Endrer man språket gjennom livet?

Er du det samme språklige jeg som for 20 år siden? Hvis du er under 30 år gammel, er det definitive svaret nei. Men hvis du var nesten ferdig med tenåringstiden for 20 år siden, er derimot sannsynligheten stor for at du ikke har endret deg så mye på morsmålsfronten. Det mener i hvert en god del språkforskere. Men er det så enkelt?

Av Per Sigmund Sævik Bøe, stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Les mer «Endrer man språket gjennom livet?»

Å bli en skriver på et nytt språk

De fleste har erfaring med å lære seg å skrive på et nytt språk, og vet hvor komplisert det kan være. Mange nye ord og grammatiske strukturer skal læres. Samtidig handler det å bli en skriver på et nytt språk også om å finne sin stemme og bli del av en ny tekstkultur. En elev jeg snakket med om hvordan det var å lære å skrive på norsk som andrespråk, beskrev opplevelsen sin slik: «Jo, det er min stemme. Men det er noen andre som sa det». Dette innlegget handler om hvordan andrespråksskrivere utvikler en stemme og blir del av en ny tekstkultur på et nytt språk.

Av Ingri Dommersnes Jølbo, førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Les mer!

Oppfatninger om årsaker til innflytterbarns språkvalg

Barn som flytter til et nytt sted i Norge, kommer i en situasjon der de blant annet kan bytte dialekt eller holde på dialekten. Slike språkvalg kan skje både bevisst og ubevisst. Temaet i dette innlegget er hvilke oppfatninger unge i Bergen har om årsakene til hva som skjer med dialekten til innflytterbarn, med vekt på østlandsktalende innflytterbarn.

Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Snakkar vi ulikt i ulike situasjonar?

Heilt sidan ein på 1970-talet kjempa gjennom moglegheita til å bruka eigen dialekt i nær sagt alle situasjonar, har det ikkje vore vanleg i Noreg å skifta til eit standardisert talemål i gitte situasjonar. Er det likevel noko i oss som gjer at vi endrar måten vi snakkar på ut frå situasjonen? Og kva er i så fall grunnen til dette?

Av Kjersti Wold Slettebø, master i nordisk språkvitskap

Les meir!

Østlandsktalende innflytterbarn i Bergen

Når norske barn flytter til et nytt sted, er det vanligste at de går over til den lokale dialekten på stedet. Men en del observasjoner tyder på at østlandsktalende innflytterbarn i mindre grad følger dette mønsteret. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg innflytterbarn i Bergen. Holder flere østlandsktalende innflytterbarn på dialekten enn andre innflytterbarn her? Og hvordan kan jeg vite om de resultatene jeg kommer frem til, stemmer med virkeligheten?

Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Kva er ein industristaddialekt?

Har du høyrt om Odda, Sauda, Tyssedal eller Høyanger? Og korleis dei snakkar der? Desse vestnorske småbyane er ikkje berre berømte for kombinasjonen store fabrikkar og spektakulær natur, men også for dialektane sine. Her finn vi språkbrukarar som er tydeleg plassert i det vestnorske dialektlandskapet, samstundes som dei brukar språklege variantar som vi ikkje assosierer med vestnorske dialektar, som ”ikke”, ”kommer” eller ”høst”. Kvifor er det sånn? Korleis vart desse dialektane slik dei er i dag?

Av Randi Neteland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen

Les meir!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑