Kampklare bygningar og ettersøkte hender – ei innføring i fenomenet metonymi

Metonymi kan seiast å vera metaforen sin smålåtne, men driftige slektning. I høve til den meir iaugefallande og omtalte metaforen vekkjer metonymien vanlegvis ikkje så mykje oppsikt, men metonymi er eit utbreidd språkleg fenomen som lèt oss uttrykkja oss økonomisk og poengtert. I dette innlegget skal vi bli betre kjende med metonymi.

Av Helga Mannsåker, førstelektor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Les mer «Kampklare bygningar og ettersøkte hender – ei innføring i fenomenet metonymi» →

0

Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar

Korleis forstår ein 7.klassing meldinga «Skriv kortare setningar!» som læraren har skrive i margen på elevteksten? Lærarane gir mykje god respons på elevtekstar i norsk skule. Men det kan sjå ut til at den gode og klåre responsen dei gir, ofte er knytt til innhald, sjangerkrav eller rettskriving. Dette Språkprat-innlegget handler om korleis lærarar gir respons om setningane til elevane, altså om syntaks.

Av Ingebjørg Tonne, professor ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo

Les mer «Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar» →

0

Registeret i Gulatingslovi og ord eg gjerne skulle sett hadde kome i bruk igjen

Nyvinningar og kulturkontakt gjev nye impulsar og nye ord. Men endringar fører også til at ord forsvinn. Med utgangspunkt i registeret til mellomalderlovverket Gulatingslovi kommenterer eg her ein del ord som har gått ut av bruk, og presenterer med stort frimod ei liste med ord eg gjerne skulle sett i bruk igjen.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Les mer «Registeret i Gulatingslovi og ord eg gjerne skulle sett hadde kome i bruk igjen» →

0

Korleis vi fekk faste etternamn, og kvifor eg ikkje heiter Sivle

Vi har ikkje alltid hatt faste etternamn i Noreg – i tidlegare tider var det berre førenamnet som var fast. Også i dag er det ei stor gruppe som byter namn i løpet av livet, så mange som 80 % av kvinner og berre 6 % av menn i heterofile ekteskap. Kvifor kvinner byter, medan menn held på etternamna sine gjennom livet, har mellom anna historiske forklaringar. I denne språkpraten skal eg fortelje om korleis namnepraksisar har endra seg i Noreg.

Av Line Førre Grønstad, doktorgradsstipendiat i kulturvitskap ved Universitetet i Bergen

Les mer «Korleis vi fekk faste etternamn, og kvifor eg ikkje heiter Sivle» →

0

Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen

Hen er et pronomen vi kan bruke når vi ikke vet kjønnet til den vi refererer til. Hen er også et pronomen vi kan bruke når kjønnet til den vi refererer til, er uvesentlig, eller når vi refererer til en gruppe hvor begge kjønn er representert. Vi kan dessuten bruke hen om individer som hverken identifiserer seg som biologisk mann eller kvinne. I ukens språkprat skal jeg diskutere noen av utfordringene knyttet til innføring av hen som et tredje kjønnsnøytralt pronomen ved siden av han og hun.

Av Maria-Rosa Doublet, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet

Les mer «Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen» →

0

Tilhøvet mellom offisielle normer og faktisk språkbruk i nynorsk

Det særmerkte med språksituasjonen i Noreg er ikkje at vi har fleire offisielle språk. Slik er det til dømes også i Sveits, der både tysk, fransk og italiensk er offisielle språk. Det særmerkte er at norsk skriftspråk har to offisielle målformer, nynorsk og bokmål, som båe har stor valfridom når det gjeld staving og bøying, og som dermed kan bli temmeleg like kvarandre. I dette innlegget skal vi først sjå kort på kvifor vi har fått denne særmerkte språksituasjonen, før vi skal sjå nærmare på korleis valfridomen i den offisielle norma for nynorsk blir brukt i faktiske tekstar.

Av Stig J. Helset, førsteamanuensis i norsk språk ved Høgskulen i Volda

Les mer «Tilhøvet mellom offisielle normer og faktisk språkbruk i nynorsk» →

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑