Dialekt og tilhørighet blant innflyttere i Tromsø

Språksamfunnet Tromsø er i endring. Samtidig gir innlegg og kommentarfelt i lokalavisene inntrykk av at mange er negative til de dialektendringene som skjer, mens de snakker varmt om tradisjonell tromsødialekt. Hvilke holdninger har folk i Tromsø til dialektbruk og dialektendringer? Jeg har sett nærmere på det lokale dialektklimaet i et innflytterperspektiv.

Av Monica Sætermo, stipendiat i sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø

Les mer!

Tradisjonelt og nyskapa fagspråk på samisk

I akademiske tekster må ein ha eit vel utvikla fagspråk. Men fagspråk er ikkje noko ein berre nyttar i akademiske tekster, men i alle samanhengar. Denne teksta handlar om både tradisjonelt samisk fagspråk brukt om reinar og nyskapa samisk fagspråk i universitetsverda.

Av Håkan Rydving, språkvitar og professor i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen

Les meir!

#Selfie – en sammensatt tekst

Selfie har blitt et etablert begrep og et kjent populærkulturelt fenomen de siste årene. ‘Alle’ tar selfier. Front-face-kameraer som er integrert i blant annet smarttelefoner, gjør det enkelt å ta gode bilder av seg selv, og på sosiale medier kan man dele bildene med andre globalt. Men har du tenkt på at selfier kan være mer enn bilder, ved at de også kan uttrykke noen underliggende holdninger og verdier? I denne språkpraten får du lese mer om hva slags kommunikasjon og hvilke språklige handlinger som ofte kommer til uttrykk i selfier.

Av Linda V. M. Undrum, leksikograf i Kunnskapsforlaget

Les mer!

Sykkel og sykling

Veit du kva kranken på ein sykkel er? Eller kva ordet sykkel eigentleg betyr? Og kvifor snakkar vi om sykkelritt? I denne språkpraten skal du få betre greie på det språklege ved sykkel og sykling

Av Morten Rønning, høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet

Les meir!

Retoriske uskikker og uredeligheter

Hva er poenget med politiske debatter? Hvorfor har vi slike debatter på fjernsyn og radio? Når man følger debattene, får man inntrykk av at de mest er en form for konkurranse, hvor det gjelder å kåre en vinner. Det er i hvert fall slik mediene behandler debattene. De deler ut terningkast og spør slike som meg, retorikere og eksperter, hvem vi synes vant debatten. Hvem gjorde det best? Men bruk av retoriske grep forhindrer at vi oppfyller den politiske debattens mål: å gjøre oss i stand til å veie argumentene for og imot og slik treffe den beste beslutningen.

Av Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Haldningar til bergensk, austlandsk og strilemål hjå ungdomar i Bergen

Korleis oppfattar ungdomar i Bergen talemålet rundt seg, og kva synest dei om strilemål og austlandsk? Er det skilnader på dei haldningane som kjem til syne når ungdomane får direkte spørsmål om å vurdera dialektar, og når dei ikkje er klare over at dei vurderer språkbruk? Og er det ei kopling mellom språkhaldningar og talemålsendringar i Noreg?

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk

Les meir!

Veisalgia – fyllesyke på latin

Medisinske fagord er som oftest av latinsk eller gresk opphav, men noen ganger dukker det opp ord fra andre språk i det medisinske vokabularet. Veisalgia er ett av disse. Hvor kommer det fra, og hvorfor nettopp dette ordet? Og hva er forbindelsen med norsk?

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole

Les mer!

Engelsk (-)ish brukt i norsk

Norsk har importert (-)ish frå engelsk, og vi har fått uttrykksmåtar som «klokka 10-ish», «vere ish på tida» og «kjolen er blå-ish». Fenomenet er ikkje heilt nytt i norsk lenger, men det er likevel ikkje fullstendig etablert. I dette innlegget skal vi sjå nærare på norske bruksmåtar og tydingar av (-)ish.

Av Signe Nilssen, førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen Les mer!

På bærtur i Skandinavia

Har du nokon gong hatt lyst på ein jordbæris i Sverige eller bringebærsyltetøy i Danmark? Det kan visa seg å vera meir utfordrande enn forventa, for det er svært få bær som blir kalla det same i heile Skandinavia. Då hamnar ein fort på bærtur – metaforisk sett, sjølvsagt. Men korfor er der så stor forskjell mellom dei skandinaviske språka når det gjeld ord for bær, og kva tyder orda opphavleg?

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

Les meir!

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑