Dagane mellom jol og nyttår er som ei verd for seg. Tida står stille, ein kjem av dagetalet, alt maset er over, roa og refleksjonane styrer, og ettertankane tek over. Bøkene som aldri vart lesne ferdig, kjem fram att. Den gode maten bognar på fat og i skåler. Dette blogginnlegget kåserer over jola og dagane mellom jol og nyttår og om kva nemningar ein har nytta om desse tidene.
Av Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Heilt sidan ein på 1970-talet kjempa gjennom moglegheita til å bruka eigen dialekt i nær sagt alle situasjonar, har det ikkje vore vanleg i Noreg å skifta til eit standardisert talemål i gitte situasjonar. Er det likevel noko i oss som gjer at vi endrar måten vi snakkar på ut frå situasjonen? Og kva er i så fall grunnen til dette?
Av Kjersti Wold Slettebø, master i nordisk språkvitskap
Kjært barn har mange navn, og sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden er kanskje et slikt barn. Voksengrupper av foreldre og lærere har i årrekker forsøkt å rette på de nye generasjonene med skremselshistorier om den viktige forskjellen på et kjede og en skjede. Men hva gjør slike skremselshistorier når språkbrukerne ikke kan høre forskjellen mellom kj-lyden og sj-lyden?
Av Maria-Rosa Doublet, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen
Har du nokon gong hørt om skosnø, knesnø og merragrynning? Korleis forklarte folk kor djup snøen var før dei fekk centimetermål? Her kan du utvide ordforrådet ditt: Bli kjend med nokre folkelege norske snømål som er sprunge ut frå praktiske behov og gjerne med referanse til kroppen!
Av Tor Erik Jenstad, redaktør på prosjektet NAOB (Det Norske Akademis Store Ordbok) og forskar på prosjektet LIA (Language Infrastructure made Accessible)
Når norske barn flytter til et nytt sted, er det vanligste at de går over til den lokale dialekten på stedet. Men en del observasjoner tyder på at østlandsktalende innflytterbarn i mindre grad følger dette mønsteret. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg innflytterbarn i Bergen. Holder flere østlandsktalende innflytterbarn på dialekten enn andre innflytterbarn her? Og hvordan kan jeg vite om de resultatene jeg kommer frem til, stemmer med virkeligheten?
Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Har du høyrt om Odda, Sauda, Tyssedal eller Høyanger? Og korleis dei snakkar der? Desse vestnorske småbyane er ikkje berre berømte for kombinasjonen store fabrikkar og spektakulær natur, men også for dialektane sine. Her finn vi språkbrukarar som er tydeleg plassert i det vestnorske dialektlandskapet, samstundes som dei brukar språklege variantar som vi ikkje assosierer med vestnorske dialektar, som ”ikke”, ”kommer” eller ”høst”. Kvifor er det sånn? Korleis vart desse dialektane slik dei er i dag?
Av Randi Neteland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen
sprakprat.no 