Heter det har knekt, eller knekket, eller kanskje knukket? Lo eller ledde? Spydde eller spøy? Skrev eller skrivde? Slike spørsmål dukker ofte opp i Norge, både på Språkrådets nettsider og i ganske heftige diskusjoner på nettet. I denne språkpraten skal vi se på hvorfor slike former oppstår, og hva de kan fortelle oss om hvordan språket fungerer.
Av Emilija Tribocka, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo
De fleste vet hva som menes med verbal, subjekt og objekt. Men hva med den syntaktiske funksjonen adverbial, for ikke å si predikativ? Denne språkpraten handler om noen sentrale likheter og forskjeller på objekt, predikativ og adverbial.
Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og oppgaveveileder på årstudium i nordisk ved Høgskulen i Volda
Du har kanskje sett norrøne tekster i bøker, på nettsider eller på bilder. Men visste du at skriftspråket i håndskriftene ser nokså annerledes ut enn det vi som oftest ser i moderne utgaver av norrøne tekster? Og visste du at det er flere måter å gjengi norrøne tekster på? I denne språkpraten diskuterer vi noen sider ved norrønt skriftspråk og ulike utgaver av norrøne tekster.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Norsk til liks med til dømes tysk, svensk og dansk er eit språk med eit prinsipielt uendeleg ordtilfang. Språksystemet vårt legg nemleg til rette for at vi nesten utan måtehald kan lage nye ord av dei orda me har frå før. Kva har dette å seie for dei som prøver å kartleggje det norske ordtilfanget, nemleg leksikografane?
Av Mikkel Ekeland Paulsen, forskar og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Er du en av de som sier en bok eller ei bok? Kanskje bytter du litt på hva du sier, uten å tenke noe særlig over når du sier «en», og når du sier «ei»? Denne språkpraten handler om et morsomt fenomen som skjer i en dialekt når talerne går fra å bruke et tre-kjønns-system til å bruke et to-kjønns-system.
Av Ida-Sofie Barkerud, utdanna norsklektor fra Høgskulen i Østfold
I denne språkpraten diskuterer vi noen likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk innen ordforråd, morfologi og syntaks. Å lese en tekst på norrønt kan by på utfordringer for den som ikke har studert norrøn filologi. Men det blir forhåpentlig lettere etter at du har lest denne språkpraten. Kanskje får du til og med lyst til å lese mer?
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Du tror kanskje at det er ordene som er byggeklossene i setninger. Men det stemmer egentlig ikke. Det er det nemlig setningsleddene som er. Denne språkpraten handler om hva setningsledd er, og om hvilke typer setningsledd som er de viktigste byggeklossene i setninger.
Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitets- og høgskolelektor ved Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda
Bil er et substantiv, elske er et verb, og rød er et adjektiv. Vi har alle lært om ordklasser på skolen. Men hvorfor er de inndelt slik? Og er dette den eneste eller beste løsningen?
Av Klara Sjo, forsker og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Jordmoryrket er den eldste kvinneprofesjonen vi veit om, jordmødre er nemnde alt i Det gamle testamentet. For nokre få år sidan starta styresmaktene med å døype om yrkestitlar for å få dei kjønnsnøytrale. Kvifor skjedde det da ikkje noko med «jordmor»?
Av Ernst Håkon Jahr, professor dr. philos. ved Universitetet i Agder
Denne teksten er ei vidareutvikling av debattinnlegget «-Kva tyder jordmor?» som vart publisert i Sykepleien.no 25.03.21.
Tror du at latin var et språk som ble brukt side om side med norrønt i Norge i middelalderen? Eller tenker du at latin hadde lite med vanlige folk å gjøre og var forbeholdt kirken og aristokratiet? Sannheten ligger midt imellom disse to ytterpunktene.
Av Stefan Drechsler, norrønfilolog ved Universitetet i Bergen
sprakprat.no 