Vi kan nekte febrilsk og peke iherdig. Visste du at disse to handlingene er med på å påvirke utviklinga av demonstrativer (som den) og nektingsuttrykk (som ikke)?

Av Urd Vindenes, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Metonymi kan seiast å vera metaforen sin smålåtne, men driftige slektning. I høve til den meir iaugefallande og omtalte metaforen vekkjer metonymien vanlegvis ikkje så mykje oppsikt, men metonymi er eit utbreidd språkleg fenomen som lèt oss uttrykkja oss økonomisk og poengtert. I dette innlegget skal vi bli betre kjende med metonymi.

Av Helga Mannsåker, førstelektor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Korleis forstår ein 7.klassing meldinga «Skriv kortare setningar!» som læraren har skrive i margen på elevteksten? Lærarane gir mykje god respons på elevtekstar i norsk skule. Men det kan sjå ut til at den gode og klåre responsen dei gir, ofte er knytt til innhald, sjangerkrav eller rettskriving. Dette Språkprat-innlegget handler om korleis lærarar gir respons om setningane til elevane, altså om syntaks.

Av Ingebjørg Tonne, professor ved Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo

Nyvinningar og kulturkontakt gjev nye impulsar og nye ord. Men endringar fører også til at ord forsvinn. Med utgangspunkt i registeret til mellomalderlovverket Gulatingslovi kommenterer eg her ein del ord som har gått ut av bruk, og presenterer med stort frimod ei liste med ord eg gjerne skulle sett i bruk igjen.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen