Det er eit vanskelegare spørsmål enn det ser ut til. Det er lettare å svara på kva ei preike bør vera, eller kva faglitteraturen seier. Men kva er ei preike slik den faktisk skjer, og slik du kan oppleva den? Preikene er ulike frå predikant til predikant. Det er likevel nokre fellestrekk. Her vil eg gå inn på dei faktorane som er med på å forma preika til noko me kjenner att, og til slutt vil eg seia noko om det som gjer preika god.
Av Tore Skjæveland, kyrkjefagsjef ved Bjørgvin bispedømekontor
Kontrastiv lingvistikk er en del av språkvitenskapen som fokuserer på forskjeller og likheter mellom språk, for eksempel ut fra fonetikk (uttale), semantikk (betydning) og morfologi og syntaks (dvs. grammatikk). I dette innlegget skal vi ha fokus på semantikk og sammenlikne norsk med to andre germanske språk (engelsk og tysk) og et slavisk språk (polsk). Fenomenet vi skal se nærmere på, heter homonymi.
Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)
Hvordan kan et ord gå fra å være navnet på en båt til å bli navnet på en superhelt? I denne språkpraten skal vi se hvordan et ord kan forandre innhold og betydning over tid og gå fra en betydning til noe helt annet og kanskje litt overraskende.
Av Klara Sjo, leksikograf ved Revisjonsprosjektet ved UiB
Mange tenker kanskje at matematikk og metaforer står så langt fra hverandre i presisjon og funksjon som det er mulig. Men slik er det slett ikke for oss mennesker. Vi bruker metaforer flittig når vi uttrykker oss om tall ‒ ikke minst matematiske ukjente.
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Denne språkpraten viser gjennom eit døme korleis norsk språkvitskap har vore ideologisk vridd og derfor direkte fordomsfull. Det skal handle om språkkontakten mellom norsk og samisk og konstruksjonen av samane som «dei andre».
Av Tove Bull, professor emerita ved UiT Norges arktiske universitet
Kva slags namn hadde me i Norden i jernalder og vikingtid, og kva rekna ein for oppkalling på denne tida? Her får du ei kort innføring i ein namnetradisjon me har hatt i Skandinavia sidan før ein byrja å rista runer, og korleis desse skikkane speglar seg i dagens namnebruk.
Av Krister SK Vasshus, stipendiat i nordisk språkvitskap tilknytt Språksamlingane ved Universitetet i Bergen
Når det kommer mange innflyttere på en gang til et sted, får det store ringvirkninger, både sosialt, kulturelt, og språklig. Men hvor stor direkte innflytelse får innflytternes talemål på de språklige endringene som skjer? I denne språkpraten skal jeg vise hva som skjedde med dialekten da Narvik ble til som by, og diskutere om innflytternes talemål har hatt direkte innflytelse på hvordan talemålet ble i den nye byen.
Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen
Du står kanskje bak eitt eller fleire av dei nærmare 54 000 000 søka som blei gjorde i Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fjor? Har du i så fall lagt merke til at ordbøkene har med ord som amtmanninne og aftentrekning, men ikkje hipster og flatskjerm? Dei inneheld mykje gammalt og lite nytt. Det er på tide med ei oppdatering, og denne språkpraten handlar om korleis me jobbar med revisjonen av ordbøkene.
Av Bente Selback, redaktør i revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka ved Universitetet i Bergen
I godt over hundre år har halvemål blitt brukt som fagterm for ei mer eller mindre systematisk utelating og innsetting av h-lyd foran vokaler, altså at for eksempel hest blir uttalt est, eller at Ola blir Hola. I denne språkpraten tar vi en kikk både på fenomenet som termen er brukt om, og på historia til sjølve termen.
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU
Hva mener vi nordmenn når vi sier at vi bør alle bidra til å redusere klimaendringene? Er det slik at alle monner drar, eller faller vi lett tilbake til en unnskyldning om at hva «lille jeg» gjør har ingen betydning?
Av Kjersti Fløttum, professor i fransk språkvitenskap ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
sprakprat.no 