De – en kjønnsnøytral utfordrer til hen?

Mens det kjønnsnøytrale pronomenet hen nå har blitt tatt inn i norske ordbøker, er situasjonen fortsatt uavklart for pronomenet de, som er et kjønnsnøytralt alternativ til hen, han og hun. Kommer de til å få fotfeste i det norske språket som et kjønnsnøytralt pronomen? Kommer både hen og de til å sameksistere i det norske språket fremover? Og hva synes språkbrukere om slike nye pronomen?

Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen

Hen har nå fått offisiell status som kjønnsnøytralt pronomen i norsk og har blitt tatt inn i Ordbøkene, noe du kan lese mer om i Språkprat-innlegget mitt «Hen – vårt korte og kontroversielle kjønnsnøytrale pronomen» (28.04.23).

Men det kjønnsnøytrale pronomenet de (med objektsform dem), som også brukes i norsk, er kanskje ikke like godt kjent som hen. På samme måte som hen kan de fungere som et kjønnsnøytralt personlig pronomen, og det er dermed et alternativ til både hen, han og hun. De kan også brukes i tilfeller hvor man ikke ønsker å opplyse om, ikke vil anta eller ikke kjenner en person sin kjønnsidentitet. Både hen og de kan altså brukes som erstatning for vedkommende eller han/hun-konstruksjoner, for eksempel i informasjonsskriv til foreldre: «Dersom en elev blir syk i løpet av skoledagen, gir lærer beskjed til hens/deres foreldre så fort som mulig.»

Norsk er ikke det eneste språket hvor flere kjønnsnøytrale pronomen sameksisterer. På engelsk finnes også nypronomen som zie, ze, xe, og ey, som alle kan brukes som et personlig pronomen på samme måte som hen og de. Slike nypronomen er ikke like kjente som det kjønnsnøytrale pronomenet they, og de er mest utbredt som et personlig pronomen blant transpersoner og for personer med flytende eller ikke-binær kjønnsidentitet.

I NRK-artikkelen “Ravn (19) er hverken han, hun eller hen: – Vil helst bli kalt de» fra 2022 kunne vi lese om ikke-binære Ravn som foretrekker å bli omtalt med det kjønnsnøytrale pronomenet de. Kilde: NRK.

På lik linje med they kan engelske nypronomen brukes i setninger som «Kim loves rasberry-flavored candy, it’s hir favorite». I dette eksempelet peker pronomenet hir tilbake på Kim som bruker pronomenet ze eller zie, slik vi kan se forklart i tabellen under.

Denne skjermdumpen er et utsnitt av informasjon om pronomenbruk på University of Milwuakee sin LHBT-gruppes nettsider. Tabellen viser eksempler på en rekke pronomen i engelsk og hvordan disse bøyes. Her ser vi også eksempler på flere ulike kjønnsnøytrale nypronomen. LHBT-grupper har historisk sett vært viktige i kampen for økt respekt for pronomenpreferanse i engelskspråklige land. Kilde: https://uwm.edu/lgbtrc/support/gender-pronouns/.

Vi vet foreløpig lite om hva nordmenn synes om verken hen og de. Mange har tilsynelatende ønsket hen velkommen som et personlig pronomen og har innarbeidet det i sin språkbruk som alternativer til vedkommende eller han/hun-konstruksjoner. Men andre vektlegger likevel at innføringen av et nytt pronomen bryter med den etablerte språklige normen om at pronomen er en lukket ordklasse som ikke tar inn nye medlemmer i motsetning til ordklassene verb og substantiv. For disse personene oppleves det kanskje ikke bare problematisk at hen tas inn som nytt pronomen i norske ordbøker, men også at flere kjønnsnøytrale pronomen, som de/dem, ser ut til å sirkulere i det norske språket. Det kan virke som om kontroversen rundt de/dem også handler om at pronomenet altså har inntatt en ny funksjon i dag sammenlignet med tidligere. Før i tiden fungerte De/Dem som en høflig tiltaleform, og dette ‘hattebyttet’ til kjønnsnøytralt pronomen ser ut til å skape forvirring hos enkelte.

I USA og Australia har blant annet flere universiteter åpnet for at studenter kan velge å bruke slike nypronomen som sine personlige pronomen. For noen år siden spurte jeg i en undersøkelse australiere om hva de synes om å bruke kjønnsnøytrale pronomen, og hvorvidt de faktisk gjør det. Denne undersøkelsen, som dere kan lese om i dette Språkprat-innlegget, viser at selv om de fleste ikke har brukt kjønnsnøytrale nypronomen selv, er ikke folk så skeptiske til dem som man kanskje skulle tro. Faktisk sa 54 prosent av de som deltok i undersøkelsen, at de ville vært villige til å bruke et kjønnsnøytralt nypronomen dersom de ble oppfordret til det.

Vi vet ingenting sikkert om hvor mange nordmenn som foretrekker eller bruker de/dem eller hen. Men en uformell spørreundersøkelse gjort av NRK i forbindelse med en nyhetssak om norske Ravn som foretrekker de/dem fremfor hen, viser noe av det samme blant nordmenn: 47 prosent av 33 590 personer ville vært villige til å bruke de dersom en venn ba dem om det.3

NRKs uformelle spørreundersøkelse i forbindelse med en nyhetssak om norske Ravn som foretrekker de/dem fremfor hen, viser at nesten halvparten av deltakerne er positive til å bruke de. De som er negative til bruken, synes enten at slik bruk ville vært ‘kunstig’ eller mener at vi kan klare oss med pronomenene vi har fra før.

Men folk som er språklig konservative, ser også ut til å være skeptiske til de språklige endringene som bærer med seg forventninger om å endre språket av hensyn til spesifikke grupper i samfunnet. I min egen studie av kjønnsnøytrale pronomen i Australia er dette synlig i kommentarene som deltakerne i spørreundersøkelsen har skrevet, der det blant annet står følgende:

This whole ‘xe’ ‘schlee’ thing is a symptom of the stupidity of PC culture and shouldn’t be indulged.

Stop obsessing about pronouns and try and find happiness in your own life.

Den første kommentaren ser ut til å assosiere kjønnsnøytrale nypronomen som zie, ze, xe, og ey med det økte fokuset på politisk korrekt språk på en negativ måte. I den andre kommentaren skriver deltakeren at det å bry seg om kjønnsnøytrale pronomen i det hele tatt vitner om et trist, innholdsløst liv. Disse kommentarene er eksempler på at kjønnsnøytrale pronomen kan sette sinnet i kok hos enkelte språkbrukere.

Det er også noen som er usikre på hvorvidt et pronomen som «bare er funnet på» er en legitim måte å innføre nye ord på. Blant annet skriver en av deltakerne i min egen studie følgende:

I think English needs a gender-neutral personal pronoun in addition to he and she, and that that word already exists as ‘they/their’. I don’t think we need to create a new gender-neutral word nor should it be necessary to adopt these words that people come up with.

Denne personen er i utgangspunktet positiv til å bruke kjønnsnøytrale pronomen og uttrykker at det er et behov for et slikt ord i språket. Men personen er likevel skeptisk til å anerkjenne nypronomen på lik linje med they/them, som har vært brukt i det engelske språket i flere hundre år.

Hva forteller alt dette oss? Jo, at folk har flere usikkerheter knyttet til innføringen av kjønnsnøytrale pronomen og bruken av dem. Selv om mine undersøkelser ble gjort i Australia, kan vi anta at nordmenn deler noen av de samme usikkerhetene. Folk er kanskje skeptiske til hen og de/dem fordi de rett og slett er både nye og uvanlige for mange nordmenn enda, og mange har kanskje usikkerheter knyttet til deres funksjon som personlige pronomen så vel som erstatninger for vedkommende eller han/hun-konstruksjoner. Vi kan også anta at folk er enda mer usikre på hvordan de skal forholde seg til de/dem, fordi det er et nyere tilskudd i pronomenfamilien enn hen, som har fått noen år på seg til å bli innarbeidet i språket.

I motsetning til hen kan det bli en stund til de/dem kommer inn i ordbøkene, skal vi tro seksjonssjef i Språkrådet Daniel Ims. Ifølge ham er grunnen til dette at de/dem allerede har en funksjon som høflighetsform i norsk. Dessuten nevner han at mange anser de/dem som et flertallspronomen, og at det dermed kan virke uvant for folk å bruke det som et personlig pronomen i 3. person entall. Noen språkbrukere kan nok dessuten argumentere med at det er nok med ett kjønnsnøytralt pronomen i norsk: hen.

Men er det én ting vi vet fra språkhistorien, er det at språkbrukere vanskelig lar seg stoppe dersom et nytt ord faller i smak og dekker et behov. Så dersom vi skal spå en fremtid for de/dem som kjønnsnøytralt pronomen i 3. person entall,noe som er vanskelig fordi dette er en ganske ny funksjon i språket, er det at norsk ender opp med å ha to kjønnsnøytrale pronomen. Det ene, hen, kommer i tiden fremover til å bli brukt mest, både fordi det har lengre fartstid i språket som et kjønnsnøytralt pronomen, men også fordi det har fått en offisiell status som kjønnsnøytralt pronomen i norske ordbøker. Det andre, de/dem, kommer likevel til å få et visst fotfeste, spesielt fordi nye generasjoner kanskje ønsker å ha flere pronomen å velge mellom for å uttrykke ulike kjønnsidentiteter. Derfor blir det spennende å se hva fremtiden byr på for underdogen de/dem.

Vil du vite mer?

I Språkprat-innlegget mitt «Hen – vårt korte og kontroversielle kjønnsnøytrale pronomen» (28.04.23) kan du lese om det kjønnsnøytrale pronomenet hen. Det var første del av denne miniserien om kjønnsnøytrale pronomen. Kilde. Språkprat.

I denne NRK-artikkelen fra 2022 kan du lese mer om Ravn som bruker de/dem.

Organisasjonen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har skrevet om pronomen-etikette. I artikkelen «Riktig bruk av personlig pronomen» kan du lese mer om hva de skriver om dette.

Grubler du på hvordan man definerer kjønn? Hør podcasten «Burde vært pensum» om temaet i «Hva er kjønn?»

Lurer du på forskjeller og likheter mellom norsk, svensk og engelsk når det kommer til kjønnsnøytrale pronomen? Dette har jeg skrevet mer om i en tidligere Språkprat-tekst: «Hen, men også they, zie, xe og ey – kjønnsnøytrale pronomen i norsk, svensk og engelsk» (03.01.19).

Dennis Baron har tweeter mye om kjønnsnøytrale pronomen i engelsk på Tweeter-profilen sin, som du finner her. I denne podcasten forteller han også litt om kjønnsnøytrale pronomen i engelsk, inkludert nypronomen og historien til they i entall.