Dei fleste born i Noreg har god kjennskap til bokmålsnær tale når dei byrjar på skulen. Dette er ein stor ressurs for bokmålselevar. Men kva har nynorskelevane med seg når dei byrjar på skulen? Forskingsprosjektet MultiLit har undersøkt korleis språkmiljøet i barnehagen førebur born på lese- og skriveopplæring i og på nynorsk i ein nynorskkommune.
Av Gudrun Kløve Juuhl, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur, Høgskulen i Volda
Å lese nynorskromanar i norsktimane er fint, men dersom føremålet er at bokmålselevane skal bli trygge nynorskskrivarar med gode haldningar til sidemålet sitt, har det vel så mykje føre seg at matematikklæraren skriv nynorsk på tavla. I denne språkpraten kan du lese om kva forsking viser om korleis elevar med nynorsk som sidemål både kan få betre ferdigheiter i og meir motivasjon for nynorsk.
Av Eline Bjørke, universitetslektor i nordisk språk ved Universitetet i Innlandet, og Elise Takle, universitetslektor i norskdidaktikk ved OsloMet
Hvordan kan man som norsklærer på videregående skole engasjere elevene i læringen av språkkunnskap? Ett av svarene, som får støtte i dagens læreplanverk (LK20), er at det er viktig for elevenes læring og motivasjon at de får utforske fagstoff og lære stoffet dypere (dybdelæring). I denne språkpraten presenterer jeg et utforskende gruppeprosjekt der elever på vg1 studieforberedende fikk prøve seg som juniorforskere i norskfaget.
Av Ann-Kristin Molde, norsklærer ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Dette hjartesukket høyrer vi ofte i framandspråksklasserommet. Det lette svaret er «fordi eg seier det», men veldig pedagogisk […]
Kva skjer når ein let lærarstudentar bryne seg på grammatikkoppgåver berre med utgangspunkt i sin eigen språklege intuisjon? Vi undersøkte!
Av Brita Ramsevik Riksem, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved fagseksjon for norsk, Institutt for lærarutdanning, NTNU Trondheim
Norskfaget er kanskje det viktigaste faget i skulen og har blitt kalla «alle fags mor». Faget er ein sentral møtestad for alle elevar frå det første året i grunnskolen til det siste året i vidaregåande; alle skal ha norsk uavhengig av bakgrunn, faginteresser og evner. Det store mangfaldet i norskklasserommet gir mange moglegheiter, men også utfordringar for læraren. I denne språkpraten er vi særleg interesserte i kva norsklæraren tenkjer om det språklege mangfaldet i klasserommet. Kva haldningar har norsklærarar til fleirspråklegheit og det å jobba ut frå ei fleirspråkleg tilnærming til undervisninga?
Av Aasne Vikøy, høgskulelektor i norsk språk ved Høgskulen på Vestlandet og Åsta Haukås, professor i framandspråksdidaktikk/tysk ved Universitetet i Bergen
Mykje av intensjonen med den nye læreplanen LK20 går på å gje elevane overføring av kunnskap frå eitt domene til eit anna. I denne språkpraten viser eg kor mykje læring det kan vera i å fordjupa seg i eit autentisk talemålsmateriale, og korleis elevane kan få ein smak av sosiolingvistisk forsking.
Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen
I dei nye læreplanane for grunnskulen og vidaregåande opplæring vert «Demokrati og medborgarskap» eitt av tre tverrfaglege tema. Som ein del av norskfaget sitt bidrag må sjangeren klasseromsdebatt brukast meir. I denne språkpraten skal eg, gjennom døme frå ein klasseromsdebatt frå 8. steget, sjå på kva potensial sjangeren har med tanke på å utvikle elevane sin munnlege og retoriske kompetanse.
Av Kjersti Maria Rongen Breivega, førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
