I Oberá, i Misiones-provinsen nordøst i Argentina, lever det mennesker som har snakket norsk, svensk eller dansk siden de var barn. Vi har møtt dem.

Av Kari Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og Arnstein Hjelde, dosent i norsk ved Høgskolen i Østfold

En chacra er et jordstykke – på chacraene i Oberá dyrkes blant annet te, sitrusfrukt og yerba mate, som er hovedingrediens i den populære drikken mate. På en chacra litt utenfor bysentrumet møter vi Sverre. Sverre dyrker eukalyptustrær; han er godt over 80 år, og vi snakker sammen på norsk. Sverre, som er født her, lærte nemlig norsk som barn, og selv om han stort sett bare bruker spansk i dagliglivet, går samtalen vår helt flytende.

Faren til Sverre kom til Oberá i 1927. Han var fra Mosjøen og hadde jobbet som postmann på Hurtigruten. Sammen med en annen nordmann begynte han å dyrkeyerba mate. På begynnelsen av 1930-tallet giftet han seg i Norge; det nygifte paret dro tilbake til Oberá, og året etter ble Sverre født.

I familien gikk alt på norsk da Sverre vokste opp. Moren snakket ikke spansk; på denne tiden kunne man klare seg i Oberá om man snakket et skandinavisk språk. Oberá, og Misiones-provinsen generelt, har hatt stor innvandring, blant annet fra Skandinavia. Dette henger sammen med at Argentina oppmuntret til innvandring fra Europa på begynnelsen av 1900-tallet. Både nordmenn og dansker flyttet til området. Sverres kone er for eksempel av dansk avstamning og snakker flytende dansk. Men særlig var det mange svensker – svenske bosettere spilte en viktig rolle i grunnleggingen av byen i 1928.

Sverre forteller om hvordan det var her da han vokste opp:

– I førti-årene, femtiårene… du gikk på gatene i Oberá –  du hørte svensk overalt. For det var mange svensker. Og de snakket svensk. Sí. Og det er forsvunnet nå, sier Sverre.

For Sverre er norsk et arvespråk. Et arvespråk er et språk man lærer som barn, i familien, men som er lite brukt ellers i storsamfunnet der man bor. Norsk som arvespråk i USA er velkjent, men norsk i Latin-Amerika er derimot ukjent for de fleste. Selv om det finnes undersøkelser av både svensk og dansk i Argentina, har ingen studert språket hos etterkommerne av norske Latin-Amerika-farere systematisk før vi startet forskningsprosjektet Norwegian across the Americas i 2020, finansiert av Norges Forskningsråd (se faktarute). Observasjonene i denne artikkelen er hentet fra dette prosjektet.

Over 800 000 mennesker reiste til Nord-Amerika på 1800- og første halvdel av 1900-tallet, men bare en liten brøkdel dro til Latin-Amerika. Nøyaktig hvor mange er usikkert, men et nyere anslag er opp mot 10 000.

Av de latinamerikanske landene var Argentina mest populært. Likevel finnes det ikke mange norsktalende i Argentina i dag – det oppstod ikke store norske bosettingsområder av den typen som er kjent fra prærien i USA. En annen forskjell er at norsk som arvespråk har en kortere historie i Argentina enn i USA. Mange av dagens norske arvespråkstalere som vi har møtt i USA, har forfedre som emigrerte for minst tre–fire generasjoner siden. De norsktalende vi har møtt i Oberá, og i Argentina generelt, er som oftest andregenerasjonsinnvandrere – det var gjerne foreldrene som forlot Norge, oftest på 1920-tallet eller senere.

Felles for USA og Argentina er imidlertid at dagens norske arvespråkstalere stort sett er eldre mennesker – med barn som ikke snakker norsk.

I Misiones finnes det sterke fellesskandinaviske bånd – sterkere enn hva vi har observert blant norskamerikanere i de “norske” kjerneområdene i Midtvesten i USA. Miljøet vi har besøkt i Oberá kan beskrives som skandinavisk, med en klar svensk majoritet. Den svenske majoriteten kan vi se i navn på bydeler, som Villa Fredriksson, og institusjoner: Oberá har en luthersk kirke som kalles La Iglesia Sueca ‘den svenske kirken’, hvor det var svensk prest og liturgi fram til 1970-tallet. I utkanten av byen finner vi i dag en Cementerio Sueco ‘svensk kirkegård’, hvor også folk av norsk herkomst ligger begravet, og sportshallen Svea. Svea var også navnet på den skandinaviske foreningen, grunnlagt i 1915.

Nordmenn har vært få i Oberá i forhold til svenskene. I dag vet vi bare om noen få familier i Oberá med norske røtter, og vi har kun møtt to personer som fortsatt snakker norsk: Sverre og én annen person som har vokst opp i Oberá, men bor et annet sted i Argentina i dag. Tallet på svensktalende er høyere, men har også gått mye ned. Vi har blitt fortalt at det er rundt 10 i 2022, og vi har møtt flere av dem.

Hvordan er så det norske språket på chacraen? Sverre sier følgende om sitt eget språk:

– Nei, jeg snakket før i tiden riktig norsk. Men nå er det en blanding med svensk og spansk og alt som kommer.

For våre ører er språket til Sverre absolutt norsk, og han snakker det helt flytende – til tross for at han har brukt det lite i voksen alder. Men vi hører også svenske innslag, som Sverre selv nevner – blant annet i ordforrådet, med ord som konstig og fotboll. Samtidig er det definitivt forskjell på språket til Sverre og språket til folkene i Oberá med svenske aner. Disse høres for våre ører mer entydig svenske ut. For noen av dem kan det dessuten være utfordrende å forstå norsk, noe Sverre ikke har problemer med. I møtene med Sverre har vi snakket våre egne, norske dialekter (eventuelt med litt tilpasning av ordforråd og grammatikk), og i gruppa av feltarbeidere var det folk som snakker varianter av både østnorsk, vestnorsk og trøndersk.

I og med at spansk er det dominerende språket i Argentina, kan man lure på hvor mye innflytelse spansk har hatt på norsken. Vi ser spor av spansk tydeligst på ordnivået. De spanske ordene som brukes, er imidlertid færre enn man kanskje skulle tro, med tanke på hvor dominerende spansk er, og med tanke på hva tidligere forskning på norsk i USA har vist: Fra norsk i USA kjenner vi tusenvis av lånord fra majoritetsspråket engelsk, som road, uttalt råd,for ‘vei’ og lake, uttalt leik, for ‘innsjø’. Her brukes altså et engelsk ord selv om det finnes et klart norsk alternativ. Dette fant vi svært lite av i Argentina.

I Argentina, derimot, ser det ut til at spanske ord særlig brukes i tre sammenhenger: For det første brukes spanske ord om fenomener som er en del av livet i Argentina og ikke har noe helt dekkende norsk ord, som chacra,og dessuten et ord som asado ‘grillmåltid i hyggelig selskap’.

For det andre brukes gjerne de spanske småordene sí ‘ja’, no ‘nei’ og bueno ‘vel’ til å strukturere samtalen, også når samtalen ellers går på norsk. Et eksempel på dette er når Sverre under en spasertur på chacraen viser oss noen gamle appelsintrær og vi spør om hva appelsinene ble brukt til.

– Bueno, jeg produserte mest olje, og det selger man mest til Italia.

Denne bruken av sí, no og bueno har vi sett ikke bare i Oberá, men også hos norsktalende som bor andre steder i Argentina.

For det tredje bruker arvespråkstalerne iblant spanske ord hvis de ikke husker det norske ordet i øyeblikket. Dette er ikke så overraskende, siden de bruker norsk mye mindre enn spansk i hverdagen.

Sverre forteller at han har vært i Norge tre ganger, sist i 2014. Han har snakket lite norsk etter denne reisen – blant unntakene er samtalene med oss.

Vel hjemme i Norge ser vi fram til å fordype oss i opptakene fra chacraen. Blant annet gleder vi oss til å undersøke i hvilken grad ikke bare spansk, men alle de tre skandinaviske språkene i Oberá har påvirket hverandre, og om det finnes systematiske, om enn subtile, utslag i grammatikken. Uansett hva vi finner, er vi glade for å ha fått oppleve Oberá – og den siste generasjonen som lærte skandinaviske språk fra barndommen.

Vil du vite mer?

Gunvor Flodell har skrevet mye om svensk i Misiones-provinsen. Artikkelen «Om immigrantsvenskan i Misiones, Argentina» fra 2012, i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 30(2), gir en oversikt og videre referanser. Jan Heegård Petersen og Karoline Kühl har gjort omfattende forskning på dansk i Argentina; se blant annet artikler i det danske tidsskriftet Mål og Mæle (1–3), 2018. Eeva Sippola skriver om finsk i Misiones i artikkelen «Spanish contact influence in a Finnish heritage community in Misiones, Argentina» fra 2022, i Nordic Journal of Linguistics (45).

Det finnes mange arbeider om norsk som arvepråk i Nord-Amerika. Tobindsverket The Norwegian Language in America (1953) av Einar Haugen er et tidlig og viktig bidrag. En nyere oversiktsartikkel av Janne Bondi Johannessen er denne fra 2018: «Factors of variation, maintenance and change in Scandinavian heritage languages», i International Journal of Bilingualism 22(4). Se også denne informasjonssiden om Corpus of American Nordic Speech (CANS).

Det er, som nevnt, foreløpig skrevet lite om norsk som arvespråk i Latin-Amerika, men det finnes flere arbeider om norsk utvandring til dette kontinentet. Steinar A. Sæther redigert boka Expectations Unfulfilled: Norwegian Migrants in Latin America, 1820-1940  (2016) – her finnes også referanser til tidligere forskning.

PS: I denne artikkelen har vi konsentrert oss om Oberá – men det finnes norske arvespråkstalere også andre steder i Argentina, særlig i og rundt hovedstaden Buenos Aires. Her er det mange spennende historier om både språk og mennesker – men det får vente til en annen gang!