Uttale

Kaflügenachen, yumpin og ugelflugen – hva tror amerikanerne om oss skandinaver?

Historia er full av eksempler på at språktrekk på sett og vis har blitt større enn seg selv; de har blitt emblemer eller ikoner for en viss type eller gruppe mennesker. Og når sånne symbolformer har blitt etablert, kan de videre utnyttes til å stilisere og kanskje også parodiere de gruppene som språktrekkene peker mot. Her skal vi se på et eksempel på hvordan visse språktrekk gjennom mer enn hundre år har blitt brukt til å framstille den typiske skandinaven for et amerikansk publikum. Men hva er ikonisk skandinavisk?

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU

Les videre →

Halvemål – et pust i sivet?

I godt over hundre år har halvemål blitt brukt som fagterm for ei mer eller mindre systematisk utelating og innsetting av h-lyd foran vokaler, altså at for eksempel hest blir uttalt est, eller at Ola blir Hola. I denne språkpraten tar vi en kikk både på fenomenet som termen er brukt om, og på historia til sjølve termen.

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU

Les videre →

Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»?

Få lydkontraster volder så stor frustrasjon for de som skal lære seg norsk, som den mellom «u» og «y», for eksempel i ordene sur og syr. Det er ikke så mange språk som har disse to lydene slik de forekommer i norsk, og i alle fall ikke begge to!  Det har ikke vært helt enighet om hva norsk u og y, henholdsvis transkribert /ʉ/ og /y/, skal kategoriseres som. I denne språkpraten skal vi se på historien til disse lydene og hvordan de opptrer i moderne norsk.

Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU

Les videre →

Meningsdrevet uttaleundervisning i andrespråksklasserommet

Norsk har hele 18 vokaler (9 korte og 9 lange), en mengde få andre språk kan matche.  Når noen skal lære seg norsk, vil man mest sannsynlig møte dette systemet med et mindre vokalsystem enn det norske. Utenlandske studenter står dermed foran en stor oppgave: De må lage plass til de nye vokalene i et fiks ferdig system, og det fører til at de må endre oppfattelsen på de lydene de allerede kan. Selv om de fleste vil være enig i at uttaleundervisning er viktig for norskopplæringen, er det mye som tyder på at lærere har problemer med å finne tid til dette i klasserommet. Hvordan kan man drive god og meningsfull uttaleundervisning for norskinnlærere? 

Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU

Les mer!