«Å gjøre en forskjell» – Engelske fraselån i norsk

Fra engelsk har vi fått en rekke allmennord som børne og chille og fagtermer som controller. Men mange lån omfatter ikke enkeltord, men fraser, slik som «business as usual» og «å gjøre en forskjell», som også hevdes å være fra engelsk. I denne språkpraten vil jeg ta for meg fraser som – kanskje – kan sies å ha sitt opphav i engelsk, og vise en forskningsmetode for hvordan vi kan slå fast eller avkrefte dette.

Av Gisle Andersen, professor i engelsk språkvitenskap ved Norges Handelshøyskole

Les mer ««Å gjøre en forskjell» – Engelske fraselån i norsk»

Travle arbeidsreiser, ei ordreise og merkeleg nok litt tortur

Ordet travel vart nytta 698 gonger i norske aviser i desember månad, og då med ein klår topp juleveka.[i] Ein svensk kjenning elskar ordet, reknar det som særnorsk og gjorde forsøk på å innføra det i svensk. Det funka ikkje. Men ordet er lånt inn i norsk – og er eit strålande døme på korleis ordtydingar endrar seg over tid og landegrenser. 

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen (ibb@nla.no)

Les mer «Travle arbeidsreiser, ei ordreise og merkeleg nok litt tortur»

Kampklare bygningar og ettersøkte hender – ei innføring i fenomenet metonymi

Metonymi kan seiast å vera metaforen sin smålåtne, men driftige slektning. I høve til den meir iaugefallande og omtalte metaforen vekkjer metonymien vanlegvis ikkje så mykje oppsikt, men metonymi er eit utbreidd språkleg fenomen som lèt oss uttrykkja oss økonomisk og poengtert. I dette innlegget skal vi bli betre kjende med metonymi.

Av Helga Mannsåker, førstelektor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Les mer «Kampklare bygningar og ettersøkte hender – ei innføring i fenomenet metonymi»

Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar

Korleis forstår ein 7.klassing meldinga «Skriv kortare setningar!» som læraren har skrive i margen på elevteksten? Lærarane gir mykje god respons på elevtekstar i norsk skule. Men det kan sjå ut til at den gode og klåre responsen dei gir, ofte er knytt til innhald, sjangerkrav eller rettskriving. Dette Språkprat-innlegget handler om korleis lærarar gir respons om setningane til elevane, altså om syntaks.

Av Ingebjørg Tonne, professor ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo

Les mer «Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar»

Registeret i Gulatingslovi og ord eg gjerne skulle sett hadde kome i bruk igjen

Nyvinningar og kulturkontakt gjev nye impulsar og nye ord. Men endringar fører også til at ord forsvinn. Med utgangspunkt i registeret til mellomalderlovverket Gulatingslovi kommenterer eg her ein del ord som har gått ut av bruk, og presenterer med stort frimod ei liste med ord eg gjerne skulle sett i bruk igjen.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Les mer «Registeret i Gulatingslovi og ord eg gjerne skulle sett hadde kome i bruk igjen»

Velkommen til fagbloggen Språkprat!

Språkprat er ment å være en bred fagblogg som formidler fagkunnskap om nordisk, særlig norsk, språk, inkludert didaktikk, til et allment publikum. I dette velkomstinnlegget kommer det frem hvorfor vi lanserer Språkprat, hvilke temaer som dekkes, hvem som står bak bloggen, og hvordan man kan bli gjesteblogger.  

Av Ann-Kristin Molde, redaksjonsansvarlig i Språkprat

Les mer!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑