Tomaten – frukt, bær eller grønnsak?

Diskusjonen om tomaten er frukt, bær eller grønnsak dukker opp med jevne mellomrom, men hvorfor har vi denne diskusjonen så ofte? I denne språkpraten skal vi se på hvordan ting klassifiseres, og hvorfor og hvordan ting defineres forskjellig i ulike sammenhenger. Ikke minst skal vi finne ut om tomaten er frukt, bær eller grønnsak.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole

Les mer!

Tradisjonelt og nyskapa fagspråk på samisk

I akademiske tekster må ein ha eit vel utvikla fagspråk. Men fagspråk er ikkje noko ein berre nyttar i akademiske tekster, men i alle samanhengar. Denne teksta handlar om både tradisjonelt samisk fagspråk brukt om reinar og nyskapa samisk fagspråk i universitetsverda.

Av Håkan Rydving, språkvitar og professor i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen

Les meir!

Veisalgia – fyllesyke på latin

Medisinske fagord er som oftest av latinsk eller gresk opphav, men noen ganger dukker det opp ord fra andre språk i det medisinske vokabularet. Veisalgia er ett av disse. Hvor kommer det fra, og hvorfor nettopp dette ordet? Og hva er forbindelsen med norsk?

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole

Les mer!

Vanskelege ord i vanskelege tider

I 2015 døydde det 40.727 personar i Noreg, om lag like mange som året før, og som i resten av åra mellom 2004 og 2014. Det vil seie at det til ei kvar tid er ei stor mengde arvingar i landet. Alle vil på eit tidspunkt bli arving, dersom dei lever lenge nok. For mange er det å bli arving, og vere den som skal syte for å gjennomføre eit økonomisk oppgjer etter den avdøde, ei påkjenning. Ikkje minst fordi det kan vere svært vanskeleg å forstå kva det faktisk går ut på, til dømes kva rettar og plikter det medfører. Styresmaktene gir hjelp, men det er ikkje lett når hjelpa kjem i eit uforståeleg språk.

Av Elin Espe Stensvand, master i nordisk språkvitenskap.

Les meir!

Språk og meistringstru i internasjonalisering av høgare utdanning

Den aukande graden av internasjonalisering av høgare utdanning og behovet for å kunne kommunisere på tvers av språkgrenser har ført til utstrakt bruk av engelsk i både forsking og undervisning. Men samtidig som norske universitet og høgskular tek imot stadig fleire internasjonale studentar, aukar ikkje talet på studentar som ynskjer å reise utanfor Noreg for å studere.[1] Kva kan vere grunnen til at ikkje fleire ynskjer seg ut, samtidig som fokuset på internasjonalisering aukar? I dette blogginnlegget kastar eg lys over dette utifrå eit språkleg perspektiv.

Av Trude Bukve, stipendiat i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Les meir!

Klarspråk i brev fra stat og kommune

Språket i stat og kommune skal være utvetydig og klart. Du som privatperson og mottaker skal finne den informasjonen du trenger, forstå den informasjonen du får, og kunne bruke informasjonen til det formålet den er gitt. Men språket i offentlige brev er langt fra alltid slik. Hva kjennetegner dårlig kommunikasjon i brev fra for eksempel helsevesenet, og hvordan kan man med enkle virkemidler unngå slike problemer?

Av Lydia Eidsnes, master i nordisk språkvitenskap

Les mer!

Er norsk fagspråk i fare?

På grunn av økende internasjonalisering får engelsk en stadig sterkere stilling ikke bare i kommunikasjon over språkgrenser, men også innenfor det norske språksamfunnet. Dette gjelder i særlig grad forskning og høyere utdanning. Samtidig har universiteter og høyskoler ansvaret for norsk fagspråk. Hvordan takler de dette ansvaret i en situasjon der engelsk synes å styrke stillingen sin innenfor sektoren?

Av Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑