Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen

Hen er et pronomen vi kan bruke når vi ikke vet kjønnet til den vi refererer til. Hen er også et pronomen vi kan bruke når kjønnet til den vi refererer til, er uvesentlig, eller når vi refererer til en gruppe hvor begge kjønn er representert. Vi kan dessuten bruke hen om individer som hverken identifiserer seg som biologisk mann eller kvinne. I ukens språkprat skal jeg diskutere noen av utfordringene knyttet til innføring av hen som et tredje kjønnsnøytralt pronomen ved siden av han og hun.

Av Maria-Rosa Doublet, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet

Les mer «Det grammatiske hen – et kjønnsnøytralt pronomen»

Hva skjedde med «kembo»? Et lite innblikk i et lånords liv

Veldig mange ord lever farlig. Det leksikalske nivået, altså ordtilfanget, er den delen av språket som hyppigst gjennomgår endringer, og historien er full av eksempler på nyord som har kommet inn i et språk for så å falle døde til jorda etter nokså kort tid. Andre ord gjør derimot større suksess og blir værende lenge. I det hele tatt er det veldig vanskelig å forutsi om et nytt ord vil slå an eller forsvinne ut. Her skal vi nøste litt i historien til ordet kembo. Kan det være at dette ordet er inne i en ny gullalder?

Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Les mer «Hva skjedde med «kembo»? Et lite innblikk i et lånords liv»

Kven er opphavet til det uventa? Om ordreiser, fantestrekar, skøyarar og rakkarungar

 «Din fantunge!», kalla eg det vesle danske fadderbarnet mitt. Mor hennar forstod det som «fandens unge», og stussa over den kjærlege bruken av ordet. Ein fantunge er ingen djevelunge, men då eg skulle forklara uttrykket, møtte eg fortida. Slike uttrykk kan fortelja om verdi- og samfunnsendringar, om språkkontakt og om kvar opphavet til det uventa, fantestrekane, vert plassert. Eg skal her boltra meg i ord som fantunge, rakkar og skøyar, og visa korleis desse språklege uttrykka har opphav i det som ligg på sida av den vanlege samfunnsordninga.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Les mer «Kven er opphavet til det uventa? Om ordreiser, fantestrekar, skøyarar og rakkarungar»

Tomaten – frukt, bær eller grønnsak?

Diskusjonen om tomaten er frukt, bær eller grønnsak dukker opp med jevne mellomrom, men hvorfor har vi denne diskusjonen så ofte? I denne språkpraten skal vi se på hvordan ting klassifiseres, og hvorfor og hvordan ting defineres forskjellig i ulike sammenhenger. Ikke minst skal vi finne ut om tomaten er frukt, bær eller grønnsak.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole

Les mer!

Bokstavleg babyutkasting

Når folk seier at ein ikkje må kaste barnet ut med badevatnet, handlar det om at ein ikkje må bli så overivrig når ein kvittar seg med noko som er uønskt eller har liten verdi, at ein òg vrakar det som er av verdi. Dette innlegget tek føre seg om det finst ein bokstavleg bruk av dette uttrykket, og kva det betyr når somme skriv at ein bokstavleg talt ikkje må kaste barnet ut med badevatnet.

Av Margunn Rauset, stipendiat i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Les meir!

«Vanskelig å gjøre sånne ting» – tomme innholdsord og språkvansker hos alzheimerpasienter

Alzheimers sykdom er en av mange sykdommer i hjernen som fører til demens. De vanligste symptomene på Alzheimer er hukommelsesvansker, men jo mer sykdommen utvikler seg, jo større problemer får pasientene med også andre kognitive ferdigheter, deriblant med språket. Det er språkvansker ved Alzheimer jeg skal ta for meg i denne artikkelen.

Av Ingeborg Sophie Bjønness Ribu, stipendiat i lingvistikk ved Universitetet i Oslo

Les mer!

Sykkel og sykling

Veit du kva kranken på ein sykkel er? Eller kva ordet sykkel eigentleg betyr? Og kvifor snakkar vi om sykkelritt? I denne språkpraten skal du få betre greie på det språklege ved sykkel og sykling

Av Morten Rønning, høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet

Les meir!

Veisalgia – fyllesyke på latin

Medisinske fagord er som oftest av latinsk eller gresk opphav, men noen ganger dukker det opp ord fra andre språk i det medisinske vokabularet. Veisalgia er ett av disse. Hvor kommer det fra, og hvorfor nettopp dette ordet? Og hva er forbindelsen med norsk?

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole

Les mer!

Engelsk (-)ish brukt i norsk

Norsk har importert (-)ish frå engelsk, og vi har fått uttrykksmåtar som «klokka 10-ish», «vere ish på tida» og «kjolen er blå-ish». Fenomenet er ikkje heilt nytt i norsk lenger, men det er likevel ikkje fullstendig etablert. I dette innlegget skal vi sjå nærare på norske bruksmåtar og tydingar av (-)ish.

Av Signe Nilssen, førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen Les mer!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑