Ordtilfanget i et språk forteller oss noe om den kulturen språket brukes i. Språks ordtilfang kan deles inn i ulike områder, som for eksempel slektskapsord, som far, mor, søster, bror, datter, sønn, bestefar, bestemor, etc. I dette innlegget skal jeg vise noen forskjeller mellom betydningen til slektskapsordene bror og søster i tre svært ulike språk: norsk, vietnamesisk og New Zealand maori. I tillegg skal jeg vise hvordan man kan arbeide med et slikt område når man lager ordbokdefinisjoner.

Av Øivin Andersen, professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Forskjellige språks ordtilfang kalles leksikon. Tradisjonelt har ikke leksikon vært betraktet som en del av språks grammatikker, men i moderne språkvitenskap blir leksikon regnet som en sentral og viktig del av grammatikken. Det er jo først og fremst i leksikon vi legger merke til det språklige mangfoldet. Studiet av språks leksikon er derfor en sentral nøkkel til å forstå ulike samfunn og kulturer.

Det er vanlig å samle ords betydninger i ordbøker. I tradisjonelle ordbøker er ordene ofte sortert alfabetisk. Men rekkefølgen av bokstavene i vårt skriftsystem er en tilfeldig konvensjon som ikke sier oss noe om ordenes innhold. For å oppnå gode ordboksdefinisjoner arbeider mange leksikografer (personer som jobber med ordbøker) med forskjellige områder av ordtilfanget. Slike områder kalles leksikalske felt. Et leksikalsk felt er en samling av ord som har en innholdsmessig forbindelse med hverandre, og som derfor må analyseres i sammenheng. Et eksempel er himmelretningene (nord, sør, øst og vest, nordlig, sørlig, østlig og vestlig, nordover, sørover, østover og vestover, etc.). Et annet eksempel er slektskapsord, som er temaet i dette blogginnlegget.

Hvis man klarer å få oversikt over et leksikalsk felt, som for eksempel slektskapsord, vil man kunne kartlegge hvilke ord som må inngå i ordsboksdefinisjonene av de aktuelle ordene. Slik vil man lettere kunne utlede enkle og systematiske ordboksdefinisjoner. Dette vil vi se nedenfor i de oversiktene jeg har satt opp for slektskapsordene bror og søster i vietnamesisk og New Zealand maori.

I norsk er reglene for bruk av ordene bror og søster ganske enkle. Hvis vi refererer til et søsken av hunkjønn, sier vi søster, og hvis vi refererer til et søsken av hankjønn, sier vi bror. Kjønn er dermed det eneste inndelingskriteriet for hvem som skal omtales som en søster, og hvem som skal omtales som en bror.

Vietnamesisk har et mer komplisert system. Ett av ordene for bror på vietnamesisk er anh.[1] Men i motsetning til bror på norsk brukes bare anh hvis den som snakker (dvs. «jeg»), refererer til sin eldre bror. Hvis språkbrukeren refererer til sin yngre bror, bukes heller em. Em kan også bety «yngre søster». Det å skille mellom bror og søster er dermed bare aktuelt hvis søskenet er eldre enn «jeg».

I vietnamesisk har vi dermed en en-til-to korrespondanse for disse to ordene: søster: em, chi, bror: anh, em. Det leksikalske feltet for «bror» og «søster» ser da slik ut:

Illustrasjonen viser hvilke ord som må inngå i definisjonen av ordene for bror og søster på vietnamesisk for å utlede en tilstrekkelig ordboksfoklaring. I dette tilfellet er det viktig å få med om bror og søster er eldre eller yngre enn den som snakker (dvs. «jeg»). Ordboksdefinisjonene blir dermed følgende: anh betyr» eldre bror», chi betyr «eldre søster» og em betyr «yngre søsken».

Anh og em brukes ikke bare når språkbrukeren skal referere til sin bror eller søster. De brukes også som tiltaleord til en person avhengig av personens biologiske kjønn. Et tiltaleord er et ord som det personlige pronomenet du (eller høflig tiltale De) på norsk. Stort sett brukes du som tiltaleord i norsk uansett hvem man snakker med. Vietnamesisk har derimot ikke personlige pronomener og bruker i stedet slektskapsord. Hvis den man snakker med, er eldre enn den som tiltaler (dvs. jeg) og er mann, brukes anh «eldre bror» som pronomenet du på norsk. Hvis den tiltalte er en eldre kvinne enn jeg, brukes chi for norsk du. Hvis tiltalte er en mye eldre mann og i tillegg har høy sosial status, brukes ông «bestefar». Dette tilsvarer høflig tiltale med De på norsk. Hvis mottaker (du) er yngre enn avsender (jeg), har man ikke noe skille mellom biologisk hankjønn og hunnkjønn, men bruker em.[2]

For å kunne bruke disse tiltaleordene riktig på vietnamesisk må man altså ikke bare vite sin samtalepartners alder og kjønn, men også sosiale status. Hvis du skal stille spørsmålet «Hva heter du?» på vietmamesisk, vil du si Em teng gi? (ord for ord: «Du hete hva»?) hvis den du snakker med er yngre enn deg. Det heter videre Anh teng gi? hvis din samtalepartner er en mannsperson som er litt eldre enn deg, Chi teng gi? hvis det er en litt eldre kvinne enn deg, og Ông teng gi? hvis du snakker med en mye eldre mann med høy sosial status, osv.

Hvis vi vender blikket mot det polynesiske systemet i New Zealand maori, blir systemet for slektskapsord enda mer komplisert enn i vietnamesisk. Som i vietnamesisk er kjønn og alder viktige trekk, men her får vi en-til-tre korrespondanser: søster: tuakana, teina, tuahine, bror: tungaane, tuakana, teina. Dette kan virke forvirrende, og det tok sin tid før jeg forsto at faktoren biologisk kjønn også kan betraktes ut fra talerens ståsted (dvs. «jeg»). Man måtte derfor sette opp to systemer avhengig av om taler var biologisk hannkjønn (m) eller hunnkjønn (k):

Illustrasjonen viser at tungaane betyr «bror til en kvinne» enten broren er eldre eller yngre. Tuakana kan bety «eldre bror» eller «eldre søster» avhengig av hvem som taler. Hvis en kvinne taler, betyr tuakana «eldre søster», hvis en mann taler betyr tuakana «eldre bror». Ordboksdefinisjonen av tuakana blir da «eldre søsken av samme kjønn som den talende». Det blir tilsvarende ved teina. Teina betyr «yngre søster» hvis en kvinne taler, og «yngre bror» hvis en mann taler. Ordboksdefinisjonen av teina blir da «yngre søsken av samme kjønn som den talende». Tuahine brukes bare hvis taler er en mann, og refererer til hans søster enten søsteren er eldre eller yngre enn taleren. Ordboksdefinisjonen av tuahine blir da «søster til en mann».

I dette innlegget har jeg forsøkt å vise hvor forskjellig det leksikalske feltet slektskapsord dannes i ulike språk. Hvis man får en samlet oversikt over disse ordene og prøver å systematisere dem, vil man oppnå bedre og mer presise ordboksforklaringer.

Vil du vite mer?

Er du interessert i ords betydninger, se også blogginnlegget «Det kom ein ”sleafylling” i natt» av Tor Erik Jenstad, som ble publisert i Språkprat 27. oktober 2016, og blogginnlegget «Jolæ og mydlojolæ – Nokre melsdagsrefleksjonar» av Gunnstein Akselberg, som ble publisert 29. desember 2016.

[1] Ordet for jeg på vietnamesisk er for øvrig tôi, et substantiv som betyr «kongens tjener».

[2] Vi ser for enkelthets skyld bort fra det faktum at vietnamesisk er et tonespråk.