For mange nordmenn, kanskje spesielt på Vestlandet, er kålrabi en viktig grønnsak nå om høsten – og ikke minst til jul. For hva er vel en pinnekjøttmiddag uten kålrabistappe? Men heter det kålrabi eller kålrot? Og hva heter egentlig kålrabi på engelsk? I denne språkpraten skal jeg fortelle om navnet på denne rotfrukten, og ikke minst hvorfor vi kan takke svenskene for kålrabien.

Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole

Kålrabi blir av mange – i alle fall meg – forbundet med høst og jul. Hva er vel en varmende betasuppe eller lapskaus uten kålrabi? Eller enda viktigere, hva er vel en pinnekjøttmiddag uten kålrabistappe? For meg som underviser utenlandske studenter i norsk, er det alltid like morsomt å fortelle om hva vi spiser til julemiddag, og ikke minst å fortelle dem om kålrabien. Det er en selvsagt ting for oss, men for mange, både sørover i Europa og i andre deler av verden, er kålrabi ganske ukjent.

Det latinske navnet på kålrabi er Brassica napus rapifera. Brassica betyr kål på latin, og napus betyr nepe, og kålrabien er nettopp en krysning mellom disse to grønnsakene. Rapifera, det siste leddet i navnet, er en sammensetning mellom rapus, som også er et ord for nepe, og fera, som betyr noe sånt som å bringe frem. Det latinske navnet på kålrabi betyr altså kål nepe nepebringer.

Men først – heter det kålrabi eller kanskje heller kålrot? Begge navnene er i bruk i Norge. I Norsk ordbok har de seddelarkivet. Dette er en mengde sedler som man har brukt til å samle inn ord over det ganske land mens man lagde denne ordboken, fra 1930 og frem til i dag. Ut fra disse sedlene ser det ut som om ordet kålrabi hovedsakelig ble brukt på Vestlandet og i Nord-Norge og hovedsakelig muntlig. Ordet kålrot har derimot vært vanligere på Østlandet og har blitt brukt på trykk i bøker og aviser. I dag ser vi at begge formene er i bruk, både muntlig og skriftlig. Så dermed kan man i samme butikk kjøpe Toros Kålrabistappe på pose, mens den ferdige stappen du kan kjøpe i butikken heter kålrotstappe.  Hva rotfrukten i grønnsaksdisken kalles, er nok avhengig av hvor du bor, og hvem som har skrevet prislappen.

En grunn til at man kanskje har foretrukket navnet kålrot fremfor kålrabi, kan være at det på tysk er en rotfrukt som heter Kohlrabi. Til tross for navnet er dette ikke det vi kjenner som kålrabi, men derimot kålrabiens fetter, knutekål. Knutekål likner på kålrabi, men er grønn utenpå og hvit inni, ikke gul, lilla og brun utenpå og oransje inni, slik kålrabi er. Knutekålen har en mildere smak og er forresten å anbefale.

For å gjøre det mer forvirrende har man også i Norge brukt navnet overjordisk kålrabi for det vi i dag kaller knutekål, i motsetning til den underjordiske kålrabien, som er den vanlige kålrabien. I tillegg til kålrabi og kålrot er variasjoner som kålrabbe eller bare rabbe også kjent som kålrabinavn.

Det norske navnet kålrabi kommer via det tyske ordet Kohlrabi (som altså er navnet på en annen grønnsak) fra det italienske cavolo, som betyr kål, og rapa, som betyr bete, altså en kål-bete. I Danmark bruker de både navnene kålrabi og kålroe. I Sverige har de i likhet med norsk litt forskjellige navn på kålrabien, og det har også der vært litt overlappende hva en kålrabi er. Så også på svensk snakker de om både en overjordisk og en underjordisk variant, sammen med andre versjoner som kålrabbi, kålrabbe, kålrot og kålraps. I dag ser det ut som kålrot er det vanligste navnet i Sverige.

Det er ellers Sverige som har æren – hvis man kan kalle det det – for kålrabien. For det var i Sverige de første kålrabiene ble beskrevet. Dette skjedde rundt 1620. Denne forbindelsen ser man også i det navnet kålrabien har fått i en del andre land. I England (men ikke i hele Storbritannia) er standardordet for kålrabi i dag swede eller swedish turnip, altså en svenske eller en svensk nepe.

Denne koblingen til Sverige ser vi også i en del av de latinske språkene: På spansk er navnet nabo sueco, altså svensk nepe, og på portugisisk er navnet nabo–da–suécia og nabo-sueco, altså nepe fra Sverige, svensk nepe, alternative navn på rotfrukten. På fransk møter man blant chou suédois, altså svensk kål. Franskmennene har dessuten også alternativet chou de Siam, som betyr kål fra Siam, altså Thailand. Jeg er litt usikker på hvordan Thailand passer inn i dette, siden jeg innbiller meg at kålrabi ikke vokser særlig godt i det varme Thailandsklimaet.

En fellesnevner for alle disse språkene, også engelsk, er at kålrabien er kjent under flere navn. Eller problemet er kanskje at rotfrukten ikke er kjent i det hele tatt. Det ser altså ut som at kålrabien er en rotfrukt for spesielt interesserte. Spør bare den neste spanjolen du treffer hva de kaller denne rotfrukten på sitt språk! Sjansen for at du møter et forvirret blikk, er overhengende.

Et sted der kålrabien faktisk har blitt populær, er i Skottland. På en Burns supper, den tradisjonelle måten å feire den skotske poeten Robert Burns (han som skrev Auld Lang Syne), serverer man den skotske nasjonalretten haggis wi tatties and neeps. Dette er matretten haggis med poteter og – nettopp – kålrabi, som oftest kålrabistappe.

Kålrabi heter altså neeps i den skotske nasjonalretten. Neeps er det samme ordet som det norske ordet nepe. Dette er samtidig bare ett av de skotske navnene på kålrabien. Noen kaller det også en turnip, som er det vanlige engelske ordet for en nepe. Men det som er interessant, er at det finnes også dialektvarianter som baggie og baigie i Skottland. Og det likner jo verken på nepe eller svenske, så hvor kommer det ordet fra?

Baggie eller baigie antar man kommer fra et svensk dialekt-ord: rotabagga. Rotabagga er et navn på kålrabi fra Västergötland. Ordet er en sammensetning mellom rot, som betyr rot, og bagge, som betyr klump, bag. Det er også dette svenske dialektordet som ligger til grunn for det gjengse amerikansk-engelske ordet for kålrabi, som er rutabaga. Man kan stille seg spørsmålet om de svenske utvandrerne har tatt med både ord og rotfrukt til den nye verden? Passende nok bruker Vilhelm Moberg nettopp dette ordet i sin bok Nybyggarna, som handler om svenske innvandrere i USA.

Så det ser ut til at svenskene ikke bare har gitt oss rotfrukten kålrabi. Det er også svenskene som har vært opphavet til navnet, enten ved at man har referert til opphavet, som i svensk nepe, eller direkte med et svensk dialektord.

Nå som julen nærmer seg, bør vi derfor kanskje takke svenskene for kålrabien. For hva hadde vel en vestlandsk julemiddag vært uten denne rotfrukten?

Vil du vite mer?

På Språkrådets nettsider kan du lese mer om  bruken av ordene kålrot og kålrabi.

Norsk ordbok finner du her. Dersom du vil slå opp i Metaordboka og seddelarkivet og se hvor de ulike ordene har blitt brukt, kan du begynne på denne siden.  

Olav Moens bok Kålrot, som du finner her, forteller alt du trenger å vite om kålrabidyrking på 1920-tallet, og den inneholder også litt om navn og historie.

Kålrabistappediskusjonen lever! Mens jeg har skrevet på denne språkpraten, har jeg moret meg med denne twittertråden om kålrabi og stappe og denne facebook-tråden om det engelske navnet på rotfrukten.