi og syntaks (dvs. grammatikk). I dette innlegget skal vi ha fokus på semantikk og sammenlikne norsk med to andre germanske språk (engelsk og tysk) og et slavisk språk (polsk). Fenomenet vi skal se nærmere på, heter homonymi.
Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)
Hvordan kan et ord gå fra å være navnet på en båt til å bli navnet på en superhelt? I denne språkpraten skal vi se hvordan et ord kan forandre innhold og betydning over tid og gå fra en betydning til noe helt annet og kanskje litt overraskende.
Av Klara Sjo, leksikograf ved Revisjonsprosjektet ved UiB
Mange tenker kanskje at matematikk og metaforer står så langt fra hverandre i presisjon og funksjon som det er mulig. Men slik er det slett ikke for oss mennesker. Vi bruker metaforer flittig når vi uttrykker oss om tall ‒ ikke minst matematiske ukjente.
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
sprakprat.no 