”Bedre føre var enn etter snar” heter det i ordtaket. Og i medisinens verden snakker man også om at det er bedre å forebygge sykdom enn å behandle den. Men hvordan er det i kommunikasjon? I utgangspunktet ser det ut til at vi følger det samme prinsippet der, for når vi snakker med noen som ikke har fullgod beherskelse av norsk, forenkler de fleste av oss språket og gjør tilpasninger som skal forebygge forståelsesproblemer. Vi bruker enklere ord, gjør setningene kortere og omformulerer det vi vil si for at det skal bli enkelt å forstå. Men bidrar dette faktisk til bedre forståelse? Vi gjorde et forsøk for å finne ut av det.

Av Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo

Ordtilfanget i et språk forteller oss noe om den kulturen språket brukes i. Språks ordtilfang kan deles inn i ulike områder, som for eksempel slektskapsord, som far, mor, søster, bror, datter, sønn, bestefar, bestemor, etc. I dette innlegget skal jeg vise noen forskjeller mellom betydningen til slektskapsordene bror og søster i tre svært ulike språk: norsk, vietnamesisk og New Zealand maori. I tillegg skal jeg vise hvordan man kan arbeide med et slikt område når man lager ordbokdefinisjoner.

Av Øivin Andersen, professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Noreg er eit land der dialektane står sterkt, og det finst heller ikkje eit offisielt normert standardtalemål her. Det er difor ikkje heilt uvanleg at me høyrer omgrep som dialektparadis brukt om språksamfunnet vårt, sidan nordmenn viser stor toleranse for dialektbruk i dei aller fleste samanhengar. Men er dialekthimmelen like skyfri for utlendingar som skal læra seg norsk?

Av Else Berit Molde, universitetslektor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen

Dagane mellom jol og nyttår er som ei verd for seg. Tida står stille, ein kjem av dagetalet, alt maset er over, roa og refleksjonane styrer, og ettertankane tek over. Bøkene som aldri vart lesne ferdig, kjem fram att. Den gode maten bognar på fat og i skåler. Dette blogginnlegget kåserer over jola og dagane mellom jol og nyttår og om kva nemningar ein har nytta om desse tidene.

Av Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Stadnamn kan fortelja oss mykje om ein plass, og om folk og samfunnet omkring plassen på det tidspunktet namnet blei til. Noko me har vore interesserte i innanfor norsk og nordisk namnegransking, har vore å fortelja om den gamle religionen vikingane i Skandinavia brukte før kristendommen blei statsreligion. Kva for nokre plassar var heilage, og på kva måte var dei heilage? Korleis var kultplassane organiserte, og kven var prestar?

Av Krister SK Vasshus, ekstern lektor i norsk ved Roskilde Universitet og Københavns Universitet

I 2015 døydde det 40.727 personar i Noreg, om lag like mange som året før, og som i resten av åra mellom 2004 og 2014. Det vil seie at det til ei kvar tid er ei stor mengde arvingar i landet. Alle vil på eit tidspunkt bli arving, dersom dei lever lenge nok. For mange er det å bli arving, og vere den som skal syte for å gjennomføre eit økonomisk oppgjer etter den avdøde, ei påkjenning. Ikkje minst fordi det kan vere svært vanskeleg å forstå kva det faktisk går ut på, til dømes kva rettar og plikter det medfører. Styresmaktene gir hjelp, men det er ikkje lett når hjelpa kjem i eit uforståeleg språk.

Av Elin Espe Stensvand, master i nordisk språkvitenskap.

Heilt sidan ein på 1970-talet kjempa gjennom moglegheita til å bruka eigen dialekt i nær sagt alle situasjonar, har det ikkje vore vanleg i Noreg å skifta til eit standardisert talemål i gitte situasjonar. Er det likevel noko i oss som gjer at vi endrar måten vi snakkar på ut frå situasjonen? Og kva er i så fall grunnen til dette?

Av Kjersti Wold Slettebø, master i nordisk språkvitskap

Kjært barn har mange navn, og sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden er kanskje et slikt barn. Voksengrupper av foreldre og lærere har i årrekker forsøkt å rette på de nye generasjonene med skremselshistorier om den viktige forskjellen på et kjede og en skjede. Men hva gjør slike skremselshistorier når språkbrukerne ikke kan høre forskjellen mellom kj-lyden og sj-lyden?

Av Maria-Rosa Doublet, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen

Har du nokon gong hørt om skosnø, knesnø og merragrynning? Korleis forklarte folk kor djup snøen var før dei fekk centimetermål? Her kan du utvide ordforrådet ditt: Bli kjend med nokre folkelege norske snømål som er sprunge ut frå praktiske behov og gjerne med referanse til kroppen!

Av Tor Erik Jenstad, redaktør på prosjektet NAOB (Det Norske Akademis Store Ordbok) og forskar på prosjektet LIA (Language Infrastructure made Accessible)