I Oberá, i Misiones-provinsen nordøst i Argentina, lever det mennesker som har snakket norsk, svensk eller dansk siden de var barn. Vi har møtt dem.
Av Kari Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og Arnstein Hjelde, dosent i norsk ved Høgskolen i Østfold
Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du kva type vêr dei ulike skytypane indikerer? Desse spørsmåla får du svar på i denne tverrfaglege språkpraten, som gjev deg både språkleg og meteorologisk kunnskap.
Av Anders Doksæter Sivle, forskar ved Meteorologisk institutt i Bergen, og Helga Mannsåker, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Når det dukker opp et runefunn, starter den grundige prosessen med å undersøke innskriften. Målet er å identifisere runetegnene, lese og tyde teksten og si noe om dens betydning for samtiden. Veien fram til et tolkningsforslag inneholder flere etapper, og disse er ikke strengt atskilt fra hverandre. Selv den første kartleggingen av de synlige tegnformene vil bygge på forventninger og fortolkninger. Forskeren tar en del avgjørelser, og dette vil ha sine følger for videre forståelse. Hvordan inngår vurderinger av det en ser i prosessen med å lese og tolke innskrifter? Dette innlegget forteller om runeforskeres arbeid med å se og ikke se runer.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, UiO
Historien om tonelag på Strilelandet rundt Bergen handler om forskere som var styrt av egne forventninger, og om hvordan bruk av mer systematiske metoder og måleteknikker kombinert med morsmålskompetanse får fram mer objektiv kunnskap om dialektene våre.
Av Gjert Kristoffersen, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Språk er eit stoff som ofte er vanskeleg å fange på ein måte som gjer det eigna for vitskapeleg gransking. Språkforskarar har derfor til alle tider leita etter verktøy som kan hjelpe dei i språkjakta. Teknologiske framsteg har òg ført med seg metodiske nyvinningar i lingvistikken, og særleg hendingsrik har denne utviklinga vore den siste generasjonen. I dette innlegget skal vi sjå eit døme på kva ny teknologi har gjort med kvardagen til språkforskarar.
Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU
I november 2015 vart det klart at Språksamlingane og ansvaret for desse skulle flyttast frå Universitetet i Oslo (UiO) til Universitetet i Bergen (UiB). Det var mykje ståhei og skriving rundt saka: Språkforskarane i Oslo gremma seg over at UiO ikkje tok ansvaret med å drive samlingane vidare, mens tilsette ved UiB og andre språkforskarar på Vestlandet jubla over å få Språksamlingane til Bergen. Men kva er Språksamlingane for noko? Og kva er det som er så interessant med ei slik samling?
Av Randi Neteland, førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Alle forskningsområder har sine ubesvarte spørsmål. Runer og runeinnskrifter vekker fascinasjon hos mange, uten at en alltid vet hvilke fakta og kuriosa som må regnes som usikre eller til og med feil. Tvilen som hører til et fagfelt, er interessant i seg selv. I dette innlegget kan du lese litt om hva runeforskere vet og ennå ikke vet om en gruppe runeinnskrifter som er funnet på øya Man i Irskesjøen.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen
sprakprat.no 