Når vi snakker om klart språk, forbinder vi det gjerne med tekster skrevet av det offentlige, men klart språk er også relevant i andre sammenhenger, om enn gjerne på en annen måte. I bacheloroppgaven min på studiet i Klart språk ved Universitetet i Oslo analyserte jeg derfor hvilke forbilledlige lesere, også kalt modellesere, som fantes i tekstene i underholdningsmagasinet Din Fritid. På den måten kunne jeg nærme meg en bedre forståelse av hvordan man som klarspråkmedarbeider kan jobbe med klarspråk i et litterært magasin.

Av Erika Ribu, master i journalistikk og bachelor i Klart språk fra Universitetet i Oslo og jobber nå som frilansjournalist, forfatter og lærer

Det siste året har jeg arbeidet som språkkonsulent i Din Fritid parallelt med bachelorstudier i Klart språk ved Universitetet i Oslo (UiO). Din Fritid er et uavhengig underholdningsmagasin som formidler stoff om bobil og campingvogn. Mitt oppdrag har vært å korrekturlese og å diskutere språket i artiklene, men oppdraget var løst definert, og det var opp til meg hva jeg ville legge i å sørge for «god språklig kvalitet». Jeg hadde med andre ord mye frihet og kom med forslag basert på min bakgrunn som journalist, forfatter og klarspråk-student. I løpet av tiden som språkkonsulent erfarte jeg samtidig at redaktøren og jeg har hatt ulike oppfatninger om hva som bør gjøres med språket for at tekstene skal være «av god kvalitet» for leserne.

På bachelorstudiet i Klart språk ved UiO lærte vi at klart språk handler om korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige, om å styrke rettssikkerheten og demokratiet og bidra til økt tillit mellom myndigheter og borgere. Klarspråkarbeid vil imidlertid se ulikt ut avhengig av situasjon og kontekst. En som jobber i Arbeidstilsynet, vil for eksempel arbeide med andre klarspråkprinsipper enn en klarspråkmedarbeider i et underholdningsmagasin.

I Din Fritid anser jeg for eksempel følgende verktøy som mest relevante for å oppnå et klarere språk: Det aller viktigste er faglighet. Det betyr at klarspråkmedarbeideren må tilegne seg relevant fagkompetanse på feltet for å skille mellom sentrale begreper. At språket er korrekt, anser jeg også som vesentlig i denne konteksten ettersom normavvik svekker tillit til avsenderen og reduserer forståelsen av teksten. Kontekst er også viktig. Kontekst, altså, normer, verdier og erfaringer og hva teksten ønsker å formidle, hjelper meg med å forstå mer av behovene i klarspråkarbeidet. En utfordring i klarspråkarbeid er nemlig at én og samme tekst kan virke veldig forskjellig på ulike lesere i et variert publikum. Den kan være klar for noen, og uklar for andre. Å studere hvilke «forbilledlige lesere», altså modellesere (jf. nedenfor), som finnes i en tekst, kan hjelpe oss å løse dette, noe jeg snart kommer tilbake til.  

Etter noen diskusjoner med redaktøren i Din Fritid bestemte jeg meg for å skrive bacheloroppgave om modellesere i Din Fritid for å nærme meg en bedre forståelse av hvordan gjøre språkjobben min på best mulig måte. Jeg benyttet Johan Tønnesson og Umberto Ecos begrep om modelleseren, som beskriver hvordan det er «bygget inn» visse typer forbilledlige lesere i tekster som kan hjelpe oss å lese tekster på en mer fornuftig måte. Poenget med modellesere er altså å få fatt i modellen bak teksten, altså den mest fornuftige måten å lese teksten på. I Din Fritid er det ikke jeg som skriver tekstene, men når jeg skriver selv, kan jeg altså «bygge inn» modeller i tekstene mine og på den måten nærme meg mennesker i ulike livssituasjoner. Slik kan jeg nå ut til flere. Når det ikke er jeg som skriver tekstene selv, som i Din Fritid, kan jeg likevel analysere hvilke lesere-i-teksten som ubevisst er «bygget inn», og dermed forstå mottakerne av tekstene bedre.

I min analyse tok jeg utgangspunkt i en typisk tekst i Din Fritid, «Knirkelyd fjernet», som ble publisert i nr. 1 i 2022 av papirmagasinet og publisert på nettsiden 04.02.22. For å finne modelleserne i teksten fulgte jeg Blikstad-Balas’ og Tønnessons tolv analysesteg som de beskriver i boka Inn i sakens prosa fra 2020. Jeg studerte for eksempel retorikk, fagterminologi, sjargong, språkhandlinger og mulige svarende reaksjoner.

Artikkelen handler om redaktøren som opplevde knirkelyder i bobilen. Han tar med bobilen på verksted, og vi får innblikk i hva mekanikerne gjør for å løse problemet. Artikkelen er teknisk og informativ, og vil derfor være mest relevant for de som opplever knirkelyder selv, eller for spesielt interesserte. Formålet er å overbevise leseren om at Din Fritid kan dette, og sjangeren er altså utpreget retorisk. Ulike stemmer i teksten klinger sammen for å underbygge dette budskapet.

Videre kunne fagterminologi og ukjente begreper i teksten lede meg fram til sannsynlige modellesere. Allerede fra første setning forutsetter teksten at leseren har kunnskap om bobilens deler og hvordan en bobil er bygget: «Bobiler som er laget på Fiat Ducato 2014-modeller og eldre, har en svakhet.» Hvis vi setter oss inn i det vi ikke forstår, kan vi utvikle oss som lesere etter bare få avsnitt. På bakgrunn av dette kan vi anta at én modelleser er en motorinteressert som kjenner til fagbegrepene. Teksten forutsetter altså en viss kunnskap på feltet. Men vi kan også argumentere for at det finnes en modelleser som ikke kan dette, og som er relativt ny i bobilverdenen. Det er nemlig mulig å hoppe over det tekniske og gå rett til løsningen.

Basert på analysen jeg gjorde, kom jeg fram til at én modelleser i teksten er en kjøretøy- og bobilinteressert med god kjennskap til motoriserte kjøretøy, som jeg kalte «eksperten.» Denne modelleseren likner en hobby-mekaniker som antakeligvis ville gjort en slik jobb selv. «Eksperten» vil nok ikke la seg overbevise om å ta med bobilen til verksted for å få knirkelyden fjernet, ettersom hen kan dette selv.

En annen modelleser i teksten kan være «den vanlige bobileieren», som ikke har mer enn normal kunnskap om kjøretøy. Denne leseren hopper kanskje over det mest tekniske, men lar seg overbevise og følger rådene som tar hen til verkstedet der løsningen finnes.  

I begynnelsen av oppdraget i Din Fritid var jeg opptatt av at språket skulle være korrekt uansett hva, men etter analysen i bacheloroppgaven har jeg fått et annet syn på dette. Ved å se på hvilke lesninger tekstene la til rette for, ble det lettere å forstå hva som var viktig, og hvorfor tekstene var skrevet slik. Det ble da lettere å ta språkfaglige diskusjoner.

Men dette er likevel ingen enkel jobb. Klarspråkmedarbeideren behøver nemlig dobbel kompetanse, både kommunikasjonsfaglig og «faglig-faglig.» Å skulle tilegne meg bred faglig kompetanse innenfor bobiler og motorer ville imidlertid kreve mye mer enn hva som inngår i språkkonsulentens oppdrag i Din Fritid. Derfor måtte jeg som oftest senke klarspråk-ambisjonen hva gjaldt å tilegne meg dobbel kompetanse, og heller konsentrere meg om rettskrivingen.

Ved å nærme meg de forbilledlige leserne kan jeg også lettere forstå hva som er det mest vesentlige språklig sett. Modellen «den vanlige bobileieren» ønsker et enkelt liv uten å henge seg opp i detaljer, og det er ikke vesentlig hvorvidt teksten inneholder noen komma- eller særskrivingsfeil. Det forstod jeg ved å nærlese tekster i tidligere utgaver og gjennom diskusjoner med redaktør og andre journalister i magasinet.

Som (klar)språk-konsulent må jeg etterstrebe å skrive godt i samsvar med gjeldende normer og å si fra til redaktør om noe er feil. Samtidig må jeg respektere at normer er i endring, og at i noen kontekster er visse normendringer mer etablert og akseptert enn i andre. Kan det tenkes at visse språkendringer som man i andre kontekster ville reagert på, er mer akseptert og etablert i dette magasinet? De som skriver og leser bladet, er fritid- og bobilinteresserte personer med en annen bakgrunn enn min, og er antakeligvis opptatt av andre språklige aspekter enn hva jeg anser som viktig. For eksempel hadde vi en diskusjon der jeg rettet «Dethleffs vogn» til «Dethleffs-vogn» på forsiden av papirmagasinet nr. 1 2022, som det ble vist bilde av ovenfor. Redaktøren ønsket å beholde mellomrommet: «Dethleffs vogn». Og slik ble magasinet publisert. Med en slik ulik tilnærming og forståelse av språk er det viktig at jeg som (klar)språk-konsulent har en fleksibel holdning til arbeidet jeg gjør.

Da jeg startet med dette oppdraget, stilte jeg spørsmål ved ulike aspekter i og rundt tekstene, og ba redaktøren og journalistene forklare mer. Men etter hvert så jeg at samtlige av tekstene var skrevet på en viss måte, for eksempel med metaforer som ikke alltid ga mening, klisjeer, moteord og sjangerblanding. Jeg forstod at dette var en del av kulturen og sjargongen, og ved å tukle for mye med deres formuleringer kunne jeg risikere å distansere meg fra de forbilledlige leserne.

Alt i alt var denne analysen en god start, men jeg skulle gjerne intervjuet noen av leserne av magasinet for en enda større forståelse av leseren-i-teksten, og vært tettere på redaksjonen og hatt flere språklige diskusjoner med dem ansikt til ansikt. Likevel har denne erfaringen og analysen fungert som en bevisstgjøring om hvordan nærme meg den mest fornuftige måten å lese tekster på for å forstå hva (klar)språkjobben i magasinet Din Fritid innebærer.

Vil du vite mer?

Du kan lese mer om bachelorstudiet i Klart språk på UiOs sider, som du finner her.

Den italienske semiotikeren og forskeren Umberto Eco (1932–2016) var den som først benyttet begrepet Model Reader i boka The Role of The Reader fra 1979, og han opererte med én modelleser i teksten. I nyere forskning er det vanlig å identifisere flere ulike modellesere i samme tekst for å få øye på variasjon i tekstens mening. Du kan lese mer om modellesere i nyere forskning i Hva er sakprosa? av professor Johan Tønnesson og om de 12 analysestegene jeg benyttet i bacheloroppgaven for å finne modelleseren, i Inn i sakens prosa av professor Marte Blikstad-Balas og Johan Tønnesson. I artikkelen «Ti teser om klart språk», som er her, finner du også mer informasjon om hva kompetanse i klart språk innebærer.

Dersom du har spørsmål eller kommentarer til artikkelen, kan du skrive e-post til artikkelforfatteren: erikaribu@gmail.com