Lekespråk er noe de fleste kan kjenne igjen. Rolleleken har språklige kjennetegn som viser når barn er i lek, og når de er i virkeligheten. Min forskning handler om en tospråklig gruppe barn i en barnehage der samisk er det offisielle språket og det eneste språket voksne bruker sammen med barna. Men barnegruppa har sin egen kultur, og for hovedaktiviteten for barna, som er leken, er språkvalget mer mangfoldig.

Av Carola Kleemann, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet

Lek er en stor del av barnehagebarns hverdag. Barnegrupper utvikler i leken en egen kultur som overføres fra barn til barn. En særlig viktig og gjenkjennelig form for lek er rollelek, en late-som-lek der barna går inn i ulike roller, for eksempel familielek med mor, far og barn.  Rolleleken har ulike nivå av virkelighet, som planlegging av lek (regiytringer) og det å snakke mens man er i en rolle (rolleytringer). I leken utnytter barn sine språklige ressurser til å signalisere dette.

For tospråklige barn, som i forskningen min, blir det en tospråklig rollelek. Her har barna tilgang til flere språksystemer, noe som gir dem et enda større register, noe rolleleken på nordsamisk og norsk i mitt materiale viser. Barna i forskningen min veksler mellom språkene sine, samisk og norsk, samtidig som de veksler mellom rollelekens koder, eller signaler: østnorsk i rolleytringer og samisk eller norsk lokal dialekt i regiytringer. Dette viser jeg nærmere i dette innlegget.

I den samiske barnehagen er samisk offisielt språk, og formålet er å styrke samisk identitet, språk og kultur, formulert som: Nannet sámi máná identitehta sámegiela geaveheami bokte. Oversatt til norsk blir dette: Å styrke samiske barns identitet ved å bruke samisk språk. På den avdelinga jeg gjorde feltarbeid i, behersket alle lærerne og barna både samisk og norsk. Alle levde dermed i en tospråklig hverdag.

Undersøkelsen min viste at språkvalget til både de voksne og barna alltid var samisk i voksenstyrte situasjoner for lek og læring, som organiseringa av dagen, omsorgsoppgaver, lesing av bøker og samtaler generelt. Se for eksempel hvordan barnehagebarnet Risten (alle navn er pseudonymer) skifter fra å snakke norsk sammen med meg til å bruke samisk når hun snakker med den samiske assistenten:

Risten Carola, Isak sa

[snur og henvender seg til den samiske assistenten]

Elle Márjá, Isak logai baika. Isak logai baika. (Oversatt: Isak sa bæsj.)

Risten bruker i denne situasjonen språkalternering, hun alternerer (veksler) mellom språkene sine. Det at personer skifter språk eller språkvariant når de ønsker å kommunisere noe nytt eller med noen nye, kalles kodeveksling. Risten skifter her språk fordi hun snakker til forskjellige personer med forskjellig rolle i barnehagen, og det er dermed både kodeveksling og språkalternering.

Når voksne og barn snakket med hverandre, snakket de altså alltid på samisk i denne barnehagen. Men det fantes et uoffisielt rom, barnas eget rom: leken. Det er leken jeg hovedsakelig har forsket på og prøvd å forstå.

Jeg forventet i forkant av feltarbeidet at barna skulle leke samiske ting (for eksempel familiesituasjoner) på samisk og leke norske ting (for eksempel kaptein Sabeltann) på norsk. Men mønsteret for barnas språkvalg var ikke som forventet.

Det mønsteret jeg fant i språkbruken, kan forklares ut fra språklige forhold som orden og organisering av samtaler, men det som virkelig løste gåten for meg, var å forstå rolleleken som kontekst (situasjon). Med det mener jeg at uten en forståelse av hva lek er, er det vanskelig å forstå kodene i rolleleken. Leken har sine egne koder for ulike nivå av virkelighet. Dette påviste Gregory Bateson etter å ha studert metakommunikasjon hos sjimpanser. I likhet med mennesker kunne sjimpansene signalisere til hverandre når en handlig var «på lek» og når det var alvor eller virkelighet. Også mennesker som leker, kan bruke tilsvarende signaler, og hos mennesker er noen av disse signalene verbalspråklige.

Nå vil jeg vise dere noen eksempler på koder i leken. De første eksemplene gjelder I rollelek er de fleste ytringer regiytringer. Regiytringer har oftest fortidsform på verbet, og barna bruker sin egen dialekt. Slik begynner leken mellom Piera og Anna, begge fire år:

I eksempelet her kan vi se at det som skiller regiytringer fra når Piera og Anna bare snakker ‘vanlig’, er fortidsformer (markert med grønn skrift). De bruker for eksempel lei/var og ikke lea/er. Men se på Annas ytring: don…don doalat dan (dien), som betyr: du…du holder den (der). Her bruker Anna nåtidsform av verbet (markert med rødt). I det tilfellet organiserer ikke barna leken, men er litt på utsiden, og Piera er litt i stuss over hvor lekefiguren hans er. Anna hjelper ham i virkeligheten, ikke i fortellingen, der de eier hester og sauer og er konge og prinsesse.

Regiytringer er som fortellinger fordi de beskriver handlinger, hensikter og sammenhenger i leken. I eksempelet nedenfor fører Anna og Piera fortellingen sin videre: De plasserer boligen, slottet og figurenes forhold til hverandre:

Anna sier først at dette er det store slottet (verdens største slott, kanskje), og at slottet skal være der, i fortid. Piera fortsetter fortellingen med hvem som bodde i slottet, og hvem som kom dit. På samisk blir det tydelig at det er to stykker i slottet, for Anna fortsetter i preteritum dualis, altså totall fortid: oruime og bekrefter dette antallet med duot guokte, altså de der to. Anna gir historien en romantisk vending når de to skal være kjærester. Dette er Piera heldigvis enig i, og bekrefter det med et juo/ja før han fortsetter på den ytre handlingen. Den siste linja i dette utdraget bekrefter kjærlighetsforholdet, noe Piera gjør ved å gå over fra å beskrive den ytre handlingen (at den kom opp) til å utføre den første rolleytringen i leken (markert med en ^ for å vise at toneleiet endrer seg).

Først når leken er godt i gang, kommer altså rolleytringer, som er det man sier når man er i en rolle, for eksempel som prinsesse eller annet. Piera sier ikke vennen min til Anna, men det er hans rollefigur som sier det til hennes rollefigur. Rolleytringer har oftest nåtidsform på verbet og stor variasjon i intonasjon (setningsmelodi). Vi kan kalle denne språkvarianten «søring» for dere som er fra nord og vest, og for dere som er fra Østlandet, kan vi kalle det en slags etterlikning av hovedstadsdialekten.

I dette eksempelet er leken mellom Anna og Piera godt i gang. Setningene som er markert med ^, som altså markerer endring av toneleiet, er rolleytringer, mens presens fortsatt er markert med rødt og preteritum med grønt.

I dette eksempelet ser vi at Piera og Anna veksler mellom norsk og samisk i leken. Men legg merke til at skiftet til norsk språk egentlig ikke er et skifte til norsk, det er et skifte til rolleytring. Her ser vi også at rolleytringer kan planlegges på samisk, men så kommer selve rolleytringen på norsk: Handlingen planlegges med at figuren skyndte seg (fortidsform): dat doamai, og så sier figuren selv: «Kom igjen!» Samisk i regiytringer og norsk (lekespråk) i rolleytringer var hovedmønsteret i materialet mitt. Siden rolleleken oftest har flest regiytringer, ble de fleste lekesekvensene dermed hovedsakelig på samisk.

Jeg tolker ikke språkene i rolleleken som egne koder, eller signaler, som betyr noe i seg selv. For meg ser det ut som at språkene og vekslingen mellom språkene heller har en funksjon som signaliserer hvordan ytringen skal forstås i lekekonteksten. Vi ser at språkalternering (veksling mellom språkene) foregår samtidig som det er andre signaler, eller koder, i spill.

Barna bruker språkene sine til å uttrykke lekekodene, de utnytter mulighetene som ligger i å være tospråklige. Det er altså ikke så enkelt som at Anna og Piera veksler mellom samisk og norsk i leken sin – de veksler mellom ‘vanlig’ språk og lekespråk underveis i leken, og dette gjør de både på samisk og norsk. Den samiske barnehagen er en flerspråklig barnehage med bruk av både nordsamisk og norsk, og for de flerspråklige barna inngår disse språkene i ett komplekst språksystem som kan brukes til lek.

Vil du vite mer?

Dette Språkprat-innlegget bygger på doktorhavhandlingen Lek på to språk. En studie av språkalternering og kodeveksling i rollelek på nordsamisk og norsk i en samisk barnehage fra 2015.

Jeg har også skrevet et innlegg i Språkløyper om samiske barns språkhverdag. Det er lagt ut her.

Mer forskning på samisk/norsk rollelek behøves, men det fins forskning på flerspråklig rollelek og på enspråklig rollelek som liksom er flerspråklig fordi man bruker flere varieteter eller dialekter av et språk. Morgenbladet.no har en artikkel fra 2013 om språk i rollelek. Den finner du her. I artikkelen framgår det hvordan barn over hele landet – unntatt på Østlandet, da – bruker østlandsk som lekespråk i rolleytringer og dialekt med fortidsform på verbet til regi.

Nyere forskning om språkvalg i lek kommer blant annet fra Sverige. Polly Bjørk-Willén spiller i tittelen på en av artiklene sine på hvordan noen i rollelek må være hund, men ser også i denne artikkelen på tempus i lek:

Björk-Willén, Polly 2012: Being doggy: Disputes embedded in preschoolers’ family role-play, i: Disputes in Everyday life: Social and Moral Orders of Children and Young People, s.119-140

Det å være hund er ikke den beste rollen alltid, men man får i hvert fall være med. Morgenbladet har i denne artikkelen fra 2013 tematisert hvordan barn som ikke behersker norsk så godt, ender med roller med lavest status, ofte hund eller baby.