Når det kommer mange innflyttere på en gang til et sted, får det store ringvirkninger, både sosialt, kulturelt, og språklig. Men hvor stor direkte innflytelse får innflytternes talemål på de språklige endringene som skjer? I denne språkpraten skal jeg vise hva som skjedde med dialekten da Narvik ble til som by, og diskutere om innflytternes talemål har hatt direkte innflytelse på hvordan talemålet ble i den nye byen. 

Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen

I godt over hundre år har halvemål blitt brukt som fagterm for ei mer eller mindre systematisk utelating og innsetting av h-lyd foran vokaler, altså at for eksempel hest blir uttalt est, eller at Ola blir Hola. I denne språkpraten tar vi en kikk både på fenomenet som termen er brukt om, og på historia til sjølve termen.

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU

For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten kålrabistappe? Men heter det kålrabi eller kålrot? Og hva heter egentlig kålrabi på engelsk? I denne språkpraten skal jeg fortelle om navnet på denne rotfrukten, og ikke minst hvorfor vi kan takke svenskene for kålrabien.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole

Du har gjerne høyrt uttrykket “Den må du dra lenger ut på landet med”. Kva skjer med haldningar til strilemålet utanfor Bergen om me gjer nettopp det? Strilemålet er ikkje ein del av bymålet, men er det ein del av ungdomane i Meland sitt språk? I dette innlegget vert det sett nærare på kva haldningar ungdomsskuleelevar i Meland har til strilemål.

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk

Du har sikkert høyrt at folk kan seie noko slikt som at «der snakkar dei nynorsk» eller «han snakkar meir bokmål enn meg». Kanskje irriterer du deg over dette, sidan omgrepa ‘bokmål’ og ‘nynorsk’ viser til skriftspråk og ikkje til talemål. Det gjorde i alle fall eg – heilt til eg bestemte meg for å ta dei på alvor. Kva meiner eigentleg folk når dei seier at nokon snakkar bokmål eller nynorsk?

Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Er du det samme språklige jeg som for 20 år siden? Hvis du er under 30 år gammel, er det definitive svaret nei. Men hvis du var nesten ferdig med tenåringstiden for 20 år siden, er derimot sannsynligheten stor for at du ikke har endret deg så mye på morsmålsfronten. Det mener i hvert en god del språkforskere. Men er det så enkelt?

Av Per Sigmund Sævik Bøe, stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Språksamfunnet Tromsø er i endring. Samtidig gir innlegg og kommentarfelt i lokalavisene inntrykk av at mange er negative til de dialektendringene som skjer, mens de snakker varmt om tradisjonell tromsødialekt. Hvilke holdninger har folk i Tromsø til dialektbruk og dialektendringer? Jeg har sett nærmere på det lokale dialektklimaet i et innflytterperspektiv.

Av Monica Sætermo, stipendiat i sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø

Korleis oppfattar ungdomar i Bergen talemålet rundt seg, og kva synest dei om strilemål og austlandsk? Er det skilnader på dei haldningane som kjem til syne når ungdomane får direkte spørsmål om å vurdera dialektar, og når dei ikkje er klare over at dei vurderer språkbruk? Og er det ei kopling mellom språkhaldningar og talemålsendringar i Noreg?

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk