Språkprat har mange lesere – og en del av disse er lærere og skoleelever. Likevel tror vi at mange av tekstene har et didaktisk potensial som til nå har vært uutnyttet. Språkprat har derfor satt i gang prosjektet Språkprat til skolen, der vi tilrettelegger for at Språkprat-tekstene kan brukes som en ressurs i språkdelen av norskfaget på videregående skole.
Språkhistorie
Menneskets språkevne er vår mest unikt menneskelige egenskap. Alle språk er uttrykk for det å være menneske i verden, og bor i akkurat samme slags hjerne. Derfor har språk universelle egenskaper. Men språk er også forskjellige, og vektlegger ulike sider av denne felles menneskelige opplevelsen. Når vi snakker samme språk, har vi tilgang til hverandres virkelighet. Å bo i et land der man ikke snakker språket, føles ofte ensomt – nettopp fordi en ikke kan ta del i denne felles opplevelsen med alle andre på samme vis.
Av Kristin Melum Eide, professor ved Institutt for språk og litteratur ved Det humanistiske fakultet, NTNU
Historia er full av eksempler på at språktrekk på sett og vis har blitt større enn seg selv; de har blitt emblemer eller ikoner for en viss type eller gruppe mennesker. Og når sånne symbolformer har blitt etablert, kan de videre utnyttes til å stilisere og kanskje også parodiere de gruppene som språktrekkene peker mot. Her skal vi se på et eksempel på hvordan visse språktrekk gjennom mer enn hundre år har blitt brukt til å framstille den typiske skandinaven for et amerikansk publikum. Men hva er ikonisk skandinavisk?
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU
«Mellan høga fjellen vid Ofotens fjord, skall en by anlägas upi høga nord.» Slik begynner rallarvisa som i dag oftest kalles for Rombaksvisa. Som en kan se, varierer teksten mellom svensk og norsk. Her fins både typisk norske ord som by, typisk svenske stavinger av ord som mellan og vid, og mer eller mindre blandede stavemåter som fjellen med norsk e og høga med norsk ø og ellers svensk staving (svensk: höga og fjällen, norsk: høie og Fjeldene). Hva slags tekster er rallarviser? Og hvorfor er denne rallarvisa så språkblanda? Dette skal vi se nærmere på i denne språkpraten.
Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen
Kor mykje eller kor lite må æ forandre i ei setning før du les det som dialekt, og koffør skriv æ sånn? I denna språkpraten skriv æ om de som skriv på dialekt, særlig på sosiale medium. Men nei, æ skal ikkje skrive resten av teksten på dialekt? Og koffør ikkje det, ska tru?
Av Geir Bakkevoll, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Denne språkpraten viser gjennom eit døme korleis norsk språkvitskap har vore ideologisk vridd og derfor direkte fordomsfull. Det skal handle om språkkontakten mellom norsk og samisk og konstruksjonen av samane som «dei andre».
Av Tove Bull, professor emerita ved UiT Norges arktiske universitet
Når det kommer mange innflyttere på en gang til et sted, får det store ringvirkninger, både sosialt, kulturelt, og språklig. Men hvor stor direkte innflytelse får innflytternes talemål på de språklige endringene som skjer? I denne språkpraten skal jeg vise hva som skjedde med dialekten da Narvik ble til som by, og diskutere om innflytternes talemål har hatt direkte innflytelse på hvordan talemålet ble i den nye byen.
Av Randi Neteland, postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen
Få lydkontraster volder så stor frustrasjon for de som skal lære seg norsk, som den mellom «u» og «y», for eksempel i ordene sur og syr. Det er ikke så mange språk som har disse to lydene slik de forekommer i norsk, og i alle fall ikke begge to! Det har ikke vært helt enighet om hva norsk u og y, henholdsvis transkribert /ʉ/ og /y/, skal kategoriseres som. I denne språkpraten skal vi se på historien til disse lydene og hvordan de opptrer i moderne norsk.
Av Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor i norsk for utlendinger ved NTNU
Når vi lurer på hvorfor en grammatisk finurlighet i et språk er som den er, bør vi ikke spørre: «Hvorfor er det sånn?» Nåtida gir nemlig sjelden noe godt svar. Vi skulle heller spørre: «Hvordan har det blitt sånn?» For alle språk er utvikla over lang tid. Historia om norsk starta for flere titalls tusen år siden, lenge før Norge og norsk fantes. Språket er skapt og omskapt gjennom ei uendelighet av slektsledd.
Av Torodd Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Hva er særegent for et språk som ikke er et talespråk men et gestuelt-visuelt språk? Hvordan kombineres det man gjør med hendene, med det man samtidig gjør med ansikt, blikk og mimikk? Kan man uttrykke ulike sjangre på tegnspråk? Hvordan kan variert bruk av tempo og trykk være et virkemiddel i tegnspråk og i tegnspråklig poesi? I denne språkpraten vil vi se nærmere på disse spørsmålene med utgangspunkt i norsk tegnspråk.
Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU
sprakprat.no 