Runer er historiske skrifttegn som vekker kulturhistorisk interesse og kreativt engasjement, nasjonalt og internasjonalt. Opprinnelig var runer et felles alfabet for germanske folkeslag, skapt ved begynnelsen av vår tidsregning. I Skandinavia var runer lengst i bruk, med tallrike funn fra vikingtiden og middelalderen. I løpet av nyere historie har den gamle skriften fått et mørkt skjær ved seg. Misbruk av runer og runelignende symboler rundt omkring i verden har omgjort tradisjonelle tegn til skadelige symboler. Hva skjer når historisk skrift blir feilaktig framstilt og misbrukt? Dette innlegget drøfter noen vesentlige og vanskelige sider ved runebruk i lys av historiske utviklinger og moderne settinger.

Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, UiO

Når det dukker opp et runefunn, starter den grundige prosessen med å undersøke innskriften. Målet er å identifisere runetegnene, lese og tyde teksten og si noe om dens betydning for samtiden. Veien fram til et tolkningsforslag inneholder flere etapper, og disse er ikke strengt atskilt fra hverandre. Selv den første kartleggingen av de synlige tegnformene vil bygge på forventninger og fortolkninger. Forskeren tar en del avgjørelser, og dette vil ha sine følger for videre forståelse. Hvordan inngår vurderinger av det en ser i prosessen med å lese og tolke innskrifter? Dette innlegget forteller om runeforskeres arbeid med å se og ikke se runer.   

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, UiO

«Jeg ville mye oftere komme nærmere mjødhuset!» Disse ordene er risset med runer på et lite trestykke funnet på Bryggen i Bergen. Trepinnen har arkeologisk datering til omtrent midten av 1200-tallet. Er dette et utsagn som stammer fra en ekstra tørst middelalderbergenser? I denne språkpraten smaker vi litt på ordene øl og mjød. Vi ser hvordan omtale av øl og mjød kan belyse ulike måter å leke med språket på, i tillegg til å fortelle om ulike tiders kulturhistoriske praksiser.  

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Graffiti er ord og tegninger som kan både engasjere og provosere. Denne personlige og sosiale uttrykksformen stammer fra ulike miljøer og møter oss mange steder, og slik har det vært lenge. I dette innlegget kan du lese om graffiti i språklig og historisk perspektiv, med noen eksempler på både moderne graffiti og norsk middelaldergraffiti.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Hvem kunne lese og skrive runer i middelalderens Norge? Det finnes ulike meninger om hvor utbredt runekyndigheten kan ha vært i samfunnet. Ofte blir det lagt vekt på at runer utgjorde skriften til vanlige folk, mens latinskriften ble brukt av de lærde. Men hva med middelalderens kvinner? Kunne de lese og skrive runer? Dette emnet er med på programmet til konferansen «Women’s Literary Culture and the Medieval Canon» som foregår ved Universitetet i Bergen 22.–24. juni 2017.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Alle forskningsområder har sine ubesvarte spørsmål. Runer og runeinnskrifter vekker fascinasjon hos mange, uten at en alltid vet hvilke fakta og kuriosa som må regnes som usikre eller til og med feil. Tvilen som hører til et fagfelt, er interessant i seg selv. I dette innlegget kan du lese litt om hva runeforskere vet og ennå ikke vet om en gruppe runeinnskrifter som er funnet på øya Man i Irskesjøen.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen