På grunn av økende internasjonalisering får engelsk en stadig sterkere stilling ikke bare i kommunikasjon over språkgrenser, men også innenfor det norske språksamfunnet. Dette gjelder i særlig grad forskning og høyere utdanning. Samtidig har universiteter og høyskoler ansvaret for norsk fagspråk. Hvordan takler de dette ansvaret i en situasjon der engelsk synes å styrke stillingen sin innenfor sektoren?
Av Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Alle forskningsområder har sine ubesvarte spørsmål. Runer og runeinnskrifter vekker fascinasjon hos mange, uten at en alltid vet hvilke fakta og kuriosa som må regnes som usikre eller til og med feil. Tvilen som hører til et fagfelt, er interessant i seg selv. I dette innlegget kan du lese litt om hva runeforskere vet og ennå ikke vet om en gruppe runeinnskrifter som er funnet på øya Man i Irskesjøen.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen
Har du høyrt om Odda, Sauda, Tyssedal eller Høyanger? Og korleis dei snakkar der? Desse vestnorske småbyane er ikkje berre berømte for kombinasjonen store fabrikkar og spektakulær natur, men også for dialektane sine. Her finn vi språkbrukarar som er tydeleg plassert i det vestnorske dialektlandskapet, samstundes som dei brukar språklege variantar som vi ikkje assosierer med vestnorske dialektar, som ”ikke”, ”kommer” eller ”høst”. Kvifor er det sånn? Korleis vart desse dialektane slik dei er i dag?
Av Randi Neteland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen
Språkprat er ment å være en bred fagblogg som formidler fagkunnskap om nordisk, særlig norsk, språk, inkludert didaktikk, til et allment publikum. I dette velkomstinnlegget kommer det frem hvorfor vi lanserer Språkprat, hvilke temaer som dekkes, hvem som står bak bloggen, og hvordan man kan bli gjesteblogger.
Av Ann-Kristin Molde, redaksjonsansvarlig i Språkprat
sprakprat.no 