Bruken av kjønnsnøytrale pronomen er svært begrenset i norsk sammenlignet med svensk og engelsk. Hvilke konkrete bruksforskjeller finnes egentlig mellom de tre språkene, og hva synes norske, svenske og engelske språkbrukere om kjønnsnøytrale pronomen?
Av Mari Lund Eide, master i engelsk språkvitenskap
For mange norske språkbrukere er det kjønnsnøytrale pronomenet hen et nytt og delvis ukjent språkfenomen. I det svenske språket derimot har hen sirkulert helt siden 1960-tallet, og i 2015 ble ordet oppført i svenske ordbøker som det formelle kjønnsnøytrale alternativet til han og hon. På engelsk går bruken av they som et kjønnsnøytralt alternativ til he og she tilbake 1500-1600-tallet.
Engelsk skiller seg ellers ut ved å ha flere kjønnsnøytrale alternativer å velge mellom. I dag ser vi nemlig at flere nyere pronomen (ny-pronomen), som zie, ze, xe og ey (uttalt zay, zi, ze og ey), også brukes som kjønnsnøytrale personlige pronomen i engelsk. De har riktignok både en kortere fartstid og er langt mindre utbredt i det engelske språket enn they, men de forekommer alle i både populærkultur, akademiske publiseringer og avisartikler. Ingen av disse ny- pronomenene har imidlertid blitt tatt opp i engelskspråklige ordbøker per dags dato, og de brukes helst i transmiljøer.

Ikke bare har kjønnsnøytrale pronomen lengre fartstid i svensk og engelsk sammenlignet med norsk, de har også langt bredere bruksområde. Språkrådet i Norge, som er statens fagorgan i språkspørsmål, er svært positive til å bruke hen som personlig pronomen for å referere til enkeltpersoner som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne. Dette er også et vanlig bruksområde for hen på svensk og they på engelsk, men her har kjønnsnøytrale pronomen også fire andre vanlige funksjoner. Listen under eksemplifiserer ulike måter å bruke they og hen på:
- Når det refereres til en person med ukjent kjønn: ”Someone called, they wanted to know if their car has been fixed.”
- Når kjønn er irrelevant for informasjonen som gis: ”Kandidaten måste själv se till att hen är registrerad for tentamen.”
- Når vi vil unngå å anta noens kjønnsidentitet: ”Does your partner like chocolate, or are they more of a chips person?”[i]
- Når vi vil unngå å avsløre noens kjønnsidentitet: ”Min partner plocker upp meg, hen väntar ute.”
Punkt 1) og 2) viser at kjønnsnøytrale pronomen kan være en praktisk måte å utelate å vise til en persons kjønn når det ikke er kjent informasjon, eller når informasjon om kjønn ikke er relevant. Men som punkt 3) og 4) viser, kan kjønnsnøytrale pronomen som they og hen også brukes når man bevisst ønsker å unngå et kjønnet pronomen som han eller hun. I disse tilfellene har språkbrukere aktivt erstattet et kjønnet pronomen med et kjønnsnøytralt et.
Det finnes flere nyere undersøkelser om bruk av kjønnsnøytrale pronomen i svensk og engelsk. En studie foretatt av svenske forskere på bruken av hen i Sverige viste at bruken av hen økte fra 2013 til 2015. [ii] (Bare 10 prosent uttalte at de ofte brukte hen i 2015, samtidig minsket andelen som aldri brukte det pronomenet.) Siden denne studien ikke undersøkte de ulike måtene hen kan brukes på, kan vi ikke vite med sikkerhet hvordan hen oftest brukes i svensk. En annen svensk studie gjennomført i 2013 fastslår likevel at svenske medier oftest bruker hen som et generisk pronomen, slik eksemplene 1–4 over viser. Hen brukes dermed sjeldnere av svensk media som et personlig pronomen for å omtale transpersoner. Det er ikke gjort tilsvarende studier av norske mediers bruk av hen.

Undersøkelser gjort av både skriftlig og muntlig pronomenbruk bekrefter at det er svært vanlig å bruke they i ulike situasjoner på engelsk. Jeg har selv gjennomført en undersøkelse om holdninger til og bruken av kjønnsnøytrale pronomen blant australiere. Denne undersøkelsen viser at over 60 prosent av mine deltakere har brukt they både for å unngå å anta noens kjønnsidentitet (punkt 3 ovenfor), samt for å unngå å avsløre noens kjønnsidentitet (punkt 4 ovenfor). I sammenligning uttalte 41 prosent at de har brukt they som et personlig pronomen for personer som foretrekker dette fremfor he eller she.
Mens Språkrådet som nevnt anbefaler bruk av hen i norsk bare når personer selv foretrekker dette, har rådet uttalt seg negativt til å bruke hen som i eksemplene 1–4 over. Begrunnelsen for dette er at denne bruken ikke er innarbeidet i det norske språket, og dermed kan oppfattes som forvirrende. I slike situasjoner anbefaler Språkrådet å bruke mer konvensjonelle måter å uttrykke seg kjønnsnøytralt på, som for eksempel å bruke han/hun, eller vedkommende.

Både mine og andre forskeres undersøkelser blant australske og amerikanske språkbrukere[iii] viser at bruken av kjønnsnøytrale ny-pronomen i engelsk er langt mindre akseptert enn å bruke kjønnsnøytrale they som alternativ til he and she. Denne forskjellen kan knyttes tilat they er mer innarbeidet i det engelske språket sammenlignet med ny-pronomenene. I disse undersøkelsene kommer det også frem at noen språkbrukere oppfatter ze, xe, zie og ey som ’unaturlige’ og ’kunstige’.
Masteroppgaven min viser mer konkret at 77 prosent av australierne i undersøkelsen er villige til å bruke they som et kjønnsnøytralt personlig pronomen. Dette ser vi i figuren nedenfor.

Denne figuren viser hvor villige australiere er til å bruke they som kjønnsnøytralt pronomen. Kilde: Eide (2018)
I sammenligning er 54 prosent av australierne i undersøkelsen villige til å bruke pronomenene ze, zie, xe eller ey på denne måten, som vi ser i figuren nedenfor.

Denne figuren viser hvor villige australiere er til å bruke pronomenene ze, zie, xe og ey som kjønnsnøytrale pronomen. Kilde; Eide (2018)
Laura Hekanaho sine undersøkelser blant amerikanske språkbrukere viser at 69 prosent synes det er akseptabelt å bruke they som et personlig pronomen, mens bare rundt 50 prosent synes bruken av ze og xe som personlige pronomener akseptabel.
Den svenske studien som undersøkte både bruken av og holdninger til hen fra 2013 til 2015, fikk frem at svenske språkbrukere over tid viste mer positive holdninger til hen. Denne studien konkluderte med at selv om innføringen av hen var kontroversiell i starten, nøytraliserte de negative holdningene seg over tid, og den svenske befolkningen så sakte, men sikkert ut til å akseptere hen sitt inntog i språket.

Per i dag er norsk mer restriktivt når det gjelder bruk av kjønnsnøytrale pronomen enn svensk og engelsk, der hen (svensk) og they (engelsk) står mer sentralt og brukes til flere funksjoner. I tillegg har man i engelsk også en del kjønnsnøytrale ny-pronomen. Foto: Ida Torkildsen.
Det er foreløpig ikke gjort noen undersøkelser av nordmenns holdninger til bruken av hen, eller hvordan og hvor mye hen brukes skriftlig og muntlig i norsk. Dette kan ha sammenheng med at hen ikke enda er et formelt alternativ til han eller hun, og dermed ikke har fått et like godt fotfeste i det norske språket som i det svenske. Derfor vet vi ikke hva norske språkbrukere tenker om å bruke hen i muntlig og skriftlig kommunikasjon – om de er villige til å bruke det selv, og om de mener at hen bør innføres som det formelle kjønnsnøytrale alternativet til han eller hun. Vi vet heller ikke om nordmenn er villige til å utvide hen sin funksjon til å dekke alle situasjoner der et kjønnsnøytralt pronomen kan brukes i stedet for han eller hun.
Det er imidlertidig opp til norske språkbrukere selv å avgjøre om hen kommer inn i ordbøkene, og hvilke funksjoner ordet kan få. Språkrådet har nemlig uttalt at dersom ordet forekommer hyppigere i kommunikasjon og bruken blir mer omfattende, kan det føres opp i norske ordbøker. Fremtiden til hen i norsk vil derfor avgjøres av oss språkbrukere.
Vil du vite mer?
Vil du vite mer om utfordringene rundt innføringen av hen i norsk? Les Språkprat-innlegget «Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen»» (8. mars 2018) av stipendiat Maria-Rosa Doublet.
Har du lyst til å høre mer om hvorfor det er problematisk å innføre et kjønnsnøytralt pronomen i norsk? Hør mitt innslag på tematikken i P2-podcasten Språkteigen fra 28. oktober 2018. Innslaget finner du her.
Les om hva som påvirker australieres bruk av kjønnsnøytrale pronomen i masteroppgaven jeg har skrevet på temaet. Har kjønn noe å si for bruk og holdninger? Hva med utdanningsnivå? Er yngre eller eldre australiere mer positive til kjønnsnøytrale pronomen? Trykk på denne lenken for å lese et sammendrag av forskningen og kunne klikke deg inn på hele masteroppgaven.
Det kjønnsnøytrale pronomenet ’thon’ fantes en gang i engelske ordbøker. Les mer om det her.
Les om hvordan Språkrådet stiller seg til bruken av hen på norsk ved å trykke her.
Språktidningen er en svensk språkblogg som blant annet følger utviklingen av, og bruken av kjønnsnøytrale pronomen på en rekke språk:
Vil du vite mer om utviklingen rundt kjønnsnøytrale pronomen på engelsk? Besøk denne bloggen drevet av stipendiat Laura Hekanaho:
[i] Legg merke til at når they brukes som kjønnsnøytralt pronomen, følger det vanlig bøyingsmønster for verb i flertall (they are) selv om det refererer til én person. Dette har historisk sett skapt kontrovers og debatt i flere engelskspråklige land fordi det bryter med tradisjonelle grammatiske regler, men er per i dag ansett som akseptabel bruk av they.
[ii] Kilde: Gustafsson Sendén, M., E. A. Bäck, og A. Lindqvist. 2015. «Introducing a gender neutral pronoun in a natural gender language: the influence of time on attitudes and behavior.» Front Psychol 6:893. doi:10.3389/fpsyg.2015.00893.
[iii] Disse tallene er hentet fra masteroppgaven min Shaping the discourse of gender-neutral pronouns in English: A study of use and attitudes in Australia av Mari Lund Eide, som er basert på en undersøkelse av 104 australiere, samt forskningen knyttet til doktorgradsavhandlingen How generic is generic he and how singular is singular they? Can you say ze? An online survey on English 3rd person singular pronouns: Usage, change and attitudes av Laura Hekanaho.