Blir du lei ullent politikerspråk fylt med garderinger og forbehold? I så fall er du ikke alene. Men det viser seg at det ikke bare er politikere som snakker sånn. Dette er et vanlig språklig fenomen. Det er til og med vanlig med “skjulte forbehold” – man sier noe samtidig som man signaliserer at man ikke helt står for det.

Av Erik Andvik, førsteamanuensis i  lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Regjeringa er i gang med ei stor kommunereform. I det nye framlegget frå kommunal- og moderniseringsdepartementet føreslår dei å redusera talet på kommunar frå 428 til 356 innan år 2020. Det vil seia at på relativt kort tid vil mange lokalsamfunn gå gjennom store endringar. Vanlege konsekvensar av kommunesamanslåing er at ein får eit nytt kommunesentrum, nytt handelssentrum, nye pendlevegar og sentralisering av ulike offentlege tenester. Kan dette få konsekvensar for språket i kommunane som vert påverka av reforma?

Av Liv Torunn Tjelmeland, master i nordisk språkvitskap

Språk er eit stoff som ofte er vanskeleg å fange på ein måte som gjer det eigna for vitskapeleg gransking. Språkforskarar har derfor til alle tider leita etter verktøy som kan hjelpe dei i språkjakta. Teknologiske framsteg har òg ført med seg metodiske nyvinningar i lingvistikken, og særleg hendingsrik har denne utviklinga vore den siste generasjonen. I dette innlegget skal vi sjå eit døme på kva ny teknologi har gjort med kvardagen til språkforskarar.

Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU

Kva ordklasse høyrer forkortingar som «lol» til i? Og kva ordklasse høyrer emojiane til i? Er dei interjeksjonar? Desse spørsmåla kom frå ei gruppe grunnskulelærarstudentar då eg underviste dei i morfologi i vinter. Saman med studentane gjekk eg gjennom nokre ordklassar og kjenneteikna deira og såg deretter på ulike måtar å skilja mellom dei. Inneheld ordklassen ord med eller utan bøying? Kjem det til nye ord i ordklassen, eller har han eit fast inventar av ord? Stoffet fanga studentane, og dei kom med gode spørsmål og nye idear. Spørsmåla ovanfor gjorde meg riktig nyfiken, og eg skal her prøva å gje nokre svar på dei.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Barn som flytter til et nytt sted i Norge, kommer i en situasjon der de blant annet kan bytte dialekt eller holde på dialekten. Slike språkvalg kan skje både bevisst og ubevisst. Temaet i dette innlegget er hvilke oppfatninger unge i Bergen har om årsakene til hva som skjer med dialekten til innflytterbarn, med vekt på østlandsktalende innflytterbarn.

Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Norske barn sier typisk sitt første ord når de er mellom 8 og 15 måneder gamle. Heretter vokser ordforrådet deres raskt, og når de fyller tre, kan de flere hundre ord. Det er stor individuell variasjon både i når de første orda kommer, og i hvor fort ordforrådet deres vokser, men ni av ti treåringer produserer flere enn 480 ord, ifølge resultatene fra en studie av flere tusen barn. I dette innlegget vil jeg ta en nærmere titt på de første orda norske barn lærer, og hvordan de ligner på og skiller seg fra de første orda til barn som lærer andre språk.

Av Pernille Hansen, postdoktor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

Norsk har hele 18 vokaler (9 korte og 9 lange), en mengde få andre språk kan matche.  Når noen skal lære seg norsk, vil man mest sannsynlig møte dette systemet med et mindre vokalsystem enn det norske. Utenlandske studenter står dermed foran en stor oppgave: De må lage plass til de nye vokalene i et fiks ferdig system, og det fører til at de må endre oppfattelsen på de lydene de allerede kan. Selv om de fleste vil være enig i at uttaleundervisning er viktig for norskopplæringen, er det mye som tyder på at lærere har problemer med å finne tid til dette i klasserommet. Hvordan kan man drive god og meningsfull uttaleundervisning for norskinnlærere? 

Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU

Ordet monstermast ble kjent gjennom medieoppslag om utbyggingen av kraftlinjer i Hardanger i 2010. Det var ikke snakk om master som var monstre, men som var (for) store og ikke tok seg bra ut i naturen. Monster ble brukt som forsterkende forledd. Også på tysk brukes Monster– med tilsvarende betydning i ord som Monsterfußnote ,monsterfotnote‘ og Monsterveranstaltung ,monsterarrangement‘, ja, faktisk også Monstermast femten år før striden i Hardanger. I denne språkpraten sammenligner jeg norske og tyske forsterkende forledd: Det er store likheter, men også forskjeller.

Av Kjetil Berg Henjum, førsteamanuensis i tysk språk ved Universitetet i Bergen

NRKs ungdomsserie SKAM går sin sejrsgang også uden for Norges grænser, og Danmark er et af de lande, hvor serien har ramt et stort publikum. På de sociale medier debatteres serien hedt, og det er ikke kun seriekarakterernes genvordigheder, intriger og romancer, brugerne diskuterer. Også det norske sprog gøres til genstand for kommentarer og debatter, og mange danskere har i kølvandet på SKAM erklæret deres kærlighed til broderlandets sprog. Det kan måske rette op på den svage danske nabosprogsforståelse.

Af Astrid Ravn Skovse, ph.d.-stipendiat på Nordisk Forskningsinstitut, Københavns Universitet