Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du kva type vêr dei ulike skytypane indikerer? Desse spørsmåla får du svar på i denne tverrfaglege språkpraten som gjev deg både språkleg og meteorologisk kunnskap.
Av Anders Doksæter Sivle, forskar ved Meteorologisk institutt i Bergen, og Helga Mannsåker, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Fra engelsk har vi fått en rekke allmennord som børne og chille og fagtermer som controller. Men mange lån omfatter ikke enkeltord, men fraser, slik som «business as usual» og «å gjøre en forskjell», som også hevdes å være fra engelsk. I denne språkpraten vil jeg ta for meg fraser som – kanskje – kan sies å ha sitt opphav i engelsk, og vise en forskningsmetode for hvordan vi kan slå fast eller avkrefte dette.
Av Gisle Andersen, professor i engelsk språkvitenskap ved Norges Handelshøyskole
Ordet travel vart nytta 698 gonger i norske aviser i desember månad, og då med ein klår topp juleveka.[i] Ein svensk kjenning elskar ordet, reknar det som særnorsk og gjorde forsøk på å innføra det i svensk. Det funka ikkje. Men ordet er lånt inn i norsk – og er eit strålande døme på korleis ordtydingar endrar seg over tid og landegrenser.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen (ibb@nla.no)
Kva skjer eigentleg når eit nytt ord kjem inn i det norske språket? I denne teksten skal eg fortelja litt om korleis ordforrådet i norsk språk blir påverka av andre språk, og korleis dei norske språkbrukarane påverkar desse lånorda.
Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat knytt til Språksamlingane ved UiB
Veldig mange ord lever farlig. Det leksikalske nivået, altså ordtilfanget, er den delen av språket som hyppigst gjennomgår endringer, og historien er full av eksempler på nyord som har kommet inn i et språk for så å falle døde til jorda etter nokså kort tid. Andre ord gjør derimot større suksess og blir værende lenge. I det hele tatt er det veldig vanskelig å forutsi om et nytt ord vil slå an eller forsvinne ut. Her skal vi nøste litt i historien til ordet kembo. Kan det være at dette ordet er inne i en ny gullalder?
Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
sprakprat.no 