Hadde vi hatt problem med å snakke med informantane hans Ivar Aasen? Språket forandrar seg jo så mykje, og særleg gjer dialektane det – blir det sagt. Slike påstandar kan testast.
Av Helge Sandøy, professor emeritus ved Universitetet i Bergen
Forfatter: sprakprat
Om ein skal tru norske politikarar, utkjempar me mange kampar: kampen mot fattigdom, kampen mot menneskeskapte klimaendringar, kampen mot økonomisk kriminalitet, kampen mot atomvåpen og kampen mot terror, for å nemne nokre. I denne språkpraten vil eg diskutere kvifor akkurat kampen mot terror moglegvis skapar fleire problem enn han løyser.
Av Mikkel Ekeland Paulsen, forskar på Revisjonsprosjektet, master i allmenn lingvistikk
«Jeg ville mye oftere komme nærmere mjødhuset!» Disse ordene er risset med runer på et lite trestykke funnet på Bryggen i Bergen. Trepinnen har arkeologisk datering til omtrent midten av 1200-tallet. Er dette et utsagn som stammer fra en ekstra tørst middelalderbergenser? I denne språkpraten smaker vi litt på ordene øl og mjød. Vi ser hvordan omtale av øl og mjød kan belyse ulike måter å leke med språket på, i tillegg til å fortelle om ulike tiders kulturhistoriske praksiser.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Bruken av kjønnsnøytrale pronomen er svært begrenset i norsk sammenlignet med svensk og engelsk. Hvilke konkrete bruksforskjeller finnes egentlig mellom de tre språkene, og hva synes norske, svenske og engelske språkbrukere om kjønnsnøytrale pronomen?
Av Mari Lund Eide, master i engelsk språkvitenskap
«Alle så hadde de fjær på hue, alle så hadde de pil og bue», sang vi da vi var små. Ting tyder på at de færreste av oss ville finne på å si det i dag.
Av Christine Meklenborg Salvesen, førsteamanuensis i fransk språk ved Universitetet i Oslo.
Vi kan nekte febrilsk og peke iherdig. Visste du at disse to handlingene er med på å påvirke utviklinga av demonstrativer (som den) og nektingsuttrykk (som ikke)?
Av Urd Vindenes, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge
Ord i ulike språk som liknar på kvarandre, har ikkje alltid same tyding. Slike sokalla falske vener kan føre til misforståing, og dette er særleg problematisk for fagspråk. Denne språkpraten handlar om franske og falske vener i fagspråket.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen (ibb@nla.no )
I Noreg er det eit politisk mål å sikre at alle innvandrarar får ei god norskopplæring. Tilstrekkelege norskferdigheiter er avgjerande for å bli integrert i det norske samfunnet, men den norske språksituasjonen med to likestilte målformer opnar opp for eit viktig spørsmål. Kva slags norsk skal innvandrarane lære først: bokmål eller nynorsk? I dette innlegget skal vi sjå nærare på kva nokre innvandrarar i nynorskkommunar meiner om denne problemstillinga.
Av Birgitte Fondevik og Hilde Osdal, førstelektorar i norsk ved Høgskulen i Volda
Hvordan oppstår språkendringer? Hvem er de språklige innovatørene som leder an i språkutviklingen? Hvordan spres språkendringer? Dette er spørsmål som sosiolingvistikken er opptatt av. I denne språkpraten skal jeg fortelle deg om språklig innovasjon i storbyen London.
Av Eivind Nessa Torgersen, professor i engelsk ved NTNU
Ja – kan det være så vanskelig, da? Ja, det kan det faktisk. Noen språk har flere ord for ja, mens andre språk faktisk ikke har noe ord for ja. Og hvordan kan du da svare på et enkelt spørsmål? Det skal du få lære mer om i denne språkpraten.
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole
sprakprat.no 