Man kan ikke se tilbake på språkåret 2022 uten å stoppe opp ved 16. juni: dagen da det kjønnsnøytrale pronomenet hen offisielt ble tatt inn i norske ordbøker. Debatten i forkant av innføringen av hen viste at mange har sterke meninger knyttet til bruken av ordet – både positive og negative. Hva vet vi egentlig om hva nordmenn synes om hen? Og hvorfor vekker kjønnsnøytrale pronomen så mange følelser i den norske befolkningen?
Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen
Selv om det bare er et halvt år siden hen ble tatt inn i norske ordbøker som et formelt kjønnsnøytralt alternativ til han og hun, er ikke ordet et helt nytt tilskudd til språket. Det har blant annet blitt brukt i innslag på Dagsrevyen på NRK og i aviser som Bergens Tidende, Morgenbladet og Klassekampen i flere år. Men selv om ordet har vært brukt i både skriftlig og muntlig norsk i lengre tid, vet vi ikke så mye om hvor mange som bruker det, eller hvor ofte det brukes i norsk.
Et raskt søk i mediearkivet Retriever viser en økning i bruken av hen i kombinasjon med verb som sier eller er i medieartikler, og ordet brukes hyppigere i dag enn bare for fem år siden. Dette kan henge sammen med to ting: enten at flere medier har begynt å bruke hen i saker hvor personen de har intervjuet, foretrekker å bli referert til som hen i stedet for han eller hun, eller at de oftere bruker hen som erstatning for han/hun eller vedkommende. Jeg kan prøve å bake sistnevnte bruksområde inn i et eksempel: Se for deg at en journalist skal omtale en person som hen ikke vet kjønnet på. I stedet for å bruke vedkommende kan journalisten bruke hen (slik jeg gjorde i dette eksempelet).
Som sagt vet vi ikke hvor utbredt bruken av hen er i dag, men i januar 2020 gjennomførte Nettavisen en uoffisiell spørreundersøkelse i Norge i forbindelse med en artikkel som handlet om at det kjønnsnøytrale pronomenet they ble kåret til tiårets ord av American Dialect Society. Denne undersøkelsen viste at bare 28 prosent av de 1440 stemmegiverne hadde opplevd at noen bruker et kjønnsnøytralt pronomen (se bildet under). Tallene sier ikke noe om hvor stemmegiverne bor, hvor gamle de er, hvordan de definerer kjønn, eller annen personlig informasjon som forteller oss noe om hvem de er. Undersøkelsen skiller heller ikke mellom om bruken gjelder hen eller de/dem, som også er et kjønnsnøytralt pronomen som brukes i det norske språket. Sistnevnte pronomen blir omtalt i mitt neste Språkprat-innlegg, som sammen med dette innlegget utgjør en miniserie om kjønnsnøytrale pronomen i dag.
Veien inn i ordbøkene har ikke vært lett for hen: Mange negative stemmer har ropt høyt i debatten om hvorvidt ordet bør innføres i det hele tatt. På sosiale medier har debatten rundt hen også gått seg varm. Jeg har blant annet fulgt med på diskusjonene i Språkspalta, en Facebook-gruppe hvor titusener av språkinteresserte medlemmer diskuterer ulike språklige fenomen. De mange trådene som handler om hen, vitner om at det finnes mange motstridende holdninger rundt ordet. Kort og grovt oppsummert ser vi at den norske debatten har mange fellestrekk med den svenske, amerikanske og australske debatten rundt bruken av kjønnsnøytrale pronomen, som det til dags dato er gjort langt mer forskning på.
De negative holdningene til hen er sammensatte. Noen av dem tilhører folk som ikke anerkjenner at det finnes andre kjønn enn mann eller kvinne. For denne gruppen er det å bruke – eller å være positive til – kjønnsnøytrale pronomen i norsk det samme som å skrote sin egen virkelighetsoppfatning om hvordan man definerer kjønn. Det er med andre ord godt etablerte holdninger som styrer enkeltes holdninger til hen. Mange av de negative holdningene til hen stammer også fra konservative holdninger til språklige endringer generelt, og spesielt knyttet til endring av lukkede ordklasser, som pronomen egentlig er. For i motsetning til verb og substantiv, er ikke pronomen en ordklasse hvor nye ord vanligvis legges til.
De som er positive til hen, eller til kjønnsnøytrale pronomen generelt,løfter frem at et kjønnsnøytralt pronomen i norsk gir folk mulighet til selvrepresentasjon og identitetsuttrykk gjennom språket. Mange definerer seg ikke som mann eller kvinne.[i] Da er det ikke nok at språket kun har han og hun som tilgjengelige pronomen. Å ta inn et kjønnsnøytralt pronomen gjør med andre ord språket mer inkluderende og anerkjenner kjønnsmangfoldet som eksisterer, mener mange. I masteroppgaven min om kjønnsnøytrale pronomen i engelsk konkluderte jeg også med at økt bruk av kjønnsnøytrale pronomen og positive holdninger til dem i stor grad kan tolkes som at folks forståelse av kjønn er romsligere enn før. En fersk undersøkelse fra Bufdir viser at nordmenns holdninger til LGBTQ+-grupper har blitt mer positive det siste tiåret. Men 18 prosent av de spurte i 2022 er likevel negative til mennesker som «ser på seg selv som både kvinne og mann». Vi kan kanskje anta at den samme gruppen kan ha lignende holdninger til kjønnsnøytrale pronomen fordi slike ord utfordrer tankegangen om at kjønn deles opp i mann eller kvinne.
Men det er ikke slik at all skepsis til hen stammer fra negative holdninger til kjønnsmangfold, og det er ikke alle som er skeptiske som har sterke negative følelser rundt ordet. En gruppe som både er representert i norske kommentarfelt og i datamateriale samlet inn i engelskspråklige land, er de som rett og slett er litt usikre på hvordan og når kjønnsnøytrale pronomen skal brukes. Usikkerheten deres er knyttet til at kjønnsnøytrale pronomen er helt nye for dem og dermed ikke innarbeidet i deres ordforråd enda. Usikkerheten er også et uttrykk for at de ikke alltid vet når de for eksempel bør spørre andre om hvilke pronomen de foretrekker å bli omtalt med. Noen er bekymret for at det vil være tungvint å lese og si hen fordi det er uvant sammenlignet med godt innarbeidede former som vedkommende eller han/hun. Folk er vanedyr, og det å innarbeide nye ord i ordforrådet sitt kan være vanskelig å gjøre i en håndvending. På en annen side påpeker mange at hen gir oss en kort og praktisk løsning i setninger. De innarbeidede formene vedkommende og han/hun er mer bokstavtunge og mer tungvinne enn hen.
Vi kan ikke trekke noen endelige konklusjoner om nordmenns holdninger til og bruk av hen ifremtiden. Men basert på data fra andre land kan vi prøve å tenke oss til et par mulige scenarier. En studie av holdninger til og bruk av hen i Sverige viste at folks holdninger til ordet ble mer positive med tiden.[i] Bruken av ordet i svenske medier har dessuten økt jevnt med tiden (frem til 2020, hvor bruken stagnerte. Hvis det blir ‘svenske tilstander’ i Norge, kan vi altså anta at negative holdninger vil nøytraliseres litt med tiden, kanskje i forbindelse med at ordet innarbeides i språket og oppleves mindre ‘fremmed’ eller ‘uvant’ for folk – eller fordi holdninger til kjønnsmangfold stadig blir mer positive. Dessuten kan vi kanskje anta at fordi hen har blitt innført i norske ordbøker av et formelt språkorgan som har stor autoritet i Norge, kan dette både føre til økt bruk og endrede holdninger. Hvis vi skal si noe om hvem som kommer til å stå for bruken av hen eller andre kjønnsnøytrale pronomen, er det den yngre generasjonen som utpeker seg. Det stemmer både overens med mine egne funn, og med funnene i Bufdirs ferske rapport som viser at yngre nordmenn har langt mer positive holdninger til kjønnsmangfold enn de eldre.
For å vite mer om holdninger til og bruk av hen i Norge, trenger vi mer forskning på hva ulike grupper av befolkningen mener om ordet, samt hva som påvirker folks holdninger. Vi trenger også å vite mer om hvordan, hvor mye, og når hen brukes i norsk i dag. Da kan vi også vurdere hvorvidt Språkrådets omfavnelse av hen i fjor har bidratt til å endre de polariserte holdningene til det korte, kontroversielle, kjønnsnøytrale pronomenet.
Vil du vite mer?
Lurer du på forskjeller og likheter mellom norsk, svensk og engelsk når det kommer til kjønnsnøytrale pronomen? Dette har jeg skrevet mer om i en tidligere Språkprat-tekst: «Hen, men også they, zie, xe og ey – kjønnsnøytrale pronomen i norsk, svensk og engelsk» (03.01.19).
Amerikanske forskere har undersøkt om det finnes noen sammenhenger mellom holdninger til kjønnsnøytrale pronomen og holdninger til LGBTQ-grupper i samfunnet. I denne artikkelen på forskning.no kan du lese en oppsummering av det forskerne fant: «Bruk av ordet «hen» ga mer positive holdninger» (26.08.19).
Laura Hekanaho er en finsk forsker som har studert holdninger til kjønnsnøytrale pronomen blant amerikanere. Her kan du lese en av hennes nylige publikasjoner på temaet: A thematic analysis of attitudes towards English nonbinary pronouns (2022).
Svenske forskere ville finne ut om hen var lettere eller vanskeligere å lese enn han og hun. Her kan du lese mer om hva de fant: «Hen lika lätt att läsa som han och hon» (01.02.21).
[i] Se blant annet Han, hun, men ikke hen – hvorfor det, egentlig? i REPLIKK – Tidsskrift for samfunnsvitskap og humaniora 2020 (48) s. 20–27.
[i] Se Gustafsson Sendén, M., E. A. Bäck, og A. Lindqvist. 2015. «Introducing a gender neutral pronoun in a natural gender language: the influence of time on attitudes and behavior» i Front Psychol 6:893. doi:10.3389/fpsyg.2015.00893.
sprakprat.no 