At talespråket i Oslo er delt mellom øst- og vestkanten, er velkjent i hele landet. I dette innlegget skriver jeg om bakgrunnen for at det er sånn, og hva denne todelinga har bestått av før, og hva den består av nå.
Av Karine Stjernholm, førsteamanuensis i språkvitenskap ved Høgskolen i Østfold
Barn som flytter til et nytt sted i Norge, kommer i en situasjon der de blant annet kan bytte dialekt eller holde på dialekten. Slike språkvalg kan skje både bevisst og ubevisst. Temaet i dette innlegget er hvilke oppfatninger unge i Bergen har om årsakene til hva som skjer med dialekten til innflytterbarn, med vekt på østlandsktalende innflytterbarn.
Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Vestlandet skal bli den nye store vestnorske regionen som resultat av samanslåing av vestlandsfylka. Er dette eit symptom på kva som òg er i ferd med å skje i dialektutviklinga i regionen? I media kan ein stadig lese at dei blaute konsonantane er på veg ut frå den blaute kyststripa i sør. Dette var ei utvikling eg også såg då eg arbeidde med masteroppgåva mi om Stavanger-dialekten.
Av Kristine Nymark Aasen, master i nordisk språkvitskap
I november 2015 vart det klart at Språksamlingane og ansvaret for desse skulle flyttast frå Universitetet i Oslo (UiO) til Universitetet i Bergen (UiB). Det var mykje ståhei og skriving rundt saka: Språkforskarane i Oslo gremma seg over at UiO ikkje tok ansvaret med å drive samlingane vidare, mens tilsette ved UiB og andre språkforskarar på Vestlandet jubla over å få Språksamlingane til Bergen. Men kva er Språksamlingane for noko? Og kva er det som er så interessant med ei slik samling?
Av Randi Neteland, førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Noreg er eit land der dialektane står sterkt, og det finst heller ikkje eit offisielt normert standardtalemål her. Det er difor ikkje heilt uvanleg at me høyrer omgrep som dialektparadis brukt om språksamfunnet vårt, sidan nordmenn viser stor toleranse for dialektbruk i dei aller fleste samanhengar. Men er dialekthimmelen like skyfri for utlendingar som skal læra seg norsk?
Av Else Berit Molde, universitetslektor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen
Dagane mellom jol og nyttår er som ei verd for seg. Tida står stille, ein kjem av dagetalet, alt maset er over, roa og refleksjonane styrer, og ettertankane tek over. Bøkene som aldri vart lesne ferdig, kjem fram att. Den gode maten bognar på fat og i skåler. Dette blogginnlegget kåserer over jola og dagane mellom jol og nyttår og om kva nemningar ein har nytta om desse tidene.
Av Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Heilt sidan ein på 1970-talet kjempa gjennom moglegheita til å bruka eigen dialekt i nær sagt alle situasjonar, har det ikkje vore vanleg i Noreg å skifta til eit standardisert talemål i gitte situasjonar. Er det likevel noko i oss som gjer at vi endrar måten vi snakkar på ut frå situasjonen? Og kva er i så fall grunnen til dette?
Av Kjersti Wold Slettebø, master i nordisk språkvitskap
Kjært barn har mange navn, og sammenfallet mellom kj-lyden og sj-lyden er kanskje et slikt barn. Voksengrupper av foreldre og lærere har i årrekker forsøkt å rette på de nye generasjonene med skremselshistorier om den viktige forskjellen på et kjede og en skjede. Men hva gjør slike skremselshistorier når språkbrukerne ikke kan høre forskjellen mellom kj-lyden og sj-lyden?
Av Maria-Rosa Doublet, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen
Har du nokon gong hørt om skosnø, knesnø og merragrynning? Korleis forklarte folk kor djup snøen var før dei fekk centimetermål? Her kan du utvide ordforrådet ditt: Bli kjend med nokre folkelege norske snømål som er sprunge ut frå praktiske behov og gjerne med referanse til kroppen!
Av Tor Erik Jenstad, redaktør på prosjektet NAOB (Det Norske Akademis Store Ordbok) og forskar på prosjektet LIA (Language Infrastructure made Accessible)
Når norske barn flytter til et nytt sted, er det vanligste at de går over til den lokale dialekten på stedet. Men en del observasjoner tyder på at østlandsktalende innflytterbarn i mindre grad følger dette mønsteret. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg innflytterbarn i Bergen. Holder flere østlandsktalende innflytterbarn på dialekten enn andre innflytterbarn her? Og hvordan kan jeg vite om de resultatene jeg kommer frem til, stemmer med virkeligheten?
Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
