Historien om tonelag på Strilelandet rundt Bergen handler om forskere som var styrt av egne forventninger, og om hvordan bruk av mer systematiske metoder og måleteknikker kombinert med morsmålskompetanse får fram mer objektiv kunnskap om dialektene våre.
Av Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Veldig mange ord lever farlig. Det leksikalske nivået, altså ordtilfanget, er den delen av språket som hyppigst gjennomgår endringer, og historien er full av eksempler på nyord som har kommet inn i et språk for så å falle døde til jorda etter nokså kort tid. Andre ord gjør derimot større suksess og blir værende lenge. I det hele tatt er det veldig vanskelig å forutsi om et nytt ord vil slå an eller forsvinne ut. Her skal vi nøste litt i historien til ordet kembo. Kan det være at dette ordet er inne i en ny gullalder?
Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Les mer «Hva skjedde med «kembo»? Et lite innblikk i et lånords liv»
De bestemte artiklene er en selvsagt del av morsmålet både for oss moderne nordmenn og for en stor andel av Europas øvrige befolkning. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Først de siste par tusen årene har bestemte artikler begynt å dukke opp i de ulike europeiske språkene. Hvordan oppsto den bestemte artikkelen, og hva er forholdet til demonstrativer? Dette skal jeg forsøke å gi et svar på i dette innlegget, på basis av mine undersøkelser av bestemte artikler og demonstrativer i latin.
Av Mari Johanne Bordal Hertzenberg, ph.d. i latin og studiekonsulent for idéhistorie, antikk kultur og klassiske språk
Les mer «Bestemte artikler og demonstrativer i norsk og latin»
Graffiti er ord og tegninger som kan både engasjere og provosere. Denne personlige og sosiale uttrykksformen stammer fra ulike miljøer og møter oss mange steder, og slik har det vært lenge. I dette innlegget kan du lese om graffiti i språklig og historisk perspektiv, med noen eksempler på både moderne graffiti og norsk middelaldergraffiti.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Årets jule-språkprat handlar om språket i Lukas-evangeliet, kapittel 2, 1–21. Her kan du lesa meir om både namna i evangeliet og språklege endringar som kom i 2011-utgåva.
Av Sylfest Lomheim, professor emeritus ved Universitetet i Agder
«Din fantunge!», kalla eg det vesle danske fadderbarnet mitt. Mor hennar forstod det som «fandens unge», og stussa over den kjærlege bruken av ordet. Ein fantunge er ingen djevelunge, men då eg skulle forklara uttrykket, møtte eg fortida. Slike uttrykk kan fortelja om verdi- og samfunnsendringar, om språkkontakt og om kvar opphavet til det uventa, fantestrekane, vert plassert. Eg skal her boltra meg i ord som fantunge, rakkar og skøyar, og visa korleis desse språklege uttrykka har opphav i det som ligg på sida av den vanlege samfunnsordninga.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen
Les mer «Kven er opphavet til det uventa? Om ordreiser, fantestrekar, skøyarar og rakkarungar»
Er du det samme språklige jeg som for 20 år siden? Hvis du er under 30 år gammel, er det definitive svaret nei. Men hvis du var nesten ferdig med tenåringstiden for 20 år siden, er derimot sannsynligheten stor for at du ikke har endret deg så mye på morsmålsfronten. Det mener i hvert en god del språkforskere. Men er det så enkelt?
Av Per Sigmund Sævik Bøe, stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Diskusjonen om tomaten er frukt, bær eller grønnsak dukker opp med jevne mellomrom, men hvorfor har vi denne diskusjonen så ofte? I denne språkpraten skal vi se på hvordan ting klassifiseres, og hvorfor og hvordan ting defineres forskjellig i ulike sammenhenger. Ikke minst skal vi finne ut om tomaten er frukt, bær eller grønnsak.
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole
Lekespråk er noe de fleste kan kjenne igjen. Rolleleken har språklige kjennetegn som viser når barn er i lek, og når de er i virkeligheten. Min forskning handler om en tospråklig gruppe barn i en barnehage der samisk er det offisielle språket og det eneste språket voksne bruker sammen med barna. Men barnegruppa har sin egen kultur, og for hovedaktiviteten for barna, som er leken, er språkvalget mer mangfoldig.
Av Carola Kleemann, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet
