Middelalderkvinner og runekunnskap

Hvem kunne lese og skrive runer i middelalderens Norge? Det finnes ulike meninger om hvor utbredt runekyndigheten kan ha vært i samfunnet. Ofte blir det lagt vekt på at runer utgjorde skriften til vanlige folk, mens latinskriften ble brukt av de lærde. Men hva med middelalderens kvinner? Kunne de lese og skrive runer? Dette emnet er med på programmet til konferansen «Women’s Literary Culture and the Medieval Canon» som foregår ved Universitetet i Bergen 22.–24. juni 2017.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Les mer!

Urnordisk – Skandinavias jernalderspråk

Mellom ca. år 200 og 700 snakka folk i Skandinavia urnordisk – eit språk som var veldig ulikt dagens skandinaviske språk. I denne språkpraten får du vita meir både om urnordisk og om korleis språkforskarar finn ut korleis sånne urspråk høyrdest ut.

Av Krister SK Vasshus, stipendiat i nordisk språkvitskap tilknytta Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

Les meir!

Namnet på det heilage

Stadnamn kan fortelja oss mykje om ein plass, og om folk og samfunnet omkring plassen på det tidspunktet namnet blei til. Noko me har vore interesserte i innanfor norsk og nordisk namnegransking, har vore å fortelja om den gamle religionen vikingane i Skandinavia brukte før kristendommen blei statsreligion. Kva for nokre plassar var heilage, og på kva måte var dei heilage? Korleis var kultplassane organiserte, og kven var prestar?

Av Krister SK Vasshus, ekstern lektor i norsk ved Roskilde Universitet og Københavns Universitet

Les meir!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑