Orda norske barn lærer tidlig, og hva det sier om hvordan vi lærer språk

Norske barn sier typisk sitt første ord når de er mellom 8 og 15 måneder gamle. Heretter vokser ordforrådet deres raskt, og når de fyller tre, kan de flere hundre ord. Det er stor individuell variasjon både i når de første orda kommer, og i hvor fort ordforrådet deres vokser, men ni av ti treåringer produserer flere enn 480 ord, ifølge resultatene fra en studie av flere tusen barn. I dette innlegget vil jeg ta en nærmere titt på de første orda norske barn lærer, og hvordan de ligner på og skiller seg fra de første orda til barn som lærer andre språk.

Av Pernille Hansen, postdoktor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

Bilde 1b
Dette innlegget handler om undersøkelser av hvilke ord barn lærer tidlig. Foto: Privat.

Vinteren 2008–2009 fikk foreldrene til 20 400 barn mellom 8 og 36 måneder invitasjon til å fylle ut den norske tilpasninga av MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (CDI). Dette er et spørreskjema over barns kommunikative utvikling som til dags dato er utvikla for mer enn 60 språk. (Nordsamisk er blant de nyeste tilskuddene!) CDI-skjemaene inneholder blant anna ei liste hvor foreldre krysser av de orda barna deres sier. Svarene fra 23 forskjellige språk er samla på nettstedet WordBank, hvor du for eksempel kan lage fine figurer over når barn lærer ulike ord.

Figur 1
Utdrag fra den norske tilpasninga av MacArthur-Bates CDI, henta fra Kristoffersen og Simonsen (2012).

I en studie som skal publiseres i en bok om tidlig språkutvikling, utført av Nina Gram Garmann, meg selv, Hanne Gram Simonsen og Kristian Emil Kristoffersen, har vi brukt de norske CDI-resultatene til å finne fram til de 50 vanligste orda blant norske barn mellom 8 og 20 måneder (50 ordslista). De ti første orda på denne lista er:

  1. mamma
  2. hei
  3. brr (bil-lyd)
  4. pappa
  5. nam-nam
  6. nei
  7. ha det
  8. bææ
  9. takk
  10. voff voff

De ti vanligste orda blant norske barn mellom 8 og 20 måneder ifølge de norske CDI-resultatene var utgangspunktet for barneforestillinga LALA POP.

Vi finner orda mamma og pappa høyt oppe på denne lista. At barnas viktigste omsorgspersoner er blant de aller første orda, er kanskje ingen overraskelse. Men ellers finner vi få ord for mennesker på lista – blant de 50 vanligste orda har vi bare baby på 23. plass i lista. Figuren under er laga med WordBank sin Item Trajectory-funksjon, og viser hvor stor andel av barn på hvert månedstrinn som sier ulike ord for familiemedlemmer. Her ser vi at blant norske barn er det ingen andre familiemedlemmer som når opp til mamma og pappa.

Figur 2 barnespråk
Ingen andre familiemedlemmer kan konkurrere med mamma og pappa for norske barn. Figuren viser for hvert månedstrinn (x-aksen) hvor stor andel av norske barn som sier ulike ord for familiemedlemmer (y-aksen). Figur lagd i WordBank basert på CDI-resultater fra norske barn. [1]
Lignende studier har funnet de første orda barn sier på svensk, dansk, engelsk og italiensk. Om vi sammenligner disse språka, finner vi noen interessante forskjeller. På dansk finner vi ikke far før på plass nummer 9, og mor er helt nede på 14. plass. En mulig forklaring ligger i uttale: Veien til de første orda går via babling, som gjerne består av gjentakende stavelser og lyder som lages med en helt lukket eller ganske åpen munn (for eksempel da da da). Norsk, svensk, engelsk og italiensk har ord for foreldre som følger slike typiske bablemønstre (mamma/mommy og pappa/papà/daddy), mens dansk kun har de mindre bablelignende orda mor og far. Vi kan her også se for oss at det er nettopp lydmønsteret som gjør at mamma og pappa er vanligere blant norske barn enn mor og far. Italiensk skiller seg på sin side ut ved at ikke bare mamma og papa, men også nonna ‘bestemor’, nonno ‘bestefar’ (begge bablelignende) og barnets eget navn kommer tidlig.

Figur 3. barnespråk
Det er mange familiemedlemmer blant de første ordene hos italienske barn. Figuren viser for hvert månedstrinn (x-aksen) hvor stor andel av italienske barn som sier ulike ord for familiemedlemmer (y-aksen). Figur lagd i WordBank basert på CDI-resultater fra italienske barn.[2]
Blant de ti første norske orda finner vi tre lydeffekter: brr, bææ og voff voff. Slike ord er populære blant små barn uavhengig av språk. Etter hvert som barna lærer seg flere ord, finner vi også mange ord for ting (altså substantiver), mens ord for handlinger (altså verb) kommer seinere. I den norske 50-ordslista finner vi objekter som ball, bil og banan, dyrenavn som katt og hest og de to kroppsdelene nese og øye. Verb er det derimot kun tre av, bade, se og drikke, og på lista har vi kun ett eneste ord, lys, som vi kan se på som et adjektiv (men også som et substantiv).

Bilde 2a (ting)
Barn omgis av – og er nysgjerrig på – en rekke ting. Generelt lærer de seg flere ord for ting (altså substantiver) enn ord for handlinger (altså verb) tidlig. Foto: Tore Hansen

Det nest vanligste tidlige norske ordet er hei. Vi kan se for oss at dette er et enkelt ord å plukke opp fordi det brukes i helt bestemte situasjoner – nemlig når vi møtes. Dermed trenger ikke barn nødvendigvis å forstå betydninga for å lære å bruke ordet riktig. Vi finner flere slike ord blant de 50 vanligste: Både ha det og takk er med i 50-ordslista, og videre nedover finner vi borte (som brukt i leken hvor ansikt gjemmes og vises) og god natt. Slike ord er vanlige også på dansk, svensk, engelsk og italiensk. Dette illustrerer at vi ikke lærer språk i isolasjon, men for å samhandle med andre mennesker. Det kan også tyde på at vi plukker opp språk på samme måte som vi plukker opp andre konvensjoner, som at vi vinker når vi tar farvel.

Om vi vender oss fra betydning til uttale, ser vi at litt over 1/3 av de første norske orda begynner på en /b/, /m/ eller /p/, altså en lyd som produseres med leppene mot hverandre. Vi finner det samme mønsteret på dansk, amerikansk, italiensk og svensk. Hvorfor er det sånn? Et mulig svar er at barn bruker ord de selv klarer å uttale – disse lydene er nemlig blant de første barn behersker. Alternativt kan det hende at disse orda er lette å uttale fordi barna kan se hvordan de voksne uttaler dem – eller i hvert fall den første konsonanten.

Om vi ber barn plukke ut riktig bilde eller navngi et objekt eller en handling på ei tegning, svarer de oftere riktig på ord som typisk læres tidlig. Mer overraskende er det kanskje at det samme gjelder voksne mennesker: Hvor vanskelig et ord er å kjenne igjen eller komme på, det henger sammen med ordet sin tilegnelsesalder (dvs. hvor gamle vi i gjennomsnitt er når vi lærer ordet).

Bilde 3a
Jo tidligere vi lærte oss et nytt ord (tilegnelsesalder), jo lettere er det å kjenne igjen eller komme på ordet. Dette gjelder ikke bare for barn, men også for voksne. Foto: Tore Hansen

Denne innsikten er nyttig når vi skal utvikle pålitelige og gyldige verktøy for kartlegging av språk, for eksempel når vi skal identifisere språkvansker blant flerspråklige. De færreste som snakker flere språk, kan alle disse like godt. Om du ikke kan snakke om alle slags temaer på alle språka du kan, er det altså ikke dermed sagt at du har en språkvanske. Men dersom et flerspråklig barn lærer seg alle språka sine mye saktere enn jevnaldrende, eller en eldre flerspråklig person har problemer med å finne ord innenfor alle språka sine, kan det være snakk om en språkvanske. For å finne og hjelpe disse menneskene, trenger vi gode kartleggingsverktøy som kan brukes på tvers av språk. Men i dag er nesten alle kartleggingsverktøy som finnes på flere språk, direkte oversatt fra det ene språket til det andre. Problemet med oversetting er at verktøyene ikke blir sammenlignbare på tvers av språk, blant annet på grunn av tverrspråklige forskjeller i ords tilegnelsesalder. Gode kartleggingsverktøy for flerspråklige må derfor ikke være like, men like vanskelige på hvert språk, og til dette er informasjon om når ord læres gull verdt.

Vil du vite mer?

Dette innlegget er i stor grad basert på følgende bokkapittel:

Garmann, Nina Gram, Pernille Hansen, Hanne Gram Simonsen og Kristian Emil Kristoffersen (under publisering). Phonological characteristics of children’s first words. I: F. Chenu, S. Kern og F. Gayraud (red). Proceedings from the 3rd ELA conference. Newcastle upon Tyne, UK, Cambridge Scholars Publishing.

Enda mer om barns språkutvikling og hva som gjør et ord lett å lære, kan du lese her:

Kristoffersen, K. E. og H. G. Simonsen (2012). Tidlig språkutvikling hos norske barn. MacArthur-Bates foreldrerapport for kommunikativ utvikling. Oslo: Novus forlag.

Kristoffersen, K. E, H. G. Simonsen, E. A. Eiesland, og L. Y. Henriksen (2012). Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk – en CDI-basert studie. Norsk tidsskrift for logopedi 58(1), s 34-43.

Hansen, Pernille (2016). What makes a word easy to acquire? First Language 37 (2), 205-225.

Du kan lese mer om ord for familiemedlemmer i forskjellige språk i innlegget Slektskapsord i norsk, vietnamesisk og New Zealand maori av Øivin Andersen i Språkprat 26. januar 2017, og dessuten i blogginnlegget Lingvistisk slektsgranskning – søster og bror og andre rare ord av Pål Kristian Eriksen på bloggen Språknerderiet 13. februar 2017.

WordBank-figurene bygger på datamateriale fra:

[1] Simonsen, H. G., K. E. Kristoffersen, D. Bleses, S. Wehberg, og R. N Jørgensen (2014). The Norwegian Communicative Development Inventories: Reliability, main developmental trends and gender differences. First Language, 34(1), 3-23.

[2] Caselli, M. C., P. Rinaldi, S. Stefanini, og V. Volterra (2012). Early action and gesture ‘vocabulary’ and its relation with word comprehension and production. Child Development, 83(2), 526-542.

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere like this: