Dagane mellom jol og nyttår er som ei verd for seg. Tida står stille, ein kjem av dagetalet, alt maset er over, roa og refleksjonane styrer, og ettertankane tek over. Bøkene som aldri vart lesne ferdig, kjem fram att. Den gode maten bognar på fat og i skåler. Dette blogginnlegget kåserer over jola og dagane mellom jol og nyttår og om kva nemningar ein har nytta om desse tidene.

Av Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Stadnamn kan fortelja oss mykje om ein plass, og om folk og samfunnet omkring plassen på det tidspunktet namnet blei til. Noko me har vore interesserte i innanfor norsk og nordisk namnegransking, har vore å fortelja om den gamle religionen vikingane i Skandinavia brukte før kristendommen blei statsreligion. Kva for nokre plassar var heilage, og på kva måte var dei heilage? Korleis var kultplassane organiserte, og kven var prestar?

Av Krister SK Vasshus, ekstern lektor i norsk ved Roskilde Universitet og Københavns Universitet

I 2015 døydde det 40.727 personar i Noreg, om lag like mange som året før, og som i resten av åra mellom 2004 og 2014. Det vil seie at det til ei kvar tid er ei stor mengde arvingar i landet. Alle vil på eit tidspunkt bli arving, dersom dei lever lenge nok. For mange er det å bli arving, og vere den som skal syte for å gjennomføre eit økonomisk oppgjer etter den avdøde, ei påkjenning. Ikkje minst fordi det kan vere svært vanskeleg å forstå kva det faktisk går ut på, til dømes kva rettar og plikter det medfører. Styresmaktene gir hjelp, men det er ikkje lett når hjelpa kjem i eit uforståeleg språk.

Av Elin Espe Stensvand, master i nordisk språkvitenskap.

Heilt sidan ein på 1970-talet kjempa gjennom moglegheita til å bruka eigen dialekt i nær sagt alle situasjonar, har det ikkje vore vanleg i Noreg å skifta til eit standardisert talemål i gitte situasjonar. Er det likevel noko i oss som gjer at vi endrar måten vi snakkar på ut frå situasjonen? Og kva er i så fall grunnen til dette?

Av Kjersti Wold Slettebø, master i nordisk språkvitskap

Kjært barn har mange navn, og sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden er kanskje et slikt barn. Voksengrupper av foreldre og lærere har i årrekker forsøkt å rette på de nye generasjonene med skremselshistorier om den viktige forskjellen på et kjede og en skjede. Men hva gjør slike skremselshistorier når språkbrukerne ikke kan høre forskjellen mellom kj-lyden og sj-lyden?

Av Maria-Rosa Doublet, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen

Har du nokon gong hørt om skosnø, knesnø og merragrynning? Korleis forklarte folk kor djup snøen var før dei fekk centimetermål? Her kan du utvide ordforrådet ditt: Bli kjend med nokre folkelege norske snømål som er sprunge ut frå praktiske behov og gjerne med referanse til kroppen!

Av Tor Erik Jenstad, redaktør på prosjektet NAOB (Det Norske Akademis Store Ordbok) og forskar på prosjektet LIA (Language Infrastructure made Accessible)

Den aukande graden av internasjonalisering av høgare utdanning og behovet for å kunne kommunisere på tvers av språkgrenser har ført til utstrakt bruk av engelsk i både forsking og undervisning. Men samtidig som norske universitet og høgskular tek imot stadig fleire internasjonale studentar, aukar ikkje talet på studentar som ynskjer å reise utanfor Noreg for å studere.[1] Kva kan vere grunnen til at ikkje fleire ynskjer seg ut, samtidig som fokuset på internasjonalisering aukar? I dette blogginnlegget kastar eg lys over dette utifrå eit språkleg perspektiv.

Av Trude Bukve, stipendiat i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Når norske barn flytter til et nytt sted, er det vanligste at de går over til den lokale dialekten på stedet. Men en del observasjoner tyder på at østlandsktalende innflytterbarn i mindre grad følger dette mønsteret. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg innflytterbarn i Bergen. Holder flere østlandsktalende innflytterbarn på dialekten enn andre innflytterbarn her? Og hvordan kan jeg vite om de resultatene jeg kommer frem til, stemmer med virkeligheten?

Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Språket i stat og kommune skal være utvetydig og klart. Du som privatperson og mottaker skal finne den informasjonen du trenger, forstå den informasjonen du får, og kunne bruke informasjonen til det formålet den er gitt. Men språket i offentlige brev er langt fra alltid slik. Hva kjennetegner dårlig kommunikasjon i brev fra for eksempel helsevesenet, og hvordan kan man med enkle virkemidler unngå slike problemer?

Av Lydia Eidsnes, master i nordisk språkvitenskap