Å kommunisere med hender og kropp – en introduksjon til norsk tegnspråk

Hva er særegent for et språk som ikke er et talespråk men et gestuelt-visuelt språk? Hvordan kombineres det man gjør med hendene, med det man samtidig gjør med ansikt, blikk og mimikk? Kan man uttrykke ulike sjangre på tegnspråk? Hvordan kan variert bruk av tempo og trykk være et virkemiddel i tegnspråk og i tegnspråklig poesi? I denne språkpraten vil vi se nærmere på disse spørsmålene med utgangspunkt i norsk tegnspråk.

Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU

Les mer «Å kommunisere med hender og kropp – en introduksjon til norsk tegnspråk»

Godt øl med runer

«Jeg ville mye oftere komme nærmere mjødhuset!» Disse ordene er risset med runer på et lite trestykke funnet på Bryggen i Bergen. Trepinnen har arkeologisk datering til omtrent midten av 1200-tallet. Er dette et utsagn som stammer fra en ekstra tørst middelalderbergenser? I denne språkpraten smaker vi litt på ordene øl og mjød. Vi ser hvordan omtale av øl og mjød kan belyse ulike måter å leke med språket på, i tillegg til å fortelle om ulike tiders kulturhistoriske praksiser.  

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Les mer «Godt øl med runer»

Graffiti: ord og bilder fra nært og fjernt

Graffiti er ord og tegninger som kan både engasjere og provosere. Denne personlige og sosiale uttrykksformen stammer fra ulike miljøer og møter oss mange steder, og slik har det vært lenge. I dette innlegget kan du lese om graffiti i språklig og historisk perspektiv, med noen eksempler på både moderne graffiti og norsk middelaldergraffiti.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Les mer «Graffiti: ord og bilder fra nært og fjernt»

Middelalderkvinner og runekunnskap

Hvem kunne lese og skrive runer i middelalderens Norge? Det finnes ulike meninger om hvor utbredt runekyndigheten kan ha vært i samfunnet. Ofte blir det lagt vekt på at runer utgjorde skriften til vanlige folk, mens latinskriften ble brukt av de lærde. Men hva med middelalderens kvinner? Kunne de lese og skrive runer? Dette emnet er med på programmet til konferansen «Women’s Literary Culture and the Medieval Canon» som foregår ved Universitetet i Bergen 22.–24. juni 2017.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Les mer!

Urnordisk – Skandinavias jernalderspråk

Mellom ca. år 200 og 700 snakka folk i Skandinavia urnordisk – eit språk som var veldig ulikt dagens skandinaviske språk. I denne språkpraten får du vita meir både om urnordisk og om korleis språkforskarar finn ut korleis sånne urspråk høyrdest ut.

Av Krister SK Vasshus, stipendiat i nordisk språkvitskap tilknytta Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

Les meir!

Namnet på det heilage

Stadnamn kan fortelja oss mykje om ein plass, og om folk og samfunnet omkring plassen på det tidspunktet namnet blei til. Noko me har vore interesserte i innanfor norsk og nordisk namnegransking, har vore å fortelja om den gamle religionen vikingane i Skandinavia brukte før kristendommen blei statsreligion. Kva for nokre plassar var heilage, og på kva måte var dei heilage? Korleis var kultplassane organiserte, og kven var prestar?

Av Krister SK Vasshus, ekstern lektor i norsk ved Roskilde Universitet og Københavns Universitet

Les meir!

«Gaut laget dette og alle i Man» Hva vet vi om skandinaviske runeinnskrifter på øya Man?

Alle forskningsområder har sine ubesvarte spørsmål. Runer og runeinnskrifter vekker fascinasjon hos mange, uten at en alltid vet hvilke fakta og kuriosa som må regnes som usikre eller til og med feil. Tvilen som hører til et fagfelt, er interessant i seg selv. I dette innlegget kan du lese litt om hva runeforskere vet og ennå ikke vet om en gruppe runeinnskrifter som er funnet på øya Man i Irskesjøen.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen

Les mer!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑